Jakten på julestemningen.

Egentlig så har jeg avlyst jul… og ikke bare jul, men romjula og nyttår også. Det er ikke fordi jeg er prinsipielt imot hygge og god stemning, langt ifra. Men jeg er satt opp for operasjon noen dager før jula ringes inn og det er uaktuelt å utsette operasjonen til over nyttår. Derfor fikk jeg det travelt, for å rekke å gjøre alt jeg vanligvis har 24 dager på å få gjordt og ikke minst kjenne på et snev av julestemning. Så jeg pakket en svær koffert og tok avgårde med en god venninne.

Min venninne er glad i jul og sånn smitter. Hun starter å spille julemusikk når kalenderen sier november og bruker flere dager på å sette opp all julepynten, også i november. Huset hennes er en overflod av juleglede og jeg blir i godt humør hver gang jeg kommer inn døra der. Hun er glad i julemarked også, så det var det vi skulle til Gøteborg for å oppleve. Liseberg er Nordens største fornøyelsespark og hver vinter forvandles den til en magisk juleverden, fylt av lys og varme. For meg som hadde avlyst jula, tenkte jeg at det måtte være midt i blinken for litt stemning.

Hva er egentlig julestemning og hvor kommer den fra? Det har jeg tenkt mye på, nå som jula er avlyst. Flere jeg kjenner sukker og klager over mangel på stemning, og de færreste roper høyt at de gleder seg til juleforberedelser og feiringen. Mange snakker om alt stresset, men er ikke det frivillig? Når tidsklemma er stram i utgangspunktet, må man være med på så mye? Særlig dersom økonomien er stram, er det vanskelig å kjenne på det positive ved denne kjøpefesten jula har utviklet seg til å bli.

For butikkene har en tendens til å få oss til å tro at man kan kjøpe julestemning og dermed lykke. Hvert år starter det allerede i oktober og det kommer alltid noe nytt man bare MÅ ha. For meg spiller det ingen rolle, jeg tenker at alle må gjøre det som passer for dem. Enten man kjøper julegaver i januar eller løper lille julaften, så er det fritt frem. Men for meg personlig liker jeg ikke det kommersielle med jul og presset som skapes i samfunnet om å lage den perfekte julen. For hvem skal den være perfekt for, den som feirer eller fasaden utad? Pynter man for egen del eller fordi alle andre skal se det?

Jeg tror ikke at man kan kjøpe julestemning, den må vi nok lage sjøl. For meg er det minner og tradisjoner som skaper stemning, musikk og lukter som jeg forbinder med glede og trygghet. Det er å samle familie og venner for å hygge oss sammen, uten kleskode eller dyre presanger. Så ja, jeg vet at det blir jul, selv om jeg mest sannsynlig ligger med sterke smertestillende og ikke får med meg verken juleselskap, turer eller annet sosialt samvær. Men det kommer definitivt til å bli en fredelig jul, siden jeg ikke trenger å lage mat, gjøre husarbeid, handle eller sørge for god stemning i heimen. Aldri så galt at det ikke er godt for noe…