Aldri mer telttur til Florida!

For ikke så lenge siden var jeg på ferie og ferie er alltid kjekt. Men akkurat denne turen har jeg måttet bruke litt tid på å fordøye, retter sagt kjøle meg ned og få litt på avstand. Mest fordi forventninger og virkelighet har en tendens til å ikke alltid stemme ihop når jeg er ute og joller. Jeg hadde sett for meg hvordan jeg ville det skulle bli, men Florida overrasket… Det finnes et uttrykk som heter at av erfaring blir man klok, men det er jeg ikke enig i…. Isåfall burde jeg snart ha lært at det KAN være en fordel å undersøke lokale forhold FØR man drar på tur…

Det er mange statesparks som er fantastisk plassert langs kysten. Endel har teltplass, slik som Little Talbot Island State Park hvor jeg campet. Meg og firfislene….

Egentlig skulle jeg ikke til Florida i hele tatt. Jeg hadde bestilt flybillett til sør Tyskland for å gå 26 mil gjennom Schwarzwald. Lettvektstelt var kjøpt og jeg hadde trent på å bære sekk hele våren. Men da avreise nærmet seg, kjente jeg at det frista ikke engang LITT med lange dagsmarsjer med tung sekk i regnvær. Værmeldingen for ukene fremover var nedslående; mer regn og temperaturer ned mot frost på nettene. Det var liksom ikke DET jeg ville bruke ferien på… Jeg drømte om sol, varme, bading og å spise masse is. Inspirert av en kollega, som hadde vært i Florida i påsken og skrøt veldig av sol og strand, endret jeg flybilletter og byttet ut ullundertøy med bikini. Hos meg er det sjelden langt mellom tanke og handling….

Hello my friend, ude å padle? Jeg hadde flere turer ut i sumpen i kajakk, heldigvis traff jeg ingen krokodiller. De så jeg kun i inngjerdet område.
Florida er stedet for alle som er glad i vann. Her er gode muligheter for å padle, snorkle, bade, surfe og ikke minst studere en natur veldig annerledes enn hjemme.

Bare så det er sagt; Florida er et fantastisk sted. Det er den sørligste staten i USA og den eneste med et tropisk klima. Det visste jeg ikke før jeg dro, jeg trodde Florida hadde et behagelig, passe varmt klima hele året. Derfor var planen telt og leiebil samt «veien blir til mens man går (kjører)» holdning… Jeg hadde ingen planer om å se Disney World, Miami Beach, Seaworld eller noen av toppattraksjonene som horder av turister strømmer dit for å se. Jeg ville finne mitt eget Florida, med naturopplevelser og aktivitet i fokus. Oh yeah; sykling, padling og lange turer til fots var planen jeg la.

Hvit strand og blått hav så langt øyet kan se var drømmen og jammen ble det sånn…. Nesten like varmt i vannet som på land….

Men Florida var varmt, VELDIG VARMT. Det var faktisk mye varmere enn normalt, siden en hetebølge hadde ligget over området i mange uker. Ikke hadde det regnet på lange tider heller, alltid positivt å tenke på når man skal telte….Det var flere dager med temperaturer opp mot +40 og høy luftfuktighet. Det var ihvertfall det jeg regnet meg frem til da jeg strevde med å regne om Fahrenheit til celsius. Jeg hadde gledet meg til varmen, men dette var for drøyt for meg. Når man på toppen av alt allikevel insisterer på lange gå og sykkelturer på de varmeste dagene, var det jammen ikke enkelt å holde seg passe temperert. Jeg svettet og jeg peste…og burde selvsagt tatt hintet når ingen andre enn meg var ute langs veiene på sykkel…

I Florida sykler man ikke med hjelm, men med stråhatt og skikkelige solbriller.
Og man sykler på en coastal bike, som er en enkel sykkel uten gear, med sete bredt som en flytebrygge og kun bakbremse. Og helst med kurv foran….

Heteslag er en skummel ting… Når det blir så varmt at kroppen ikke lengre greier å regulere varmen, blir man overopphetet. Jeg skal ikke gå i detaljer, men det er farlig og starter med svimmelhet, hodepine og kvalme. Jeg hadde flere dagsturer, hvor jeg var så utmattet og uvel da jeg endelig kom tilbake til teltet, at det nok ikke var helt forsvarlig. Da angret jeg på at jeg hadde tatt med telt og ikke lå på motell med aircondition og kjøleskap. For er det varmt ute, er det enda varmere i teltet, selv i skyggen. Om nettene lå jeg våken og vrei meg i sand og svette. For det føltes ikke som om temperaturen sank noe særlig….

Jeg hadde en fantastisk tur på rett over 10 km ved Little Talbot Island. Løypen gikk delvis på stranden, hvor jeg fant flere skilpaddereir og så spor etter slanger og skorpioner. Tilbaketuren gikk gjennom regnskog, med lianer og gedigne mygg.
Neste dag var det en dagstur på sykkel til Kingsley Plantation, hvor jeg fikk et innblikk i slavehandelen og livet som slave. En heller trist opplevelse….

Tilslutt gav jeg opp og booket et motell for resten av ferien. Det var som å bo i et kjølelager og jeg nøt både king size seng og eget toalett. For en luksus… Jeg kuttet ut lange turer både til sykkel og til fots, til fordel for kajakk og andre vannaktiviteter. Og jeg drakk på litervis med brus, saft, melk og alt annet enn vann…. For i et desperat forsøk på å holde væskebalansen under kontroll under mine mange turer tidligere i ferien, hadde jeg drukket litervis med vann fra springen. Og det smakte IKKE som friskt, norsk fjellvann…mer som en blanding av klor og kloakk… Men ute langs kysten er det langt til nærmeste butikk, slik at all proviant måtte tas med. Og i heten, uten kjølemuligheter til oppbevaring, med maur og insekter overalt… Campinglivets gleder i tropene blir enkle, meget enkle….

Det mest spennende jeg gjorde, var å snorkle med sjøkuene…..
En sjøku, eller manateer som de også kalles, er et stort hav-pattedyr. De spiser kun vegetarmat og de vi besøkte gresset på havbunnen ved Three Sisters Springs, like ved Crystal River. En stor opplevelse å svømme tett på disse digre, klumpete dyrene.

Jeg drar gjerne tilbake til Florida en annen gang, men aldri mer på telttur. Og neste gang jeg planlegger en utenlands telttur, skal jeg sjekke klimaet FØR jeg drar. Dessuten skal jeg sjekke andre ting som kan være lurt å sjekke. Jeg fant for eksempel ut at det finnes mange ulike giftige slanger og edderkopper i Florida, samt krokodillene…. Men jeg så ikke noe til dem, så der var jeg jo heldig… Dessuten har jeg lært at å legge opp til lange sykkel og gåturer, når solen står på det varmeste i et land med tropisk klima, er ikke så smart. Men det gikk heldigvis bra, så alt i alt var det en vidunderlig ferie i «the sunny state».

Padletur på egen hånd innover sumpen var en spennende opplevelse. Det mest skremmende jeg så, var en svær skilpadde samt utallige fugler jeg ikke har sett før.

Balsam for mitt indre barn.


