Fine, forblåste Kvitsøy.

Ferjen som tar deg til Kvitsøy går fra Mekjarvik. Den koster 58;- pr vei for voksen og sykkel går gratis.

Kvitsøy er ikke en øy, men består av 365 øyer, holmer og skjær. De ligger ytterst i Boknafjorden og det tar 35 minutter med ferje fra fastlandet. Kvitsøy er den minste kommunen i Norge og har ca 540 innbyggere. Det er ingen skog her ute og knapt nok trær. Det høyeste punktet er 25 m.o.h, så det sier seg nesten selv at her er det værhardt. Vinden tar godt og storhavet slår inn mot klippene på dager med dårlig vær. Ydstebøhavn i vest og Leiasundet i øst er to gamle og kjente fiskerihavner som ligger lunt til. Men det er jordbruk som er hovednæringen på øyriket nå, selv om fiske og oppdrett av hummer, kamskjell og laks er utbredt.

Det er bare de store hovedøyene som er bebodd, så det er god plass.

Rett etter ferjeleiet passerte jeg disse sjøbodene. Mitt inntrykk av Kvitsøy er at det er mange ferieboliger her og at stedet er litt øde utenom helg og sommersesong.

Ystebøhavn er det største tettstedet og muligens Kvitsøys navle. Det vil si at stedets eneste butikk ligger her….

Det beste måten å oppleve Kvitsøy på, er med sykkel. Du kan sykle hjemmefra, det går god sykkelsti helt ut til ferjekaien. Eller du kan gjøre som meg, ta sykkelen med på bilen og parkere på Mekjarvik. Det er en stor og gratis parkeringsplass hvor du kan la bilen stå til du er tilbake. Å sykle på øyene er fint for alle; det er korte avstander, lite bakker og ikke særlig mye trafikk. Jeg syklet de fleste steder hvor det var vei og forbausende mange veier endte i et gårdsrom eller på en brygge. Jeg hadde ikke med meg kart og fant ikke ut før neste dag at det var et kart på ferjekaien, utforbi hummer museet og i Leiasundet. Det går helt fint, med vann på alle kanter er det umulig å sykle seg vill og det ble litt sånn oppdagelsesferd. Jeg viste HVA jeg ville se, så var det bare å finne det…..

Jippi, endelig fikk eg meg et kart over Kvitsøy. Da hadde jeg allerede vært rundt overalt hvor det var vei…. Forresten, jeg var ikke på Kråkøy og Hestholmen, tar det neste gang….

Kvitsøy Fyr er et landemerke og kan sees fra store deler av øyene. Fyret ble bygget i 1829 og etter å blitt bygget på i 1859 rager toppen nå 45 meter over havet. Fyret er automatisert og fredet. Jeg var heldig og fikk sett fyret fra mange forskjellige vinkler, variert vær og i bruk om natten. Imponerende…. Like ved fyret står en modell av det første fyret som stod her. Det er et vippefyr, som var i bruk på 1700 tallet. Da brukte man brennende kull i en bålpanne som ble heist opp ca 6 meter over bakken.

Kvitsøy Fyr er imponerende, dessverre var det stengt og det er kun åpent om sommeren. Dersom du har lyst på omvisning, sjekk åpningstidene på forhånd.

Det originale vippefyret ble bygd av en danske som overlevde et skipsforlis rett utforbi Kvitsøy. Da han kjempet i bølgene, sverget han på at dersom han overlevde, skulle han bygge et fyr her. Det gjorde han og ble senere kalt «Von Fyren».

Fyret og vippefyret i morgensol og litt dis. Det var en steinkaldt morgen….

Like ved fyret ligger Kvitsøy Trafikksentral. Den er en av fem maritime sentraler langs norskekysten som blant annet overvåker skipstrafikken. Her ligger også Kvitsøy Losformidling som styrer losbåtene i Tananger og på Karmøy.

Kvitsøy Kirke ligger høyt og flott med utsikt over øyene og havet. Det er en gammel trekirke som antas å være påbegynt før 1591, men erklært ferdig i 1620. Den har vært endret, restaurert og påbygd mange ganger siden den tid. Her var jeg heller ikke inne, døren var lukket og låst. I følge kommunesiden består menigheten av ca 450 personer, noe som må være rekord med tanke på innbyggerantallet….. Kirken har en gammel døpefont og altertavle som nok hadde vært kjekk å se, men da må jeg nok få med meg en gudstjeneste først….

Mitt elektriske glis parkert utforbi Kvitsøy Kirke.

