
Rett utforbi Stavanger ligger det en øy som heter Rennesøy. Hit trenger man ikke Ã¥ ta bÃ¥t, det gÃ¥r vei og to tunneler, sÃ¥ er man nesten i en annen verden. Øya kalles for «den grønne øya» og det er kanskje derfor mange drar hit for Ã¥ lete etter pÃ¥skeharen. Jeg har ihvertfall aldri opplevd sÃ¥ mange barnefamilier pÃ¥ tur, løpende over lyngheia pÃ¥ jakt etter pÃ¥skeharens gjemmesteder. Det kan være at landskapet er perfekt for harer, her er Ã¥pent og fritt, samt skog og vidder.




Turen jeg hadde lokket barn og barnebarn med pÃ¥, var bestigning av Rennesøyhodnet. Det var ikke mer enn 2,5 kilometer fra der vi parkerte og med bare 234 meter over havet, antok jeg at det skulle gÃ¥ greit. Det var strÃ¥lende vær, noe som kan være litt viktig her ute. Det er nemlig værhardt og forblÃ¥st, typisk kystlandskap. Turen var beskrevet som barnevennlige og lettgÃ¥tt, dessuten hadde jeg lokket med at det var her pÃ¥skeharen holdt hus….



Skikken med Ã¥ lete etter pÃ¥skeharen ute i naturen, har lange tradisjoner i vÃ¥r lille flokk. Det har alltid fungert bra, som en ekstra motivasjon til Ã¥ dra pÃ¥ tur, rundt pÃ¥sketider. Uten at det trengs Ã¥ røpe til enkelte pÃ¥ 8 Ã¥r, kan jeg innrømme at haren i vÃ¥r familie har et navn som begynner pÃ¥ far og slutter pÃ¥ mor. Men det la ingen demper pÃ¥ jakten….




Ulempen med Ã¥ ta pause FØR man har vært pÃ¥ toppen, er at motivasjonen til Ã¥ gÃ¥ videre er lav.. Veldig lav hos enkelte, siden egget var funnet og spist. Men jeg var fast bestemt og er veldig glad for at vi fortsatte, for det beste gjensto. Fra toppen av Rennesøyhodnet har man nemlig utsikt i alle himmelens retninger og man ser langt. Veldig langt… Det er kanskje grunnen til at det ble bygget en borg her under eldre jernalderen og at tyskerne tok omrÃ¥det i bruk under 2 verdenskrig.






Det ble en flott dag, i selskap med mange andre. Dette er som tidligere nevnt, et godt tilrettelagt omrÃ¥de med mange muligheter. Han pÃ¥ 8 var litt skuffet over at han ikke sÃ¥ pÃ¥skeharen, planen var nemlig Ã¥ fange den, slik at han kunne fÃ¥ gotteri i egget nÃ¥r han ville. Men jeg tror den haren løper langt og fritt, med et lykkelig smil om munnen, over lyngheia pÃ¥ Rennesøy…