Noen ganger blir jeg skikkelig, skikkelig lei av å være voksen. Det er ikke engang LITT kjekt å ha bil, fast jobb, hus og penger til å kjøpe det jeg har lyst på. Hodet blir altfor opptatt med å tenke på alt jeg MÅ eller BØR gjøre, istedenfor å gjøre alt jeg har LYST til å gjøre. Jeg spiser knekkebrød og gulerøtter istedenfor is og boller til frokost, fordi jeg vet at det er bra for meg. Hagen lukes og plenen klippes, selv om jeg mye heller ville ha tatt en tur på stranda med en god bok. Jeg legger meg på et fornuftig tidspunkt og sier nei til en tur på byen, siden «i min alder er nattesøvnen viktig, for man skal tross alt fungere neste dag…..» Da er det på tide med en tur til DANMARK, for å finne tilbake til sitt indre barn….

Tur-selskapet er svært viktig når man drar avsted for å pleie sitt indre barn.

Vårt lille naboland i sør har en eim av frityr og belgiske vafler som møter deg allerede når du kjører av ferjen i Hirtshals. Eller hvor man ellers kjører av ferjen. Her er alt en barnslig sjel måtte begjære; flust av fornøyelsesparker, dyreparker, milevis med strender, koselige bondegårder og mindre regn (stort sett) enn hjemme. Her strømmer barnefamilier til fra alle kanter og ingen steder er det mer tilrettelagt for å glede barn enn i Danmark. Landet bugner av is og pølser, så det var ikke rart at vi valgte å legge årets «guttetur» hit. Vi; tre generasjoner med livsnytere, klar for å meske oss i fire dager. Slik gikk det:

Dette var is for meg, en Saltum spesial. Den bestod av tre valgfrie kuler i kjeks, skumbolle med eller uten kokos, rosa guff (som jeg enda ikke vet helt hva var, smakte barnslig søt tyggi) og softis på toppen. Et helt måltid i seg selv….selv om det ikke ble is til frokost, lunsj og middag.
I Danmark fikk jeg lov til å kombinere to av de tingene jeg liker best: kjøre bil og strand. Mitt indre barn frydet seg av å gjøre noe jeg innerst inne oppfattet som ulovlig, nemlig å kjøre bil på stranden. Jærstrendene er fredet og det ville vært strengt forbudt å råne rundt med vraket mitt der. Der kan man ikke engang sykle…. Derfor frydet jeg meg desto mer over dette: høy musikk og humpe frem og tilbake langs havet.


Vi brukte en hel dag i fornøyelsespark. Min barnslige sjel frydet seg over tømmerrenna, karuseller, berg-og-dal bane samt høye hyl både fra meg selv og andre.
Det var morgenbad og kveldsbad og midt på dagen bad. Campingplassen vi bodde på, lå nær havet og når man attpåtil kunne kjøre helt ned til vannet… Svømmebasseng nær hytta var det også. Lille Annbjørg badet og badet og badet….

Spiste vi noe fornuftig? Tja, definer fornuftig….
Vi fant en skulptur park i Blokhus, hvor både store og små barn koste seg med å leve ut endel fantasier. Det var lagt opp til både lek og utforsking blant statuer i sand, tre, metall, leire og andre materialer.
Oppdagelsesferd på sykkel er en fin måte å komme seg rundt på. Vi syklet fra campingen, hvor vi leide sykler, og inn til Blokhus. Så var det strand og bading på turen hjem. Danmark er sykkelvennlig og godt tilrettelagt for alle som vil ut å trø.
Vi tok en tidsreise tilbake til middelalderen ved Voergaard Slot. Her kunne man lukte, høre, smake, ta på, leke, handle og danse- opplevelser for alle sanser som brosjyren fortalte oss på forhånd. Ikke like stas for alle, men mitt indre barn frydet seg….
Mer skal ikke til for at jeg har en hyggelig dag……
Jeg blir alltid som et lite barn ute i naturen, særlig i når himmelen er høy og havet stort.

Jeg har lest en artikkel engang i et ukeblad om hvor viktig det var å pleie sitt indre barn. Detaljene gikk meg hus forbi, men jeg likte tanken på at inni meg bor fremdeles den lille jenta som sprang bekymringsløst rundt og lekte. Så når livet er mye kav og strev, tror jeg det er bra å melde seg ut av voksenlivet og slippe den barnslige siden frem. For livet er til for å leves, nytes og oppleves. Det er godt for både kropp, sinn og sjel. Men for min del holdt det med fire dager før jeg savnet knekkebrød og gulerøtter, jobb og faste rutiner. For jammen er det slitsom å være som et barn igjen….

For meg er barndommens lykke å vandre barbeint i blomstereng en sommerdag, ligge i gresset og telle bomullsdotter på himmelen og kanskje tygge på et strå… NYT SOMMEREN!

Kunsten å telle ekorn.

En fantastisk teltplass med mye å gjøre.

Det beste med å ha ferie er at man trenger ikke å gjøre noen ting. Lange, late dager som er fylt av tid og tiden disponeres helt fritt. Ingen travle dager på jobb og ingen steder jeg må være. Ikke trenger jeg rydde, støvsuge eller vaske klær. Mat kan spises rett ut av boksen og søvn spiller ingen rolle, enten den kommer eller ikke..

Her er det liv og røre, men alle ekornene gjemte seg da jeg skulle ta bilder.

Best liker jeg å dra ut i naturen når jeg har ferie. Enkelt teltliv passer meg veldig godt, mest fordi det tar vekk alle de «MÅ GJØRE» som jeg ikke liker når jeg har ferie. Å ha hytte er akkurat som å ha hus, hardt arbeid fra man står opp til man legger seg. Det vet jeg, fordi jeg kjenner mange som har hytte. De har alltid noen nye prosjekter på gang; det er snekring og maling dagen lang. Og det kaller de ferie??

En stol, kaffi og fin utsikt = mange timer med god underholdning.

Særlig godt liker jeg å telte i skogen. Det spiller ingen rolle hvor skogen er eller om det er løvtrær, gran, furu (samt de andre tresorter jeg ikke kan navnet på). Skogen er et eget univers av grønt og det er aldri kjedelig å campe der. Faktisk er det mye å oppleve og mest får man med seg når man sitter helt i ro. Det er lyder og lukter, ja, egentlig er det liv overalt. Dessuten liker jeg trær, de er alltid fulle av bevegelse. Det er fugler som synger og skvadrer, insekter som kryper og flagrer, blader i ulike størrelser og fasonger og ikke minst er det ekorn….

Om natten sover ekornene, men det gjør ikke alltid jeg… Særlig ikke når det er varmt og det frister med et nattbad…

Ekorn er en søt liten gnager som bor i skogen. De lever av nøtter og annet de finner, så jeg vet at de er ingen trussel for mennesker. Det er altså trygt å studere dem på nært hold, for de er veldig nysgjerrige og liker å komme tett på. Jeg blir aldri lei av å telle ekorn og se hvordan de bruker tiden sin. Vi har mye å lære av dem når det gjelder tidsfordriv….

Hvis man blir lei av å sitte ved teltet å telle ekorn, kan man leie en kajakk å padle rundt å telle ekorn.

Ekorn er sosiale dyr og de liker å leke. De trener mye, kamuflert som lek. De hopper fra gren til gren og det er god spensttrening. Så ekorn er spenstige og slanke. De har nok god kondis også, med all den løpingen etter hverandre. Og ikke har jeg sett at de stopper fordi de er for andpustne til å fortsette. Dessuten er de fabelaktige til å klatre… Høyt opp i tretoppene fyker de rundt og absolutt ingen datt ned heller. Helt utrolig….