Kirken ligger høyt og luftig, noe formen på treet vitner om. Her blåser det godt…

Et annet «MÅ SE» sted på Kvitsøy er St. Clements kirkeruin. Det var dagens nedtur, ute på jordet med alle sauene var det en jordhaug. Selv med en flott informasjonstavle var det vanskelig å forestille seg at det engang var en kirke. Greit at her snakker vi om første halvdel av 1100 tallet, men ett par steiner burde ihvertfall stå igjen…. Litt skuffet, må innrømme det. Da var jeg mer fornøyd med steinkorset, som jeg fant etter en kort gåtur sammen med saueflokken. Steinkorset er nesten 4 meter høyt og imponerende. Det er usikkert når det ble reist, men muligens i vikingtiden sånn 800-1050 engang. Man vet heller ikke sikkert hvorfor det er reist, her er ingen graver. Men øyene har en lang og historisk viktig fortid. Her snakker vi om Olav den hellige og Erling Skjalgsson i år 1016 uten at jeg skal gå i detaljer..

Dette var altså kirkeruinen…. Klarte ikke helt å se det for meg….

Steinkorset derimot var et imponerende syn.

Og overalt gresset de berømte Kvitsøylammene og mødrene deres.

Det er flere tilrettelagte turstier på øyene og jeg anbefaler at du på forhånd går inn på kommunesiden til Kvitsøy og printer ut den fine brosjyren som ligger der. Det hadde ikke jeg gjort, så jeg virret litt rundt uten å helt finne frem. Særlig på noen av stedene hvor det var litt lite skilting og informasjon. Men jeg gikk turløypa fra Ydstebøhavn til Håland, hvor stien førte meg helt ut til de forrevne klippene ytterst mot havet. Det ble advart mot å gå lengre ut enn merkingen, særlig på dager med dårlig vær. Det var en flott tur som tok ca en time i rolig tempo.

Jeg parkerte sykkelen ved Trafikkstasjonen og startet å gå fra fyret. Turen gikk over beitemark i retning havet.

Det ligger flere bunkers i området, men dette tror jeg er en av de gamle kanonstillingene fra 2 verdenskrig. Stort sett sauer som holdt seg i dem nå.

Ute ved havet endret naturen seg og man møtte et landskap som var veldig vakkert, men spesielt. Viktig å følge merket løype… Lett morgentåke gav en trolsk stemning mellom steinene.

Det var satt opp endel av disse skiltene. Siden jeg ikke hadde noen informasjon, antok jeg at de blå øynene betydde utkikkspunkt og de røde advarte mot å gå lengre ut. Utrolig å se hvor langt inn man fant vrakrester, så havet slår virkelig innover land på stormfulle dager.

Mat og overnatting på Kvitsøy finnes, det er et maritimt senter hvor man kan leie en leilighet eller parkere bobilen. Alle vi andre kan ta med telt, det finnes to friluftsområder som er flott tilrettelagt med plen, grillhytte, toalett, vann og egen strand. Jeg valgte Grøningenstranden og hadde det fint der. Vinden blåste rett inn, så det var friskt. Ikke var det trangt om plassen heller. Når det gjelder mat, er det Coop butikken som er redningen. Jeg fant ingen kafeer eller andre butikker, men det er mulig at stedet blomstrer opp om sommeren. Men Coopen har alt du trenger.

Meget fornøyd med teltplassen på Grøningen.

På Kvitsøy spiser man fisk, så det ble fiskesuppe med fiskekaker til middag og makrell i tomat resten av måltidene.

Morgensveis i den friske vinden. Neste gang må jeg huske å pakke mer klær….

Jeg ble veldig begeistret for Kvitsøy og tar gjerne turen ut dit igjen. Gjerne på en dagstur, her er ikke større enn at man får sett det hele på en dag. Men jeg anbefaler å ta med telt og overnatte eller leie en leilighet for en hel helg/uke. Særlig dersom du liker å fiske… Jeg må jo tilbake for å se Hummermuseet, det var også stengt da jeg var her. For ikke å snakke om å komme hit en varm sommerdag for å bade og fange krabbe. Eller ta med kajakken…. Kvitsøy har mange muligheter og anbefales varmt.

Fine veier å sykle på med lite trafikk. Et lite lam levde farlig på feil side av gjerdet idet jeg speedet forbi.

På to hjul i Sandnes.

Bakeriet på Øvre Hana er siste sjanse til å bunkre opp niste før man begir seg ut i ødemarken.

Sykkelbyen Sandnes har mange fine og tilrettelagte sykkelløyper, men det kan være litt vanskelig å finne informasjon om dem. Det er mye sykkelstier og godt skiltet for å kunne finne veien, så egentlig er det bare å trø.Men jeg har en fin runde som jeg anbefaler til de som vil ha en fin tur, enten for trening eller kos. Jeg bruker den mye til begge deler. Du kan starte hvor som helst i løypa, siden du kommer tilbake til samme punkt når du har syklet rundt. Noen kommer med tog eller bil og velger derfor å starte på Ruten. Jeg starter alltid på Hana, av mer naturlige årsaker….. Ha med niste, drikke, lappesaker og ellers det du måtte trenge og sykle mot Sviland.

Auestad sletta er et kjent sted for alle som har syklet mye til Sviland. Har mange ganger måttet stå på sykkelen for å greie å trø i motvinden. Trenger ikke det med el-sykkel….

