No ser eg atter slike fjell og dalar..

Dersom det er noe vi har lært gjennom pandemien, så er det at Norge er et fantastisk ferieland. Stengte grenser har ført til at vi har valfartet både nord og syd, øst og vest i eget land. Det har vært kø i Lofoten og på både Besseggen og Dronningstien, samt andre populære steder. Slik ble det, fordi friluftsliv har vært det eneste som var åpent, da alt annet stengte ned. Sosiale medier har flommet over av hengekøyer, toppturer og nydelige soloppganger, mens vi har utveksler tips til hvor man kan dra for å unngå folkemassen. Her skal du få et godt råd dersom en ny nedstenging blir aktuelt; Kvinnherad.

Det er nok av flotte fosser å stoppe ved når man kjører på Vestlandet…

Det var en sånn vakker sommerdag, med intens sol og irrgrønn natur.

Usikker på hvor det ligger, sier du? Velkommen i klubben, jeg måtte faktisk google navnet, fordi jeg har alltid trodd at Kvinnherad lå på Sørlandet. Det stemmer ikke, her snakker vi indrefileten av Vestlandet, med fjord og høyreiste fjell. Kommunen har flere perler som er verd et besøk, men siden jeg bare hadde en dag på meg, valgte jeg ut de mest kjente. Baroniet i Rosendal har lenge stått på ønskelista og turen inn til Bondhusvatnet virket nesten for vakker til å være sann. Legg til en kirke fra 1250 og en steinpark, så var planen for dagen fullkommen.

Baroniet er kjent for sin vakre rosehage, men det var for tidlig på året. Jeg brukte allikevel lang tid på å vandre rundt i renessansehagen, anlagt for 300 år siden.
Jeg stod med nesa trykket mot porten, men ingen slapp meg inn. Koronastengt..
I stedet for besøkte jeg grønnsak og urtehagen, hvor disse rabarbraene gjorde meg mildt sagt grønn av misunnelse.
Det var mye fint å se på og jeg gikk stort sett alene. Turist under korona var ofte en ensom affære, med mindre man gikk på de mest kjente turstiene.

Jeg ble ganske fascinert av historien, om Norges rikeste mann og den noble danske adelskvinnen, som giftet seg og bygde seg et slott her på bygda. Det var en spennende film som ble vist i besøkssenteret, best husker jeg stemmen til Herborg Kråkevik, som «las soga». Slottet stod ferdig i 1665 og i 1678 opphøyde den danske kongen slottet til baroni, som gjorde slekten adelig. Det er, og har vært, Norges eneste baroni og det var en lang gjennomgang av de ulike eierne. Jeg skulle gitt mye for en omvisning inne i slottet, her er ingenting forandret siden de siste eierne forlot det i 1927. Man kan få et innblikk i ulike epoker, siden de ulike rommene er preget av stilen gjennom 250 års historie.

Slik levde baronen og baronessen, kjente jeg var LITT misunnelig…
Det er et stort område som omkranser slottet og jeg sverget på at jeg skulle gå alle veier og stier minst en gang. Det var som å vandre i et postkort…
Særlig parkområdet var fantastisk, med de svære, skyggefulle trærne.

Men det var mer å se i Rosendal, her finnes som sagt Kvinnherad kirke. Det er egentlig ikke så mye å si om den; jeg kom, så, tok noen bilder og dro. Norske kirker står sjelden åpne, her er ikke døren høy og porten vid… Det er stengte dører og meg som desperat forsøker å rekke opp for å kikke inn vinduene. Kirken er en gammel steinkirke fra 1250 med plass til 400 personer. Jeg syntes egentlig det var litt romslig og lurte på hvorfor de bygget så stort. Vanskelig å forestille meg at Kvinnherad på 1200-tallet var det mest populære stedet å bo. Men hva vet jeg? Jeg besøkte også Steinparken og inntrykket derfra var egentlig «What the fuck????» Tanken med å lage parken må ha vært god, men jeg er usikker på om det ble slik de hadde tenkt. Eller kanskje den bare var i koronamodus, som så mye annet….

Døren var stengt og ikke rakk jeg opp til vinduene, så hvordan en langkirke fra 1200 tallet ser ut innvendig, kan jeg bare forestille meg.
Steinsenteret, som selvfølgelig var lukket og låst. Jeg ble faktisk litt usikker på om det var nedlagt eller bare sjelden åpent.
Jeg kunne gå inn å se på Vangssago, den var visstnok en del av Steinparken. Eller kanskje ikke?
Selve steinparken var noen grusveier på kryss og tvers, med steiner å se på. Det var satt opp informasjonsskilt og benker, stedet var flott, langs elv og fjell. Allikevel følte jeg meg litt snytt, savna åpne do og en kafe, samt andre mennesker.