Min egen private strand, hvor jeg aldri så ekorn. De liker altså ikke vann.

Det beste med å telle ekorn er at det er utrolig avslappende. Ifølge Fitbit klokken har jeg knapt puls, etter noen timer i stolen med ekorn telling. Det er sånn det skal være når man har ferie. Hadde jeg prøvd å telle slanger eller farlige rovdyr, som bjørn eller puma (ja, faktisk finnes det her i denne skogen…) tviler jeg på at jeg hadde blitt like rolig. Men ekorn; med de små hendene, søte ørene og store halene, Snipp og Snapp i levende live… Jeg kjenner jeg blir glad bare av å tenke på dem. Og for ikke å snakke om de koselige lydene de lager…

Feriemodus, med kun bading og ekorntelling på timeplanen… Life is good ❤️

Så finn deg en skog, sett opp leir og start å telle. Jeg garanterer at du raskt oppdager gleden med ekorn, så det er en fordel å finne en skog med mye ekorn. Mitt favoittsted for ekorntelling er Mistletoe Statespark i Georgia, USA. Her har jeg vært før og kommer nok tilbake. Her har jeg kommet opp i 2413 ekorn, men det er mulig at noen er blitt telt flere ganger. Men kem bryr seg, det er tross alt ferie….

Å ligge i teltet å se på solnedgangen er en annen favorittsysle når det ikke er tv eller WiFi. Og sånn går nå dagane….

På to hjul rundt Amsterdam.

Det er to ting Amsterdam er verdensberømte for: sin liberale holdning til hasj og Red Light District. Det var vel de to eneste tingene jeg var fast bestemt på å unngå, da jeg satte meg på flyet for en langhelg i påsken. På jobb ser jeg nok av skadevirkningene ved hasj og Red Light District besøke jeg tidlig på 90 tallet, da jeg bodde i Amsterdam med min daværende kjæreste. Enkelte ting forandrer seg ikke…likte det ikke da, sikkert enda mindre nå.

Tidlig morgentur langs kanalen.

Målet mitt var enkelt: å leie en sykkel i 4 dager og å rekke over så mye som mulig av Amsterdam og området rundt. I mange år har det vært en drøm for meg å se tulipanåkrene blomstre. April og mai er høysesong for blomster og den travleste tiden å være turist i Nederland, blant millioner av andre turister.

Dette hadde jeg drømt om i mange år, på to hjul mellom tulipanåkrene i strålende sol.
Lykke er sykkel, vår, sol og flate veien.

Sykkel er den mest effektive måten å komme seg rundt i byen på og det er stor forskjell på sykkelkultur i Nederland og Norge. Her sykler absolutt ALLE; unge og gamle, damer og herrer, tykke og smale. Jeg har sett folk sykle i skjørt og kjoler, kort og lang. I dress og uten klær, kun Speedo. I burka og andre nasjonaldrakter. Det eneste de IKKE sykler med er hjelm…. De få man ser som bruker hjem, har som regel resten av utstyret i orden også. Alle vi andre nyter vind i krøllene og lever farlig.

Det kryr av sykler og sykkelparkeringer. Jeg lærte at 1 av 3 sykler blir aldri hentet, fordi eieren ikke husket hvor den ble parkert. Må være ulempen med fri hasj…..

Det er sikkert mange grunner til at sykkelen er de innfødtes favoritt fremkomstmiddel. Trange, enveis kanalgater og svindyr parkering kan ha noe å si, men jeg tror det er like mye de godt tilrettelagte sykkelstiene med egne lyskryss og skilt. Dessuten er jo landet flatt som en pannekake….så man trenger verken el-sykkel eller god kondis. Ikke trenger man egne sykkelklær eller å dusje når man kommer frem.

Det er mye bedre å være syklist enn bilist i Amsterdams trange gater.

Det er allikevel enkelte regler som kan være lurt å pugge før du skal våge deg ut i trafikken. For det første: Unngå trikkene. De kan ikke svinge unna og bruker lang tid på å stoppe. For det andre: følg lys og skilting, ikke sykle som enkelte av de innfødte. Sist, men ikke minst: gi signal med armene når du svinger og hold siden din! Her sykles det fort og fra mange kanter.

Jeg hadde mest lyst til å leie denne og ta den med hjem. Så kunne hundene eller han på 6 sittet oppi mens jeg trødde.

Jeg hadde en hel dag med «Jakten på tulipaner». Da syklet jeg til blomsterparken Keukenhof, hvor jeg fant både åkrene og 800 forskjellige typer tulipaner. Det var en fryd, både turen og blomstene. Turen er ca 8 mil tur/retur, men det er lettsyklet. Her var ingen oppoverbakker og ikke vind. Sykkelen hadde 7 gear, og med en typisk oppreist sittestilling samt bredt sete, var den største utfordring gnagsår i de edlere delene.

I motsetning til lengre sykkelturer hjemme, trenger man ikke smøre matpakke i Nederland. Det er kafer overalt og ikke hadde de påskestengt heller.

En annen fin sykkeltur nær sentrum, er Het Amsterdamse Bos. Det er en vakker skogspark, som ble anlagt på drenert mark i 1930 årene. Her finnes skoger og enger, sjøer og naturreservat. Man kan leie sykkel eller kano, spise pannekaker, se bisonokse eller geiter. Eller gjøre som meg, sykle rundt uten mål eller mening på de 48 km med sykkelsti, ligge i gresset og spise is.

Lykke på skogstur og to hjul.
Uendelig lange og flate sykkelstier helt for meg selv i Het Amsterdamse Bos.

Men mest har jeg syklet i bygatene, mellom kanaler og gamle bygninger. Jeg har opplevd marked med ost, tresko og blomster i alle varianter. Det har blitt mange stopp for å spise pannekaker, for det tror jeg er nasjonalretten her. Jeg har gynget på kanalene i båt og stått i kø for museum og severdigheter. Og jeg har virkelig følt meg hjemme, syklende og passe bakoverlent, som en ekte innfødt. Uten hasj og Red Light District….

En båttur på kanalene er en fin måte å hvile beina og baken fra sykkelen.
Blomstermarkedet på kanalen er en opplevelse for alle som er glad i blomster.

Keukenhof ???

Dette er stedet for deg som er glad i blomster. For deg som synes at våren er det beste som finnes og som livner til når det spirer og gror i hage og naturen. Deg som får energi av fargene og lyset, mens du undrer deg over at en liten, brun og inntørket knoll kan forandre seg til en strålende blomst. Til deg som snakker blomstenes språk av skjønnhet.

Glede på en stilk…
Skikkelig flowerpower…..

Keukenhof blomsterpark ligger ved den nederlandske byen Lisse, ca 4 mil fra Amsterdam. Det sies at det er den vakreste vårhagen i verden og det er et stort område å rekke over. Her finnes over 7 millioner løkplanter som skal blomstre over kort tid. Av disse er det 800 ulike tulipansorter, så det sier seg selv at det er mye å se. Parken er kun åpen 8 uker i året, så planlegg nøye…..

Tulipan med frynser på…..
Rad på rad på rad står der….
Hei er flere vann med kanaler imellom, så det er mulig med en båttur.
Fra parken har man utsikt over de store åkrene med blomster som ligger rundt.
Påskestemning…..