Plutselig var jeg inne på et anleggsområde… Den største utfordringen (synes jeg) med å sykle i Sandnes/Stavangerområdet er alt veiarbeidet.

Det går en veldig bra sykkelsti mellom Hana og Sviland og det er ikke trangt om plassen.

Sviland har hatt en massiv utbygging den senere tiden og er ikke lenger ei lita bygd. Men fortsatt er det bare kirke, skole, barnehage og treningssenter for innbyggerne.

Så dette er Svilands eneste butikk, med et noe begrenser utvalg. Som de dessuten var tomme for…. Godt eg hadde mat med….

Sviland kirke og landemerket Sygno eller Sygnå, alt etter hvor man kommer fra, på 214 m.o.h. Toppen er et kjekt turmål for store og små.

Etter man passerer Sviland, svinger man til høyre mot Rogaland Arboret. Sykkelstien tar slutt etter kort tid, men veien er lite trafikkert og forkjørsvei.

Jeg anbefaler å stoppe i Arboret, parkere sykkelen og rusle en tur. På store deler av området er det forbud å sykle og forbudet håndheves strengt. Ta gjerne matpausen her.

Blomstringen er allerede startet enkelte steder i Arboret. Fantastisk!

Kort tid etter Arboret svinger du til høyre igjen mot Vassvik. Nå går veien videre på grusvei. Legg merke til moderne skogbruk til venstre; kapp flatt….

På toppen av en kort og bratt bakke svinger du mot venstre, i retning Sentrum. Dersom du sykler rett frem, kommer du til Melshei. Det er en annen tur.

Det er god utsikt over området etter at du har passert gården. Enden av Bråsteivannet til høyre.

Det er et kjent vårtegn når sau og lam er ute på markene. Her beiter også kyr og noen ganger må man gå sikk sakk mellom dyrene. Ikke løypa for deg som har problemer med det.

Det fortsetter på grus med utsikt mot Bråsteinuten og E39. Man hører veien bedre enn man ser den…

Etter en kjekk nedoverbakke kommer man til Bråsteivannet. Her ligger en fin badeplass som er populær om sommeren. Helt alene idag…

Det er beine veien langs den gamle nedlagte E18 helt ned til Høyland Kirke.

Høyland Kirke er en fin gammel trekirke bygd i 1841 og verd å se nøyere på om du aldri har vært der. Det har eg….

Etter kirken svinger du til venstre ved Tronsholen Hagesenter og følger sykkelstien mot Ganddal.

Du kan velge om du sykler rundt hele vannet eller bare deler av det. Jeg liker turen rundt hele, fin grusvei og noen små bakker frisker alltid opp.

Når du kommer til broen med alle fuglene, krysser du veien i retning gatekjøkken. Gå under jernbanelinjen og sving til høyre. Da finner du grusveien gjennom Sandvedparken.

Sandvedparken er selve kremetappen på turen, et fantastisk sted med mange spennende steder å stoppe. Følg den til endes og du er ved gamle Sandnes jernbanestasjon og så og si i sentrum. Trø tilbake til der du startet fra….

Jeg hadde en flott tur, i verken sol eller regn. Det var endel vind, men hva gjør vel det med el-sykkel? Det var forresten første gang jeg syklet denne turen med el-sykkel og sjelden har jeg lagt så godt merke til naturen og utbyggingen som har skjedd både på Sviland, Bogafjell og Hove. For en utvikling, der hvor det før var skog og mark, er nå svære boligfelt. Spennende og litt uvant. Og jeg innrømmer gjerne at ikke alt er like fint… Men sånn er det og da er det bare å trø forbi… Samtidig er det rart hvor få mennesker som er ute å sykler i sykkelbyen. Mange går tur, men det virker som om tursykling ikke er så vanlig lengre. De fleste syklister jeg traff hadde kondomdress, høyt tempo og sikkert tre ganger dyrere sykkel enn bilen min. Jeg vil oppfordre alle til å begynne å sykle tur for turen sin skyld. Det er mange steder å trø til og det er veldig kjekt. Med eller uten el-sykkel.

Alsvik, fordi vi trenger ikke alltid reise så langt….

På vei inn til Alsvik passerer vi Kyllesvatnet, hvor det er fint å padle og bade om sommeren.

Det er kjekt med ferie, men mange ganger synes jeg at det er enda bedre med de små turene som man kan ta når man vil. Som en fredag etter jobb og barnehage. Heldigvis er barnebarnet alltid positiv til å dra på tur og aldri vanskelig når jeg ber ham pakke sekken. Til Alsvik er det under 10 minutter å kjøre og det inkludert en stopp på matbutikken for å kjøpe is og proviant.

Det var et skikkelig slit å sette opp telt i den sterke vinden, men endelig hadde vi et hjem borte fra hjemmet.

Forteltet ble raskt omgjort til kjøkken, oppholdsrom og garderobe mens enkelte koste seg med pølsebrød med Nugatti og rosiner…. Er man på tur, så er man på tur…..