Rosinen i Kvinnheradpølsa må sies å være turen inn til Bondhusvatnet. Her vandrer du sjelden alene, selv om jeg kom så seint på dagen at det verste rushet nok hadde gitt seg. Siden beina fremdeles bar preg av turen på Dronningstien, hadde jeg tatt med sykkel. Turen inn til brevatnet er kort og lett, sikkert litt derfor den er populær. Jeg hadde ikke fått med meg at den er kåret til topps på Instagram, sikkert fordi jeg ikke er på Instagram… Men for en tur og for en natur… Dersom man ikke her kjenner patriotisme og kjærlighet for gamle Noreg, så forstår jeg ingenting. Alle jeg møtte var salige i blikket og satt stille og nøt synet. For det turkise vannet, fjellene rundt og brearmen er fantastisk vakkert. Noen ganger har man sett et sted på bilde og blitt skuffet over at det ikke er like flott i virkeligheten. Her er det motsatt, det er finere enn det ser ut på bildene. Og turen kan gås hele året, med barnevogn og sykkel, eller uten. Så trenger du flere grunner for å ta en tur til Kvinnherad?? Man trenger slett ikke vente på en ny nedstenging eller annen krise…

Det er fin grusvei innover og med sykkel gikk turen som en drøm. Vegen ble laget rundt 1860, da det ble fraktet is fra breen ned til sjøen for å kjøle fisk.
Stort vakrere går det neppe an å få det… Her står man ved foten av Folgefonna Nasjonalpark og i bakgrunnen kan man se Bondhusbreen, som tidligere gikk helt ned til vannet.
Turen er beregnet å ta 2-4 timer tur/retur, sikkert alt etter hvor mye man nyter dagen. Det er ikke mulighet for å kjøpe noe, så mat og drikke må tas med. Jeg dro ikke hjem før alle andre var gått og til og med sola forsvant over fjellene.
De fleste stoppet ved vannet, men det er en flott tur å fortsette videre langs vannet.
Da kan man komme ganske langt opp mot breen.
Dessuten er det flott å se vannet fra en annen vinkel. NB: her er ikke mulig å sykle..

Jeg følte meg som huldra, til lyden av fossefall og utsikt over fjell og daler. Akkurat da var det slett ikke verst å være helt alene i fjellet…

Høstferie i Norges våteste by…

Det finnes utallige gode grunner for å dra til Bergen, men været er definitivt ikke en av dem. Jeg har lest at bergenserne skryter av at byen har mest nedbør i hele verden, men det stemmer ikke. Det er nemlig en by i India, ved navn Mawsynram, som har rekorden. Her faller 11.873 millimeter i året, eller 11,9 meter regn. Det er skikkelig mye og Bergen, med sine 1958 millimeter i året, blir rene solkysten i forhold. Men bergenserne er rare sånn, de holder på sitt, selv om byen offisielt er kåret til Norges våteste. Så vi pakket støvler, regntøy og paraply, mens vi forberedet oss på at himmelens sluser skulle åpne seg. Vi ble slett ikke skuffet….

Jeg hadde booket et rom på HI Bergen Hostel Montana, hvor jeg har bodd flere ganger og trives veldig godt. Kort vei til turløyper er et stort pluss.
Rommet hadde alt vi trengte, dvs køyseng, bossbøtte, stikkontakt og eget bad.
Stua hadde piano, til enkelte sin store glede. Jeg var ikke like glad, mest fordi han ikke kan spille. Men det la ingen demper på konsertprestasjonen…
Frokost var med i prisen, norsk bondekost med nybakte brød og brunost.

Jeg hadde lenge lovet han på 8 at vi skulle dra til Bergen for å gå i Akvariet. Det er litt for langt unna til å være en helgetur, men da det klaffet med høstferie og to timer avspasering på meg, så var vi klar. For han, som synes alt over 15 minutter er for langt å kjøre, gikk 5 timer som en lek. Det er tross alt Vestlandet, med 2 ferjeturer, godt utvalg i kiosken ombord og mye å oppleve underveis. Det var allikevel godt å komme frem og vi laget oss en enkel middag på felleskjøkkenet. Stemningen var internasjonal, med utallige språk som svirret i lufta og jeg som eldste og han på 8 som yngst i rommet…

Et godt tips når du parkerer i store parkeringshus med mange plan, ta bilde av stedet du setter bilen. Jeg har lært på den harde måten, at det kan spare deg for mye leting etter bilen, når du skal dra…
Det er alltid kjekt å hilse på de lokale duene i parken.
Det var fremdeles et snev av sommer enkelte steder.