Nederland må kunne sies å være tulipananes hjemland. Her har de dyrket frem og kultivert ulike sorter tulipaner i over 400 år. Keukenhof blomsterpark har en egen historisk hage hvor man kan se sorter som stammer tilbake til 1700 og 1800 tallet. Det finnes også de nyeste sortene i en vakker miks.

Og jammen var det ikke noen som hadde kjørt seg vill….
Ikke vet jeg hva de het, men fine var de.
Tenk å vandre i en eng av tulipaner, suge til meg lukt og farger.
Vakkert…

Jeg valgte å sykle fra Amsterdam, men det er mange muligheter for å komme seg ut til parken. Alt fra guida turer til å kjøre med egen bil. Vær forberedt på mye folk og lange køer, her er turister fra hele verden. Høysesong er alle 8 ukene, men jeg var nok litt uheldig med valg av dag. Påske og langfredag er nok ekstra travelt. Men hva gjør det når stemningen er god, for alle lar vi oss forføre og dras inn i blomstenes fortryllende verden.

Det er flere restauranter inne på området og det selges pølser og is fra små boder overalt. Og ikke minst disse godsakene…

På to hjul til Skagen.

Jeg har en god venninne som hvert år drar til Danmark for å sykle mellom Hirtshals og Skagen. De er en venninnegjeng og målet (slik jeg har forstått det) er å sykle fra pub til pub langs ruten. Hun har fått det til å høres ut som om de drikker mer rødvin på denne turen, enn en elitesyklist drikker sportsdrikk på en etappe av Tour de France. Samtidig har hun skrytt av den fantastiske naturen uten oppoverbakker, sol og sommer. Det hørtes spennende ut, så jeg pakket bilen og dro.

Hirtshals er en liten by med rundt 6000 innbyggere. Den er mest kjent som fiske- og ferjehavn, så de fleste turister drar videre. Men her er mye å oppleve…
Selv på en forblåst og regnfull marsdag var det en opplevelse å vandre langs kysten. Hirtshals fyr er 30 meter høyt og det er vel verd å ta turen opp i tårnet.

Bare så det er sagt, Danmark er et lite og flatt land. Så når det blåser her, så er det ikke så mye som stopper vinden. Dersom du planlegger å sykle tur, enten det er kort eller langt, så ikke tenk at det er lettsyklet siden det er så flatt. Her finnes lange, slake sletter, som føles som en uendelig oppoverbakke pga motvind. Men for meg som har el-sykkel, er sånt bagateller. Allikevel frista det ikke i hele tatt å sykle da jeg ankom Hirtshals, her var storm og regn. Det ble istedet en dag med sightseeing.

Teltet var lagt igjen hjemme, slik at B&B by the sea ble mitt hjem i Hirtshals. Det finnes en campingplass, men den var ikke åpen samt flere hoteller. Men jeg anbefaler varmt dette stedet, det var hjemmekoselig med utrolig hyggelige eiere.
Med akevitt til frokost, samt Danmarks flotteste utsikt fra frokostbordet, må det bare bli en fin dag!!! Bjesk er en urteakevitt, som lages i området etter gammel oppskrift og vi ble servert historien, samt smaksprøve, av eieren av B&B. Sammen med hjemmelaget og økologisk mat, var det en fantastisk start på dagen.

Neste morgen hadde været snudd, det var nesten vindstille og sol. Dermed pakket jeg sykkelen og var klar. Danmark er godt tilrettelagt for sykling, her er både sykkelstier samt egne skilt for syklister. Turen mellom Hirtshals og Skagen er en del av rute 1 og den er 49 kilometer lang. Man sykler mest på grusveier, men også noe på rolige, asfalterte landeveier. Her kan man bruke alle varianter av sykkel, selv om jeg anbefaler noen gear. Som tidligere nevnt er det få bakker, men vinden tar godt på de åpne strekningene.

Det ble en nydelig start på dagen, med blå himmel og beine veien ut av Hirtshals.
Mye av turen går gjennom skog og over lyngheier langs havet. Grusveiene var våte og myke, slik at det var tungt å trø (selv med el-sykkel…..)

Det ble ikke en sykkeltur fra pub til pub, faktisk så jeg ingen puber langs løypa i hele tatt. Men jeg så nok ikke etter noen heller, slik at det er mulig at de finnes i noen av de små landsbyene jeg syklet gjennom. Jeg hadde tatt med det jeg trengte av mat og drikke, men etter den fantastiske frokosten jeg hadde hatt, var jeg mett helt frem til Skagen. Dessuten var det ingen sommervarme, det sørget vinden, hagl og snø for. Jeg var kledd i ull, votter og regntøy, men ble allikevel kald.

Det var til tider nesten som å sykle i et norsk julekort… Men seriøst; SNØ???!!!
Man er aldri langt fra havet og her finnes mil på mil med flotte strender. Merkelig nok frista det overhode ikke med et bad….

Det beste med å sykle tur, er at man har tid til å få med seg alle detaljene man sykler forbi. Så da jeg plutselig passerte et skilt hvor det viste vei ned til «Den tilsandede kirke», måtte jeg bare snu og ta en avstikker. Og det var det jammen verd… For her var historien om kirken som måtte graves frem fra sanden til hver gudstjeneste. Sct. Laurentii Kirke ble bygget på slutten av 1300 tallet og i bruk frem til 1795 da den ble nedlagt. Det sies at grunnen til nedleggelsen var at kirkegjengerne var lei av å spa den frem og man derfor gav opp kampen mot sanden. Den er fredet og her finnes masser av turløyper og sitteplasser til en fredelig stund…..

Mens resten av kirken ble revet etter nedleggelsen, bestemte kong Christian VII at kirketårnet skulle skånes og brukes som sjømerke.

Fra kirken er det kort vei inn til Skagen, som er Danmarks nordligste by. Den er også Danmarks nest mest solrike by og et populært turistmål. Ifølge en dansk venninne er det her de rike og snobbete drar om sommeren for å vise frem båtene sine…. En søndag i mars var det velsignet fredelig, selv om mange butikker og spisesteder var åpne. Jeg syklet en runde for å suge til meg stemningen og spiste en typisk dansk lunsj. Så fant jeg togstasjonen og nøt en behagelig togtur tilbake til Hirtshals. Selv uten vin og snarere vintervær enn sommer, var det en utrolig flott tur. Jeg sier som min syklende venninne: «Det er deilig å være norsk i Danmark….»

Skagen er kjent for å male sine hus skagengule og på Skagen museum kan man følge historien opp gjennom tidene. Neste gang tar jeg turen innom…..
Nasjonalretten i Danmark er smørbrød og det har ingenting med våre brødskiver å gjøre…. Det er masser av pålegg og tilbehør, og man kan bestille på egne lister. Siden Skagen har vært fiskehavn fra tidenes morgen, MÅTTE jeg bare ha en fisketallerken. Her var fiskekake, gravlaks, rekesalat og rødspette. Vanligvis er det øl og snaps som serveres til, men kald som jeg var, ble det kaffe.
Det er godt tilrettelagt å ta sykkel med på tog i Danmark. Husk bare å kjøpe billett FØR turen, det er ikke mulig å kjøpe på toget. Heldigvis ble jeg ikke kastet av…..
Turen ble avsluttet med en vakker solnedgang i Hirtshals før ferjen hjem.

Hu og hei i Hua Hin…..

Endelig kom eg til havet…..