Hjemmelagde pølsebrød med Nugatti og rosiner, servert på fresbee. Jeg tror man må være fem år for å fullt ut kunne nyte det…. Takke meg til kaviar eller ost.

Det er annerledes å være på telttur i motsetning til om vi bare hadde dratt ut for å gå en tur. Å være ute i naturen, vite at du ikke skal hjem på mange timer og at du har alt du trenger med deg for å ha det greit…. Det er fint. Som regel er det ikke trangt om plassen heller, de få som var på området samtidig med oss, var ikke lenge. Vi hadde god tid til å utforske, leke, ligge i teltet, spise, leke mer, gå tur og se på naturen.

Utsikten fra mitt geniale gjemmested da vi hadde gjemmeleken. Det ble litt oppbrukt på slutten….

Like ved teltplassen var det laget en veldig kjekk hinderløype. Der kunne enkelte bruke så mye tid han ville, uten at noen maste om at vi skulle gå videre.

Det finnes masse av steder hvor det er mulig å ligge i telt. Allemannsretten gir deg mulighet til å bruke friluftsområder hvor det ikke er dyrket mark, hele året, uavhengig av hvem som er grunneier. På Alsvik er det enkelte regler, som at man blant annet ikke kan ligge i telt mer enn 2 døgn på samme sted. Ellers er det ganske fritt frem mange steder. Sjekk både allemannsretten og friluftsloven dersom du ikke har campet før og er usikker på hva og hvor.

«Når villdyret våkner…» dvs høy stemning i teltet en fredagskveld….

Tenk hele dette store og flotte området bare for oss to….

Alsvik Natursenter er det godt tilrettelagt for friluftsliv. Det er både turløype for barnevogn og rullestol samt natursti og turløyper til flere topper i området. Det er et stort grillanlegg og en gapahuk som kan reserveres, men akkurat nå holder kommunen på med å oppgradere hele området. Det betyr at doene er stengt og man kan ikke reservere. Men som 5-åringen sa: «Hva gjør vel det når man har do bak hvert et tre???»

Finnes det noe bedre en tidlig morgen eller sen kveld, enn enn campingstol og mange trær å studere? Veldig beroligende….

Havregrøt til frokost gir kraft til armer og bein, samt salige smil på leppene…

Og legg ikke lista for høyt… Det var under fem minutter å gå fra bilen til der vi slo opp teltet. Det betyr at jeg ikke trenger å bruke mye tid på å planlegge hva jeg skal ta med, men kan ukritisk hive i bilen alt jeg tenker kan være kjekt å ha. Ball, leker, campingstol, bæreposer med mat, ekstra klær som bare lå i bilen…. Veldig greit å ha bilen nær teltet. Dessuten var jeg genial (syntes jeg selv), jeg lastet ned flere Pokemon episoder som enkelte ikke hadde sett, på mobilen før vi dro. Det gav meg kvalitetstid om morgenen, til å drikke kaffe og lese noe annet enn Karius og Baktus. Det var begge to veldig fornøyde med….

Sånn like eg å ha det om morgenen; fred å ro med kaffi og ei bok….

Turløypa vi ikke gadd å gå denne gang. Gadd heller ikke gå til noen av toppene i bakgrunnen. Egentlig gikk vi vel ingen lengre turer enn at vi kunne se enten bilen eller teltet 🙂

Så hva trenger man av utstyr? Man trenger et telt. Vi hadde et 23 år gammelt 2-3 mannstelt som veier mye. Men praktisk når man ikke skal bære langt. Har du ikke telt, finnes det utrolig mange som selger så og si ubrukte telt på Finn.no. Eller noen du kjenner har et telt de ikke bruker som du kan låne. Sovepose er kjekt å ha og et liggeunderlag. Jeg i min -18 grader Helsport Alta sov som sagt lite, mens han i Sparkjøp pose til 199,- snorksov….så rett utstyr kan være så mangt. Ekstra klær, mat og eventuelt kokeapparat dersom du vil ha varm mat eller drikke. Viktig å ha med ei bok, det finnes ikke noe kjekkere enn høytlesning med hodelykt i soveposen. Da har jeg nevnt det viktigste. Jeg har alltid med våtservietter; de er oppvaskmaskin, dopapir, vaskeklut, håndvask og anvendelige til det meste. Men sørg for å samle alt boss og ta det med deg hjem!! Lite kjekt å telte i andre sitt søppel….

Gapahuken hvor det også er mulig å overnatte.

Enkelte hadde det veldig travelt med å komme først til bilen…Eller var det bare at bagasjen var litt ujevnt fordelt???

Vi hadde en fin tur. Regnet kom akkurat da vi var på vei ned til bilen, skulle trodd det var planlagt… Jeg hadde en nokså søvnløs natt, mens enkelte andre snorksov i nærmere 12 timer. Og allikevel klagde over at jeg hadde vekket ham da jeg stod opp. Men sånn er teltliv; noen ganger sover man og andre ganger sover man ikke. Og det er helt greit. For det meste er helt greit på en sånn tur. Dessuten er det kort vei hjem og man kan dra tidlig hjem. Det føles allikevel ut som om man har vært borte i en uke….. Fantastisk….