Jeg var forberedt, med en liste over alt vi skulle rekke å oppleve i byen. Øverst stod selvfølgelig Akvariet, som er proppet med mye spennende for en naturintressert gutt. Siden regnet pøste ned og det var dyrere med buss biletter enn parkeringsavgift, kjørte vi ned og fant plass. Det var allikevel passe langt å gå, fordi Bergen er en veldig kjekk by å oppleve til fots.

Sightseeing kan være så mangt, for enkelte var det å leke overalt hvor det var lagt opp til det.
Utover Nordnes ligger gamle hus tett i tett, med bratte, trange smug. Jeg ville på oppdagelsesferd, men andre ville fortest mulig til Akvariet.

Langs turen fikk vi fin utsikt over sentrum.
Gatene legges fremdeles med brostein og vi stod lenge og så på noen arbeidere som hogget stein på gamlemåten. For en kunst å få rette kanter…
Rett opp forbi Akvariet ligger en veldig kjekk treningspark/lekeplass, som man absolutt bør få med seg når man er i området.

Akvariet i Bergen er en skattekiste, full av eksotiske dyr. Her finner du blant annet pingvin, sel, oter, krokodille, hai, fisker i alle varianter, slanger og øgler. For ikke å glemme edderkopper, som var litt vanskelig å få øye på. Gjennom dagen har de et tett program, med mating av dyr, trening av sjøløve og kino. Allikevel er parken ikke stor og det skal godt gjøres å tilbringe en hel dag der. Selv om det er både kafé og gavebutikk…..

Vi brukte mye tid på å leke at vi ble spist… Jeg av denne kraftkaren…
.. og han på 8 av den skumleste av de skumle…
Visste du at pingviner stort sett holder seg til samme partner hele livet?
Eller at oteren kan oppholde seg under vann i opptil 5 minutter? Alt vi lærte..
Det finnes en egen haitunnel, hvor man
virkelig kan studere livet i havet tett på.
Skikkelig tett på…

Jeg hadde som sagt lagt planer og Fløybanen var høyt opp på den lista. Uheldigvis hadde den akkurat stengt og skulle være stengt i lange tider fremover for oppussing. Så da gikk vi videre til neste punkt som jeg tenkte kunne fenge en førstereis 8 åring i Bergen: Fisketorget. Som nå ikke er et torg, men en hall med spiseplasser og salg av mye godt. Tenk varme fiskekaker, kremet fiskesuppe og nylaget sushi…. Gjett om jeg hadde gledet meg til å fråtse i fersk sjømat??!!

Turen tilbake til sentrum ble ikke like lang, med en ny otervenn under armen.
Jeg hadde gledet meg til en bedre lunsj.
Andre derimot, kunne styre sin begeistring.
Han syntes overhode ikke at denne så god ut å spise. Heller ikke noe annet som ble solgt over disk, med unntak av is. De solgte is, men da sa jeg nei, fordi is er ikke skikkelig lunsj.
Uansett hvilken restaurant eller kafé jeg foreslo, sa han » Nope». Men mat måtte vi ha, så da ble det han som fikk velge.

Det er mye å se og oppleve i byen, men det som var på min liste frista ikke alle. Ikke ville han på museum, heller ikke kirker. Gamlebyen med brygge og sjøhus var også uaktuelt og ikke liker han å gå i butikker. Det var med butikker var vi i det minste enige om. Han likte seg godt på hostellet, med nesa i den nye mobilen. Søndagen tilbrakte vi hele dagen på badeland og det er alltid en stor suksess. Da gjorde det liksom ingenting at regnet fortsatt kom i strie strømmer, vi var allikevel våte. Dessuten har vi allerede planlagt en ny Bergenstur når han er blitt 10 år, siden det var flere sklier på badelandet han ikke var gammel nok til å prøve. Alltid kjekt i Bergen…uansett vær.

Badelandet Vannkanten lå et stykke unna sentrum og her var kjøpesenter, spisesteder, bowling og mye annet kjekt.
Jeg hadde veldig lyst til å ta en tur med taubanen opp til Ulriken, mens andre sa «Nope». Sikkert like greit, det pøsregnet.
Ut å spise pizza var vi veldig enige om…
Vi kjørte tidlig hjem mandag og var veldig enige i at det hadde vært en veldig kjekk tur.