Det hadde vært vanskelig å forklare at man dro på ferie til Thailand uten å sette føttene på en strand…. Badeferie er nettopp det som mange forbinder med Thailand og det går mange charterturer hit fra Norge. Her kan man velge mellom alt fra store internasjonale kjedehoteller til små, bortgjemte stråhytter på stranden. Det er hippe ungdomsplasser, hvor fullmåneparty er det helt store og steder hvor det knapt er annet enn du og havet. Men turismen er i rivende utvikling på godt og vondt, så det var var vanskelig å få oversikt over HVOR jeg skulle dra og valget om HVILKEN strand var nesten umulig… Her finnes nemlig milevis med kyst og enda flere øyer. Alt så like fint ut; knallblått hav, hvit strand og palmer herfra til evigheten.

Utsikt over Hua Hin fra Wat Khao Krailart.

Jeg hadde, før jeg dro, snakket med noen som har hus i Hua Hin og de anbefalte byen på det varmeste. Som et av de eldste og mest fornemme feriestedene i Thailand, tenkte jeg at «DET må være plassen for meg». Jeg liker steder med sjel og gammel historie og her virket det som om jeg kunne få begge deler. Det var samtidig et pluss at byen kun lå 18 mil fra Bangkok, en passende 3 timers busstur. Jeg oppgraderte standarden min fra sovesal (som jeg hadde sovet på tidligere under turen) til eget rom med bad. Stedet hadde det forlokkende navnet Hua Hin Beach Hostell og jeg gledet meg vilt og uhemmet.

Hua Hin Beach Hostell er den gule bygningen midt i ,med alle oppblåste badedyr og madrasser utforbi. Det var også det eneste som minnet om Beach; stranden var 20 minutter å gå til….
Utsikten fra frokostbordet i øsende, pøsende regn… Det var liksom ikke dette eg hadde sett for meg…..

Men forventninger og virkelighet har ofte en tendens til å ikke henge sammen når jeg er på tur….. Ikke misforstå; jeg var fornøyd med både byen og hotellet. Den prisen jeg hadde betalt for en ukes overnatting, var egentlig et kupp. Stort rom med to dobbelsenger og svært bad på toppen av bygningen helt for meg selv, god og variert frokost hver dag og timevis med underholdning både av de som jobbet der og andre gjester. For her var det god gang, både morgen og kveld. Det var tre generasjoner kvinner som drev plassen; mormor vasket og lagde mat, datteren var eier og sjef og de to søte små som spilte spill med meg og dempet lengselen etter mitt lille barnebarn som var hjemme i Norge. Med humor, omsorg og høyt stemmevolum holdt de «fortet» og for meg var det en fryd å observere hverdagen deres.

Stranden var alt jeg hadde drømt om og jeg var der mye, både i sol og regnvær.
Ved høyvann slo bølgene inn over solsenga og det var ikke trangt om plassen…

Så hva gjør man som turist i Hua Hin dersom været ikke er det beste? For det regnet endel og var overskyet. Jeg syntes det var helt greit. Ikke er jeg opptatt av å sikre brunfarge og temperaturen var +25-30 grader, så for meg var det FOR VARMT når det var sol. En dag gikk jeg hele stranda, eller så langt jeg kom, før bølgene gjorde det umulig å gå videre. Stranda er 7 km lang og når man går fra nord, ender man opp ved Takiab. Ved høyvann er det umulig å gå helt frem, men da kan man gjøre som meg og gå resten på veien. Det er flere steder å spise underveis og mulig å ta buss tilbake til byen, dersom du ikke gidder å gå begge veier.

Like ved Apefjellet lå nok et fjell med et tempelområde på; Wat Khao Krailart. Her var jeg alene med vaktmesteren, som sopte området for greiner etter uværet om natten.
På Khao Takiab, eller Spisepinnens fjell er det aper. Mange aper… Det var sikkert derfor fjellet gikk under navnet Monkeymountain blant de lokale.

Jeg hadde en dagstur til nasjonalparken Kaeng Krachan, som ligger ved grensen mot Myanmar/Burma. Her er ekte regnskog, med en sjanse til å se både ville dyr, eksotiske planter som orkideer og lianer samt fugler og insekter. Vi kom nær flere sorter aper og jeg så en død skorpion, som noen hadde kjørt over. Ikke visste jeg at skorpioner kunne bli så svære… Vi kjørte videre opp til innsjøen og det var et utrolig flott område. Men lite folk. Guiden vår fortalte at tidligere hadde han hatt med grupper på 40-50 stk, vår gruppe var på kun 4 personer; to finske menn med en gutt på 10 år og meg. Mulig det er annet som frister turistene mer, men jeg hadde en fin dag på tur.

Nasjonalparken er Thailands største, men det er bare en liten del som er åpen for ferdsel. Vi vandret både på sti inni jungelen og asfalt tilbake til parkeringen.
Etter fisk til lunsj var det båttur på Kaeng Krachan Reservoir, som er en innsjø på størrelse med Lutsivannet. Vi dro ut til en øy med aper, hvor vi hygget oss med å kaste snack av korn uti vannet slik at apene måtte svømme ut for å spise dem…..

Ellers var jeg mye rundt i byen og kikket. Dagene gikk fort, selv om jeg ikke følte at det skjedde så mye. Jeg var mye nede ved havet; satt på en solseng og drakk iskaffe mens jeg leste en bok. Og sånn gikk nå dagene…. Og siden et bilde sier mer enn 1000 ord; her er mitt Hua Hin:

Hua Hin nattmarked var plassen å være på kveldstid. Her kunne man kjøpe det meste og spise alt mulig ved boder og gaterestauranter.
Jeg spiste de fleste måltidene ute og fant fort ut at det thailandske kjøkkenet er enestående. Hver dag prøvde jeg ut nye steder og nye retter. Drømmeferie altså…..
En tur til jernbanestasjonen er obligatorisk for alle historieinteresserte. Bygningene daterer tilbake til 1920 tallet, da jernbanen fraktet de rike og berømte fra Bangkok til Hua Hin. De to kongelige palassene bidro til at byen vokste raskt som feriested.
Jeg ble aldri lei av å vandre rundt i gatene for å se på folkelivet. Siden dette var mer feriested enn Bangkok og Chang Mai, var det mer prostitusjon og lugubre barer å se. Det ble jeg bare trist av.
Overalt i byen og på stranda kan man få massasje. Jeg fant det aller beste stedet: Niwaschon Massage, drevet av denne fantastiske damen. For 300 Bhat ( ca 86 kroner) fikk man først fotbad, så en time oljemassasje og etterpå te og frukt. Jeg gikk dit hver dag i 8 dager, det gjorde underverk….
Jeg fikk lånt meg en sykkel og tråkket litt ut av byen. Mye spennende der også…
Men dette er det jeg husker best; sløve dager på stranda med bading, iskaffe og en solseng med fred og ro. Da var livet godt!!!!

På uvante stier i nord Thailand.

Roadtrip var slett ikke feil..Været var bra og utsikten upåklagelig samt egen sjåfør….