Tur til Dalevatnet fra sjøsiden.

Dale er et godt utgangspunkt for mange forskjellige rundturer.

Dalevatnet er en skikkelig naturperle i Sandnes kommune og turen opp dit kan gås fra ulike startsted. Det mest vanlige er muligens Dale, hvor det er en kort tur på ca 30 minutter opp til vannet, men man kan gå fra Gramstad eller Riska også. Mange går opp til vannet for å bade på sommeren, men vannet var tidligere forbudt å bade i. Grunnen til det er at vannet ble demmet opp under første verdenskrig for å gi kraftstasjonen på Dale vann, samt å forsyne Dale psykiatriske sykehus med ferskvann. Sykehuset åpnet i 1913 og historieinteresserte kan få et spennende innblikk i det som den gang var et av landets største asyl. Bygningene står til forfall, selv om det er nok av planer og ideer for området. Men jeg kom for å gå på tur og tur ble det….

Fra den innerste parkeringsplassen følger man grusveien innover i skogen og ned mot sjøen.

Jeg fulgte løypen mot Lifjell gjennom skogen, alle løypene i området er godt merket og skiltet.

Etter kort tid kommer man ned til Dalestranden, eller Dalsvågen som stranden offisielt heter. Her er det fint å bade, særlig for små barn siden det er langgrunt. Fint for krabbefanging også…

Utsikt mot Sandnes og Dalsnuten i morgentåke.

Stien følger fjellsiden bortover med god utsikt utover sjøen og sivilisasjonen på andre side av fjorden.

Det er en tur hvor det er en fordel å være stø på beina eller, som meg, gå med staver. Selv om det skal sies at løypa er godt tilrettelagt.

Etter at man har tatt av fra løypa som følger sjøen, går man videre på Kort løype til Lifjell. Bratt og steinete, man bakken er ikke så lang….

Etter å ha gått langs myra, deler stien seg igjen. Gå rett fram dersom Dalevatnet er målet eller sving til venstre hvis du vil til Lifjell.

Fra toppen av bakken går det bratt nedover mot Dalevatnet. God utsikt, men det er viktigere å se hvor man setter beina.

Det er mange fine steder langs vannet å stoppe for en pause eller et bad.

Mange tar pausen i enden av vannet ved demningen, noe alle bålplassene vitner om. Ofte trangt om saligheten i helger med fint vær…

Etter en kjapp matpause, går veien videre nedover mot Dale og bilen. Her går noe av turen på gode skogsveier og resten på sti.

For de historieinteresserte kan man legge inn en omvei for å få med den gamle kraftstasjonen. Da går man ned her, men det gjorde ikke jeg. Been there, done that….

Lenger nede får man god utsikt til Dalsnuten og gården på Dale. Det er rolig i dalen nå, trist, men kanskje livet her vender tilbake med våren…

Turen kan være en 4-5 km lang og jeg brukte ca 2,5 time med pauser. Men det skal sies at det var en fin dag med mange gode steder å sitte i sola. Planen var egentlig å gå til Lifjell, men det ble litt for langt idag. Turen dit hadde vært en avstikker fra stien jeg gikk på og er en opp/ned samme vei. Det er godt at stiene og toppene ligger her hele tiden og det kommer alltids en annen dag å gå til Lifjell. Kanskje en dag det regner, når det frister lite å sitte i solen og drikke kaffe?

Lifjell fra avstand. Kanskje neste gang…

Tur til Egersunds nyeste turistattraksjon.

Klar for storinnrykk av turister, til og med Antibac på utedoene ved parkeringen…

Dette er en tur som er fin å få med seg dersom man allikevel er i Egersundsområdet av andre årsaker. Vi var på den årlige vennegjenghytteturen og da er det fast tradisjon å gå en tur, helst til et sted hvor ingen av oss har gått før. Turen vi valgte er kjent for noe helt annet enn turen og vi var litt skeptiske til markedsføringen. Det er ingen lang tur og kan egentlig godt tas som en «kjapt opp og kjapt tilbake» tur. Eller man kan ta med mat og nyte utsikten i området, noe vi gjorde. Turen starter på Sletteid, hvor det er en stor og (foreløbig) gratis parkeringsplass. Det er godt merket og skiltet overalt, slik at man kan ikke unngå å finne frem.

Mye god informasjon både før og under turen.

Vi startet med å gå på asfaltvei ca 400 meter, før man svinger mot høyre.

Turen fortsetter på grusvei oppover lia og vi stiger i terrenget ganske raskt.

Det var ikke mye som minnet om vår og det var en frisk vind ettersom vi kom høyere.

Etter ca 950 meter på grusvei dreier vi av og går til høyre innover i terreng.

Stien er godt merket med blått og tilrettelagt hvor det er nødvendig. Men det var flere steder hvor det var lagt snarveier utenom løypene, så det var noe nedtråkket innimellom.

Terrenget innover er lettgått og variert, slik at dette er en fin tur for barnefamilier. Bortsett fra hvordan du skal forklare små barn at vi er på vei til et FY-ord….

Eg tenker at det kunne nok liga gjerna hatt navnet Trollnasen, men det er usikkert om det hadde trukket like mange folk…..

Fryktelig festlig for en venninne gjeng på tur….

Vindkraft på alle hauger og jeg kan love at det var friskt da vi var der….

Alltid kjekt å få tips til ny turmat når man er på tur sammen med andre. Men seriøst….sushi…?!!

Det var en fin tur og vi møtte mye folk. Jeg er litt usikker på om turen noengang vil oppnå samme popularitet som Trolltunga eller Preikestolen, noe som muligens er målet for de som gav navn til fallos symbolet som turen fører til. Og i Egersund er det tydelig at all reklame, er god reklame. Vi hadde mange forslag til alternative navn, opptatt som vi var av å skåne sarte barneører og bedehusgangere for slik styggsnakk. Turen er ca 4,9 km lang og er beregnet til å ta omtrent 1,5 time tur/retur. Anbefales på tross av PR kåte egersundere og kombiner den gjerne med et besøk i Okka by. God reisning….eh…reising….

Dalanes største og nyeste turistattraksjon…. Noen i gruppen foreslo det mer pedagogisk riktige Trolltissen, så vi hadde en LANG diskusjon for og imot det….

Jolletur i Great Smoky Mountains.

Det er flere elver i nasjonalparken og mange muligheter til rafting, flyte på store gummiringer, kano, bading og fisking. I denne elven var det rafting som gjaldt, men jeg stod over…

Great Smoky Mountains er den mest besøkte nasjonalparken i Amerika og ligger fordelt mellom Tennessee og North Carolina. Den består av mye skog, fjell, daler og elver. Det høyeste punktet er Clingmans Dome på 2025 m.o.h, hvor det er mulig å kjøre nesten helt opp. Parken er veldig godt tilrettelagt for turister og det er mange av dem. I 2017 var det over 11,3 millioner mennesker som var på besøk og jeg var en av dem. Mange kommer for naturen og dyrelivet, andre for de mange ulike friluftsaktivitetene som finnes og noen for å besøke de historiske småbrukersamfunnene som er godt tilrettelagte utendørs museum. Jeg ville ha med meg det meste og kjørte parken på kryss og tvers i 4 dager.

Min base i Smokys, tidenes teltplass på Ela Camping. Det regnet da jeg kom og da mente eieren at jeg selvsagt måtte bo under tak. Det var som å sove på betong, men ellers en grei plass.

Det var mange fastboende på campingen og skolebussen kom hver morgen for å plukke opp barna. Lite turister da jeg var her og på 20 år var jeg den første fra Skandinavia.

Utsikten fra verandaen min. Det var visstnok en god fiskeelv, naboen stod der til alle døgnets tider. Men jeg så aldri at han fikk noe…

Jeg startet med å besøke Museum of the Cherokee Indian i Cherokee. Det var egentlig bare trist, selv om det var et spennende sted.

Bildet fra museet. Viser The trail of tears, tvangsflytting og en lang blodig historie.

Jeg fant en campingplass litt utforbi Cherokee. Det er mulig å campe i selve parken, men det krever tillatelse og må bestilles god tid på forhånd. Så organisert var jeg dessverre ikke, dessuten var teltplassene relativt enkle og noen var langt å gå til. Det hadde nok vært mulig å finne en mer idyllisk campingplass enn den jeg havnet på, men jeg likte meg god der jeg var. Tak over hodet, bokstavelig talt. Varme dusjer og hyggelige mennesker. Så startet jeg å utforske Great Smoky nasjonalpark.

Into the wild….. Alltid skeptisk når veien går fra asfalt til grus….

Det var litt tilfeldig at jeg dro til Cataloochee, jeg hadde kjørt feil og endte opp med å bare følge veien. Det ble en fantastisk dag, hvor jeg kjørte rundt på smale, svingete grusveier langt oppi fjellene. Jeg spurte jegere om veien, det eneste jeg traff i skogen var menn med våpen. Veien krysset mange små broer og jeg var glad jeg hadde en skikkelig bil som taklet bushen. Tilslutt kom jeg til en bortgjemt dal, snakk om å gå tilbake i tid….Det var små gårder, kirker og skole, hvor man kunne gå inn i bygningene for å se hvordan livet var for de som bodde her. Jeg fant ut at det bodde ca 1200 mennesker i dalen i 1910 og de levde hovedsaklig av jordbruk og jaktturister. Dalen var rik på dyreliv, jeg så elk, rev, ville kalkuner og mye ekorn. Men det var helst bjørn jeg var interessert i å se….

Det var mye tett skog jeg kjørte gjennom, dette var et av få utkikkspunkt den dagen.

Jeg kom tett på dette dyret. Det er en Elk og ifølge Google translate er det en elg. Men det er ikke en elg, så jeg vet ikke hva det heter på norsk….