Det er mye jeg ikke visste om Thailand før jeg dro, blant annet at landet er et eldorado for folk som er glad i å gå turer. Særlig er de nordlige områdene omkring Chang Mai et populært utgangspunkt; med sine irrgrønne, bølgende fjell, elver og rismarker. Regionen er tynt befolket og 50 km vest for byen ligger Thailands høyeste fjell, Doi Inthanon på 2500 meters høyde. Her kan du vandre i eviggrønne høylandsskoger med eiketrær, kastanjer og laurbærtrær. Det finnes et yrende dyre og planteliv, så er du heldig kan du få øye på både ville elefanter, tiger og kongekobra. Ikke at det frista så mye, jeg var egentlig bare glad til om jeg IKKE gikk på noen av dem i jungelen…

Det var godt at vi hadde en skikkelig firehjulstrekket jeep, for her hadde jeg ikke kommet frem med Toyotaen min….

Det var en tilfeldighet som gjorde at jeg havnet sammen med Mike på hans authentic trekking tur. Det hang en lapp på herberget hvor jeg sov i Bangkok og siden jeg ville på tur, ordnet hotellet det praktiske. Det er mulig å ta både fly og tog nordover, men jeg valgte buss. Thailand har et enormt omfattende bussnettverk, med god standard på langdistanse bussene. Nattbussen til Chang Mai tok ca 10 timer og jeg var godt fornøyd med både mat og service ombord. Avtalen var at jeg skulle plukkes opp på buss stasjonen 08.00 neste morgen, så jeg var spent på å se om det kom noen. Det gjorde det….

Etter en times kjøring nordover, stoppet vi på et lokalt marked for å kjøpe det vi eventuelt trengte til turen. Som for eksempel dopapir, myggmiddel eller litt snacks. Jeg hadde kun en liten tursekk på størrelse med en plastpose, så det ble ingenting på meg…. Men markedet var spennende, mye rart å få kjøpt.


En skikkelig safaribil med lasteplanen full av unge mennesker, guiden vår Mike samt sjåfør stod utenfor busstasjonen lenge før tiden og jeg dyttet meg plass. Det var en liten gjeng; et par på bryllupsreise fra Spania, et par på bryllupsreise fra Polen og en 18 åring fra Australia på jakt etter meningen med livet. Jeg dro med andre ord opp gjennomsnittsalderen ganske bra… Ikke at det gjorde noe, vi ble fort en sammensveist gjeng som tulla og lo sammen. Natur og fysisk aktivitet har som regel den effekten på humøret uansett hvem, hva eller hvor i verden man er.

Neste stopp var Mork Fa fossen, som lå i Doi Suthep-Pui nasjonalpark. Fin temperatur for et bad 🙂 Fossen var 60 meter høy, men jeg tror de overdrev da de målte det….

Turen startet med besøk på på et lokalt marked, men jeg hadde allerede kjøpt det jeg trengte i Bangkok. Etterpå dro vi videre for den eksotiske opplevelsen av å bade i en foss. Det var en kort gåtur langs elven, på en skyggefull skogssti sleip av fuktighet, før kulpen og fossen dukket frem. Det var nokså avslappende å svømme rundt i drønnet fra fossen, selv om jeg var den eneste som syntes at vannet hadde en behagelig temperatur. Etter en times stopp her samt skifte av klær, var det lunsj på en lokal restaurant. God mat og godt selskap, men nå var jeg utålmodig etter å komme meg opp i fjellene.

Endelig var vi i gang med å gå!!!!!

Turen jeg hadde meldt meg på, var en to dagers tur med overnatting i en fjell landsby. Det finnes mange etniske minoriteter i Thailand og Karen er den største av fjellstammene med ca 500 000 innbyggere. De stammer opprinnelig fra Myanmar og lever hovedsaklig av jordbruk. Mike var oppvokst i en Karen landsby og det var hans hjemtrakter vi vandret i. Det gjorde at vi fikk innblikk i en kultur og hverdag som knapt kan bli mer forskjellig enn hva jeg er vant med. Han fortalte om skikk og bruk, tradisjoner, og ellers alt vi lurte på om livet i fjellene. Det hele ble krydret med røverhistorier og høylytt sang.

Et høydepunkt under turen var da Mike hogde ned et bambusrør og fant denne «delikatessen» inni. Som første og eneste gang under ferien, takket jeg NEI til å smake da det ble servert senere på kvelden….
Vi passerte flere landsbyer, med alt fra kun noen få familier som bodde der og opp til større steder med nærmere 70 familier. Bostandarden må kunne sies å være enkel.

Selve turen var lettgått, vi gikk hovedsaklig på grusvei eller god skogssti. Løypene her er ikke merket, derfor anbefales det ikke å dra avsted på egenhånd. Jeg fant noen skilt skrevet på thai, men ifølge Mike var det kun «Nasjonalpark» som stod på dem. Og det kommer man ikke langt med…..De eneste kartene jeg fant over området, så ut som om de var tegnet for hånd. Så det jeg egentlig forsøker å si er at dersom du vil på tur i dette området, anbefaler jeg en organisert tur sammen med guide….

Gjengen på tur….
Det var ikke alltid enkelt å nyte den flotte utsikten, vi gikk mye i tett skog. Derfor ble det helst til at jeg måtte stoppe for å ta bilde hver gang det ble en åpning i det grønne.

Da vi langt om lenge kom frem til landsbyen, var det godt å slappe av med en kald og primitiv dusj. Vi sov alle i et rom, med hver vår dobbel sovematte. Kanskje ikke det mest romantiske for de nygifte….men spanjolen snorket sånn at knapt nok noen i landsbyen sov. Unntatt meg, som hadde tilbragt natten på buss og nå sov som en stein… Det ble gitt klar beskjed om å dytte myggnettet godt under madrassen samt bruke hodelykt dersom man måtte på do om natten. Her fantes både svære skorpioner, edderkopper og slanger; vi var tross alt langt inne i jungelen….sa Mike. Heldigvis så vi ingen av dem.

Maten ble laget på bål og det er utrolig hva de greide trylle frem av godsaker. Det var dessuten mat nok til å mette hele landsbyen, så ingen gikk sulten til sengs den kvelden. Men øl med sugerør, der gikk grensen for meg….
Neste morgen var det kaffe og frokost rundt bålet og her nærmer vi oss klar til å gå… Mike har fått sekken på og eg har stått klar lenge….
Landsbyen hadde ikke strøm eller innlagt vann. Allikevel var mitt inntrykk at de levde «det gode liv» med samhold, hardt arbeid og mye latter. Trenger man så mye mer???

For min del var den største opplevelsen under turen å komme tett på elefantene. Etter å ha gått noen timer neste dag, kom vi til en elefantleir. Her fikk vi mate og bade elefantene, men ikke ri. Jeg hadde aldri satt meg oppå uansett, jeg er sterk motstander av at ville dyr skal holdes i fangenskap og utnyttes til å underholde turister. Men lykken over å komme virkelig tett på disse svære kolossene vil sitte i lenge. Jeg klappet, kysset og klemte, matet og vasket. Og ikke visste jeg at elefanter spiser ca. 270 kg mat pr dag, slik at de to bøttene med bananer vi gav dem, gikk ned på høykant.

«Blir du aldri mett du…???».
Og etter frokost, var det morgenbad….