En av de små gårdene i Cataloochee. Jeg var innom løer, bolighus, kirker, skole…utrolig hvordan de har levd så isolert.

Det var veldig idyllisk i sol og fint vær….

Det var et stort område med mye å se. Det var inn og ut av bilen hele tiden, hardt å være turist…. Tenkte flere ganger jeg skulle ha hatt en sykkel…..

Jeg tok turen opp til Clingmans Dome, det høyeste fjellet i parken. Det var ikke det mest fantastiske fjellturen jeg har hatt, sikkert fordi det knapt kan kalles en fjelltur. Det går bilvei nesten helt opp, med en svær parkeringsplass og en kombinert bygning med turistkontor og souvenirshop samt toaletter. Det var fullt av folk og det var tydelig at dette var et populært sted. Jeg gikk i kø ca 800 meterne til selve toppen, på en bratt asfaltert vei. Fantastisk utsikt, selv om det var overskyet. I klarvær skal det være mulig å se til syv stater fra utkikkstårnet. Det fikk ikke jeg….

Bestigning av Clingmans Dome, det høyeste fjell i Great Smokey Mountain og Tennessee. Og høyeste punkt på Appalachian Trail…. Hmmmm..

Utkikkstårnet på Clingmans Dome. Det var stengt for reparasjon, slik at jeg kom ikke opp dit.

Høsten er en populær tid å besøke nasjonalparken, når alle løvtrærne gløder i farger av rødt, gull og oransje. Jeg var noen uker for tidlig, trærne var såvidt begynt å skifte farge.

Det er mange forskjellige turer man kan gå i parken. Jeg gikk ikke de lengste eller tyngste, men Oconaluftee River Trail ble nesten litt for kort. Her fulgte jeg elven på en god grusvei sammen med andre turister, joggere, hunder med eiere og mange andre. Det var et fint sted, men jeg følte meg litt malplassert med tursekk og fornuftige fjellsko. Turen gikk inn til Cherokee og noen grelle turistfeller langs veien. Her fantes både kasino og fornøyelsesparker, ikke helt noe for meg. Da jeg kom tilbake til startstedet tok jeg heller en runde på museumsområdet. Men det var en varm dag, så det ble nesten for varmt å være turist….

Det går en fin liten tur fra besøksenteret Oconaluftee langs elven og inn til Cherokee.

Nydelig sted å gå tur og det var godt å komme litt vekk fra besøksenteret hvor det var veldig folksomt.

Etterpå var det mye å se i Mountain Farm Museum, som var en samling av gamle bygninger, redskaper og utstillinger som lå ved senteret. Jeg lærte å tørke epler, blant mye annet….

Jeg følte meg hjemme her, blant gamle gårdsredskap og skigarder…..

Ikke så langt fra campingen hvor jeg bodde, lå det et turområde som var kjent for alle fossene sine. Jeg måtte bare dra opp dit for å se om det stemmer at alt er mye større i USA…. Det kan jeg avkrefte når det gjelder disse fossene, hjemme hadde de ikke engang blitt kalt foss. Men stedet var vakkert og en fin plass å tilbringe en lørdagskveld. Jeg ruslet rundt på de forskjellige stiene; med navn som Juney Whank Falls og Indian Creek Loop var det en fornøyelse å fantasere om hvor navnet kommer fra. Mange drar til Deep Creek for å tube; dvs flyte nedover elven på svære baderinger. Det var til tider fullt i elven, men underholdende å se på.

Jeg dro opp til et område som var kjent for alle fossene sine, Deep Creek. De fleste turområdene er veldig godt tilrettelagt med stier, merking og informasjonstavler.

Litt usikker på om dette hadde blitt kalt en foss i Norge, men men…. Det var et vakkert sted med løyper i varierende lengde mellom fossene.

Jeg MÅTTE bare prøve en skikkelig amerikansk frokost med pannekaker og bacon. Det var kraftig kost for meg, som stort sett hadde havregrøt og frukt hver morgen.

Morgenstemning på vei ut av Cherokee. På slettene gresset både elk og ville kalkuner, samt noen andre dyr jeg ikke kjente igjen.

Det var nydelig morgenstemning da jeg kjørte fjellveien mellom Cherokee og Gatlinsburg.

Jeg hadde en hel dag i Cades Cove, som jeg vil tippe er det mest besøkte stedet i Great Smoky Mountains. Ihvertfall den dagen jeg var her…. Det er en vid dal omgitt av grønnkledde fjell og man kjører en runde på en enveiskjørt vei. Det er mange steder å stoppe, men tildels trangt å parkere. Her besøker man også de gamle gårdene, kirkene, skole og mølle. Det sies også å være det stedet hvor man har størst sjanse for å se ville dyr. Jeg fikk se bjørn, tre stykker. Men det var helt tilfeldig. Jeg stod i bilkø og forstod ikke helt hvorfor alle hadde stoppet, før jeg fikk se bjørnene krysse veien. Det var veldig stas… Ellers var det en slitsom dag med alle folkene og all kjøringen, selv om stedet var nydelig.