Siste del av turen var rafting på bambusflåte nedover Mae Tang elven. Det var en våt fornøyelse og veldig avslappende. Mike og vennen hans var mest opptatt av å fiske og de overlot ansvaret til å styre flåten til oss andre. Det var stort sett rolige forhold på elva, selv om det var enkelte stryk hvor det vugga godt og vannet slo over flåten. Jeg satt og speidet etter apekatter i trærne rundt elva, men det var lite å se. Bare grønt, grønt og grønt samt den knallblå himmelen over oss. Rene meditasjonen……

Bambusflåten gjøres klar til avreise, ved at bagasjen pakkes inn og stokkene surres.
Sjelden har jeg sett noen fiske med så mye entusiasme. Og det ble fangst; 10-12 fisker av forskjellig størrelse og sort. De skulle Mike gi til moren, som bodde i en av landsbyene vi passerte. Han snakket varmt om barndom og oppvekst i en stor barneflokk, med mat på bordet og tak over hodet, men ikke så mye annet.

Dersom du befinner deg i Thailand og har lyst å gå på tur, anbefaler jeg en tur inn i jungelen med Mike. Han er en fantastisk guide som hele tiden var oppmerksom på flokken sin. Da jeg ble sliten i slutten av dagen, kom han plutselig med en vandrestav som han hadde spikket til meg. Han hadde omtanke for alle og var ikke redd for å vise det. Han underholdt med høy sang og hadde en sangtekst for enhver anledning. Engelsken var selvlært via youtube og han imponerte virkelig. For mer informasjon og bestilling av tur: mhttp://mike-trekking.com/ Det er virkelig en opplevelse utenom det vanlige og anbefales varmt…..

Flott natur, kjekke folk, god sti å gå på samt sol og varmt vær; kan livet bli bedre??!!!

One night in Bangkok…..

Jeg så lite av det heftige nattelivet i byen, det var helst kveldsturer langs elven for å nyte utsikten jeg prioriterte.

Inspirert av den gamle 80 talls sangen med sin røffe tekst, så jeg for meg at stort mer enn en natt i Bangkok kom jeg neppe til å holde ut. Jeg er ikke så glad i storbyer og her snakker vi om en by med over 14,5 MILLIONER innbyggere. Byen er faktisk så diger at den har rykte på seg for å være » tusen landsbyer samlet i en». Den har mange år på rad vært kåret til verdens verste-trafikk-kaos-by og er beryktet for støy og forurensning.  Dessuten er det en av verdens største turistbyer, med over 20,2 millioner besøkende i fjor. Men som Thailands hovedstad, og både landets økonomiske og kulturelle senter, syntes jeg at det var et must å se meg litt rundt når jeg allikevel hadde flybillett dit.

Mitt første inntrykk av byen da jeg kom ut av himmeltoget eller » the Skytrain», banen som hadde fraktet meg fra flyplassen og inn til sentrum. Noe av trafikken går i flere lag og avstandene er store.

Det er mange måter å komme seg rundt i byen på, men en tur i tuk-tuk må alle unne seg. Det er en moped på tre hjul, hvor man sitter på lasteplanen og turen gir både vind i krøllene og dotter i ørene.

Det var litt tilfeldig samt lite planlagt at jeg havnet i Bangkok. Med to uker ferie som måtte tas ut før året var omme og et ønske om sol og varme i desembermørket, stod valget mellom Thailand og Florida. Jeg har alltid ment at en gang i året skal man reise til et sted hvor man aldri har vært før og da ble det Thailand. Jeg kjøpte flybillett og med håndbagasje og ingen planer satte jeg meg på flyet……

Jeg følte meg litt som Sorte Bill der jeg jolla rundt som kaptein på egen skute. Heldigvis var det ikke jeg som kjørte båten, egen sjåfør og han såg virkelig ut som en sjørøver med gulltenner og gedigne ringer på hver finger.

Under turen ble vi stoppet av denne flytende «piraten» og sjelden har jeg betalt mer for en boks øl og !/2 l vann…. Men opplevelsen var verd hver krone og Thailand er et billig feriested, så jeg storkoste meg.

Planen var å oppleve så mye som mulig, derfor sa jeg ikke nei da min vennlige tuk-tuk sjåfør ønsket å kjøre meg til sightseeingbåtene. Det satte jeg stor pris på, helt til jeg fikk høre hva båtturen kostet… Bare så det er sagt, det er lov å prute og selv om jeg fikk prisen ned i det halve, var det overpris. Men for en opplevelse det var… Elven Chao Phraya deler byen i to; den nye delen og den gamle, og er hovedvannveien for båter i alle størrelser. Overalt finnes det kanaler og det er med god grunn at Bangkok kalles for Østens Venezia. Langs bredden ligger templer, skyskrapere, hotell og bolighus som gir innblikk i en helt annen verden enn jeg er vant med. Her ligger husbåter og brygger, hvor store vannøgler koste seg i solsteiken. Det er et yrende liv på vannveiene, men også rolige, små kanalsamfunn hvor det virket som om tiden hadde stått stille.

En kjekk måte å treffe nye venner på, er å delta på organiserte aktiviteter. Jeg fant flere kjekke opplevelser på appen til airbnb, anbefales. Her er det lunsj under besøket på Yod Gym.

Det var litt rått parti… Ikke fordi jeg er tidligere norgesmester i boksing, men fordi det var sikkert 8 vektklasser i forskjell… I min favør….

Det kjekkeste jeg gjorde i Bangkok, var dagen jeg tilbragte sammen med gjengen  på Yod Muay Thai Gym. Thaiboksing er nasjonalsporten i Thailand og det er en tøff kampsport med slag og spark samt albuer og knær. Her er allikevel respekten for tradisjonene viktigst og både trening og kamper følger eldgamle ritualer. Trenerne møtte meg med vennlighet og her trenger ingen være redd for knock out. Ydmykhet for sporten og respekt for hverandre lå hele tiden i bunn. Selve treningen var beinhard; særlig for eldre, hofteopererte damer (som liker å tro at de fremdeles er 20 år….). Hadde det ikke vært for at kroppen kjentes ut som om den var overkjørt av en trailer dagen etterpå, hadde jeg nok aldri sett mer av Thailand enn Yod Gym. 2 ukers «treningsleir» var forlokkende, men dessverre urealistisk med tanke på min fysiske form….

Sykkeltur i den gamle delen av Bangkok var spennende, smakfull og med et snev av angst i trafikken. Det var ingen lang eller tung tur og her kom man virkelig tett på lokalsamfunnet.

En dag ble brukt på sykkelsetet, hvor vi tråkket langt utenom turistmagnetene og fikk oppleve lokale templer og uvant mat. Guiden var oppvokst som buddhistisk munk og kunne derfor gi oss en god innføring i skikk og bruk blant lokalbefolkningen. Og sånt er alltid nyttig å kunne. Vi rullet langs overgrodde stier med kanaler tett på. Vi syklet inn i trange smug, hvor man dukket under klesvasken og hilste på alt og alle. Og vi stoppet på de mest utenkelige steder for å smake på lokale favoritter. Det var blant annet sticky rice stekt i bananblader, slangefrukter  og dumplings. Det meste var godt, resten ble spist av høflighet. For sånn gjør man her…

Denne lokale suppen ble ingen favoritt hos meg… Med svinetarmer, strimlet skinn av gris, tofu og endel andre ekle ting jeg ikke engang ville vite hva var, holdt det lenge med en porsjon….

Her var jeg meget skeptisk, men dette smakte faktisk utrolig godt. Usikker på hva det var….

Livet langs kanalene var veldig annerledes enn jeg hadde forestilt meg Bangkok.