Dalen er en opplevelse med ca 80 historiske bygninger, men vær forberedt på å kjøre i kø….

Det ble en dag med mye kjøring og inn/ut av bilen for å se alt som var berømt.

Jeg fikk sett tre bjørner, men kom ikke nær nok til at jeg fikk tatt et skikkelig bilde. Dessuten satt jeg i kø i bilen….

Jeg tok en snarvei gjennom dalen for å slippe å kjøre i kø, men det funket ikke.

Det er naturen som gjør mest inntrykk når man drar rundt i nasjonalparken. Kombinasjonen av frodig grønt, disig blått og den fine temperaturen var fantastisk.

Great Smoky Mountains sett fra fjellveien på vei mot Lock Tower.

Dette var mitt første besøk i en amerikansk nasjonalpark og jeg ble veldig begeistret. Parken var godt tilrettelagt med besøksenter i utkanten hvor man kunne få mye informasjon om hva man kunne se og hvor man kunne dra. Jeg opplevde at det var enkelte forskjeller fra nasjonalparker hjemme, slik som strengere regler på å campe og hvor man kunne gå. Dessuten var det ikke lov til å ha med seg hund ut på stiene; blant annet for å skåne de ville dyrene, unngå støy og skjerme de som var redde for hunder. Det opplevde jeg som snodig. Men ellers syntes jeg det var et makeløst sted…

Endelig kjørte jeg en bil som matchet solbrillene. Image er viktig når man er på roadtrip, HA-HA….

Fra Øvre Hetland til Vårlivarden.

Det er et godt kart over området på parkeringsplassen. Det er en relativt stor og gratis parkeringsplass i starten av grusvei, men det var kamp om plassene da jeg dro. Full på fine dager.

Vårlivarden er en gammel klassiker blant turene i Sandnes og området utvides stadig med nye løyper. Toppen er den høyeste mellom Lutsivassdraget og Høgsfjorden med sine 387 m.o.h. og som sagt er det flere måter å komme seg opp til topps. Jeg er mest glad i å gå fra Øvre Hetland, gjennom hyttefeltet og slakt oppover til man møter stien fra Myrland. Så går det ganske bratt oppover langs skråningen til man står oppe ved varden. Så går jeg bratt ned på «baksiden», forbi jordene til Vårli gård, oppover til jeg møter stien tilbake til Øvre Hetland. Løypen er godt skiltet og merket, men enkelte steder er det veldig bratt og steinete.

Turen starter på god grusvei inn gjennom hyttefeltet.

Man passerer flere små bunnfrosne vann innover og foreløbig er det lite som minner om vår…

Frost gjør at det er godt å gå der hvor det vanligvis er veldig sølete men is gjør at det er vanskelig å holde seg på beina. Alltid e de någe….

Jeg hadde stien, skogen og morgensola helt for meg selv.

Når man møter stien fra Myrland, åpner landskapet seg opp og man får en fin utsikt med seg videre.

Vårlivarden og Myrland samt dalstrøka innafor…..

Det var strålende påskesol og ingen vind da jeg nærmet meg toppen.

Då kan eg skryte av at eg har hatt snø onna beinå eg åg i påsken… 🙂

Endelig oppe… og kan nyte utsikt og litt vann.

Fjell, fjell og fjell i alle retninger…. Så mange fjell, så lite tid….

Vårlivarden sett fra «baksiden» på vei nedover.

Det går bratt nedover og jeg synes nesten det er verre å gå ned enn opp.

Man kommer inn i skog igjen litt lengre nede, det er en fordel, da har man noen greiner å henge i….

Nok en gang; nedturen er steinete og BRATT.

Etter å ha overlevd nedturen (datt bare en gang..) får man en fin tur i utkanten av eiendommen Vårli.

Jeg fant et fint lunsj tre hvor det var varmt å sitte i solen.

Det kjekkeste med tur i påsken er at matboksen blir mer spennende av alle middagsrestene… Kalkun med agurk, druer, ananas og fetaost….

Etter mat var det kort vei opp til der hvor stien deler seg og jeg tok samme veien tilbake til Øvre Hetland.

Jeg startet turen tidlig og møtte ingen før jeg kom til toppen. Det er mange som velger å gå fra Myrland og bratt opp, slik at jeg traff mange da jeg var på vei nedover. Turen er populær både hos unge og eldre, to og firbeinte. Den er ikke tyngre enn at de fleste klarer å komme seg til toppen, selv om jeg har blitt beskyldt for drapsforsøk da jeg dro en utrent ungdom med meg fra Myrland og opp. Heldigvis for meg var toppen skjult av tåke, slik at han ikke var klar over hvor langt det EGENTLIG var opp. Men opp kom han… På en dag som idag er turen en fantastisk opplevelse med en imponerende utsikt over Ryfylke og Stavanger med omegn. Selv om våren virker langt unna…..