Som førstegangsbesøkende i Bangkok, er det en selvfølge med en dag i kø, for å se de «tre store» i byen. Det er selvfølgelig turistområdene langs elva: Grand Palace, Wat Pho og Wat Arun. Selv om det var kø-gåing, kommersielt og egentlig for varmt til sightseeing (ca +35 grader), er jeg glad for at jeg fikk det med meg. Det var storslagent, med en kongelig aura innhyllet i åndelighet og mystikk. Det var gull og farger, fantastiske statuer og imponerende byggverk. Jeg gikk helst bare å måpte, det var overveldende. Det var mye av og på med sko, i templene går man inn på sokker. Og her dekker man seg til og opptrer med verdighet. Me like….

I Thailand er ca 95 % av innbyggerne buddister og det finnes over 40 700 templer av varierende størrelse og bruk spredt over hele landet. Dette er fra Wat Pho.

Meg og ørten andre ved Grand Palace.

På andre siden av elven ligger Wat Arun, eller Morgengryets Tempel som det også kalles. Men da hadde jeg fått kvoten og gikk ikke inn.

Så konklusjonen er klar: jeg elsker Bangkok. Mest på grunn av menneskene jeg møtte; fra den eldre thai mesteren som knelte ned for å massere beina mine i 20 minutter da jeg lå utslitt på gulvet etter trening, til de 4 ansatte og 8 kundene som ikke snakka engelsk, men engasjerte seg 100% for å hjelpe meg med å kjøpe rett adapter til å lade mobilen. Det var alle de menneskene jeg møtte på gaten, kafeer, ferjen og i butikker…. De møtte blikket mitt med åpenhet, vennlighet og nysgjerrighet. Vi lo vekk språkvansker og forskjell i størrelse, hud og hårfarge. Nasjonalitet og religion spilte ingen rolle. Det gjorde at jeg følte meg hjemme i støyen, kaoset og mylderet. Så jeg drar gjerne tilbake og blir mye lengre enn one night….. For denne byen blir man aldri lei…..

One night in Bangkok makes a hard man humble Not much between despair and ecstasy One night in Bangkok and the tough guys tumble Can’t be too careful with your company I can feel the devil walking next to me (Låtskrivere: Tim Rice / Benny Goran Bror Andersson / Bjoern K. Ulvaeus)

6 kjekke ting å gjøre i Edinburgh.

Edinburgh er en stor by med mye å se og oppleve. Selv med god tid behøver man å velge ut hva som er mest interessant, fordi det er umulig å rekke alt.

Egentlig finnes det så utrolig mange gode grunner til å besøke denne vakre byen, at det er nesten umulig å nevne bare 6. Men jeg kan liste opp mine beste grunner for at jeg kommer tilbake hit igjen og igjen. Edinburgh og Skottland er enkelt å besøke, det er kort vei hit fra Vestlandet. Flyet til Aberdeen tar en time og byen er et godt utgangspunkt for å oppleve alt Skottland har å by på. Denne gangen valgte vi tog til Edinburgh og en uke med Airbnb. Så her er 6 gode grunner for det.

Edinburgh Castle ruver over byen på en utdødd vulkan ved navn Castle Rock. Vær forberedt på å gå i kø, her er mye turister uansett når på året du kommer.

Slottet sett fra parken nedforbi. Det er umulig å ikke bli imponert over størrelsen og beliggenhet.

1. Edinburgh Castle har alltid fasinert meg med sin dystre tilstedeværelse. Slottet er plassert slik at det er lett å se og det har en spennende historie bak seg. Som bolig for de kongelige gjennom århundre og militært senter siden 1700 tallet finnes mye å oppleve innforbi de tykke murene. Jeg har aldri før vært inne på selve slottet, men denne gangen var det på tide med en skikkelig sightseeing. Vi så flere museum, kronjuvelene, kapellet fra 1100 tallet (som er Edinburghs eldste bygning) og beundret utsikten over byen.

Uansett hvor mange ganger jeg går gjennom denne gata er det alltid noe nytt å se og oppleve.

Det er alle detaljene som gjør det spennende å gå her. Alltid oppdager jeg noe nytt…

2. The Royal Mile er gata som går fra slottet og ned til Holyrood palace. Her finner man alt som er typisk skotsk i en salig blanding. Det er stedet for å smake whiskey eller kjøpe seg en kilt. Det bugner av tweed, fudge og guida turer inn i de smale smugene hvor tiden nesten har stått stille. Overalt høres sekkepipene spilt av stolte menn og kvinner. Her er puber som knapt har forandret seg siden 1600 tallet, brostein og granitt. Umulig å bli lei av…..

Stedet å gå til når man trenger å lufte seg samt slippe å gå i kø….

Det gir en følelse av å være langt fra by og travle gater når man tar en tur til området rundt Arthur’s Seat.

3. Arthur’s Seat er en steinete topp på 251 meter over havet, med mange stier som fører til toppen. Her får man en smakebit på naturen som har gjort Skottland berømt: de gresskledde åsene, trær og nakne klipper. Turen kan gås fra mange sider og kan gjøres kort eller lang. Husk gode sko og noe å drikke.

Forskjellen på skotsk og engelsk frokost er blodpuddingen, tror jeg.

Då blei fish and chips fortært for denne gang. Det smakte godt….

4. Maten er alltid en god grunn til å besøke et land. For meg har jeg ikke vært i Skottland med mindre jeg har spist en full skotsk frokost og fish and chips. Det holder med å spise det en gang i løpet av besøket, det er ikke akkurat helsekost vi snakker om her. Ellers finnes det utrolig mye annet å velge i og Edinburgh bugner av restauranter, cafeer og puber. Enjoy ?

Princes Street er en travel gate med mye trafikk og støy. Må allikevel oppleves, ikke minst for alle de flotte bygningene og utsikten til slottet.

Parken er nydelig, med flere lekeplasser, kafeer, fontene og flott utsikt mot gamlebyen. Dessuten finnes halvtamme ekorn, men de så vi ikke denne gangen.

5. Princes Street er shopperens paradis og en av verdens mest spektakulære handlegate. Det er nemlig kun butikker på nordsiden, hvor solen treffer fasaden. Her finner du alt av merkebutikker samt de store kjedene. Vi gikk noen mil der, så nå er julegavehandelen i boks. På den andre siden av gaten ligger en fantastisk park, Princes Street Garden. Dessuten ligger severdigheter på rekke og rad, så når man blir lei handlingen, er det nok av annet å gjøre.

Dette er sannsynligvis den mest fotograferte hunden i verden, både i live og død.

Jeg blir alltid så glad når jeg får klappe bronsestatuen av den lille Skye terrieren, det gir håp og tro langt inn i hjertet og sjelen.

6. Greyfriars Bobby er et must for meg og de fleste andre turister. Historien om den lille hunden, som satt i 14 år på graven til sin eier, er rørende. Den forteller om en hunds trofasthet til mennesket sitt og får meg alltid til å smile. På Museum of Edinburgh kan man se halsbåndet og vannskålen, samt på kirkegården like ved har den trofaste hunden fått sin grav. At historien har overlevd i nesten 170 år sier litt om hvor imponerende en slik kjærlighet og lojalitet er. Fine, fine bisken…

Like ved der vi bodde, lå kanalen. Det gikk en fin tursti langs vannet helt inn til gamlebyen. Alle de fine turene er nok en grunn til å dra….

Så det er noen av mine grunner for å dra, men spør jeg mitt lille barn har nok hun helt andre. Det beste er å ta turen og finne sine egne grunner…

Tungt lastet og klar for hjemreise….