Egentlig så har jeg avlyst jul… og ikke bare jul, men romjula og nyttår også. Det er ikke fordi jeg er prinsipielt imot hygge og god stemning, langt ifra. Men jeg er satt opp for operasjon noen dager før jula ringes inn og det er uaktuelt å utsette operasjonen til over nyttår. Derfor fikk jeg det travelt, for å rekke å gjøre alt jeg vanligvis har 24 dager på å få gjordt og ikke minst kjenne på et snev av julestemning. Så jeg pakket en svær koffert og tok avgårde med en god venninne.
Min venninne er glad i jul og sånn smitter. Hun starter å spille julemusikk når kalenderen sier november og bruker flere dager på å sette opp all julepynten, også i november. Huset hennes er en overflod av juleglede og jeg blir i godt humør hver gang jeg kommer inn døra der. Hun er glad i julemarked også, så det var det vi skulle til Gøteborg for å oppleve. Liseberg er Nordens største fornøyelsespark og hver vinter forvandles den til en magisk juleverden, fylt av lys og varme. For meg som hadde avlyst jula, tenkte jeg at det måtte være midt i blinken for litt stemning.
Hva er egentlig julestemning og hvor kommer den fra? Det har jeg tenkt mye på, nå som jula er avlyst. Flere jeg kjenner sukker og klager over mangel på stemning, og de færreste roper høyt at de gleder seg til juleforberedelser og feiringen. Mange snakker om alt stresset, men er ikke det frivillig? Når tidsklemma er stram i utgangspunktet, må man være med på så mye? Særlig dersom økonomien er stram, er det vanskelig å kjenne på det positive ved denne kjøpefesten jula har utviklet seg til å bli.
For butikkene har en tendens til å få oss til å tro at man kan kjøpe julestemning og dermed lykke. Hvert år starter det allerede i oktober og det kommer alltid noe nytt man bare MÅ ha. For meg spiller det ingen rolle, jeg tenker at alle må gjøre det som passer for dem. Enten man kjøper julegaver i januar eller løper lille julaften, så er det fritt frem. Men for meg personlig liker jeg ikke det kommersielle med jul og presset som skapes i samfunnet om å lage den perfekte julen. For hvem skal den være perfekt for, den som feirer eller fasaden utad? Pynter man for egen del eller fordi alle andre skal se det?
Jeg tror ikke at man kan kjøpe julestemning, den må vi nok lage sjøl. For meg er det minner og tradisjoner som skaper stemning, musikk og lukter som jeg forbinder med glede og trygghet. Det er å samle familie og venner for å hygge oss sammen, uten kleskode eller dyre presanger. Så ja, jeg vet at det blir jul, selv om jeg mest sannsynlig ligger med sterke smertestillende og ikke får med meg verken juleselskap, turer eller annet sosialt samvær. Men det kommer definitivt til å bli en fredelig jul, siden jeg ikke trenger å lage mat, gjøre husarbeid, handle eller sørge for god stemning i heimen. Aldri så galt at det ikke er godt for noe…
Egentlig finnes det ufattelig mange flere grunner enn bare 6, men da tror jeg at det måtte ha blitt i bokform. Jeg har hatt en stående invitasjon i lengre tider til å ta turen, så det var kjekt å endelig komme seg avgårde. Toyotaen ble byttet ut med SAS og det varte ikke lenge før flyet gikk inn for landing på Arlanda flyplass. Herifra er det bare en halvtime med bil inn til Uppsala sentrum. Jeg rakk allikevel å telle 4 rådyrflokker langs motorveien, som beitet på de fortsatt grønne markene. Men høsten var definitivt kommet i Sverige også.
Gamle Uppsala, eller Gæmlis som de lokale sier.
Hele området er en opplevelse for historie interesserte, men særlig gravhaugene var mystiske og spennende. Allerede på 600 tallet var det stor aktivitet, både politisk og religiøst, over et stort område her i Svealand. Mye av historien er basert på myter og sagn, blant annet at de gamle hedenske gudene holdt til her. Nå kan man gjerne bruke en hel dag å utforske, det er mye å se. Man kan vandre på godt tilrettelagte turstier og hele uteområdet er gratis å besøke. Det er museum, som dessverre var stengt da vi kom, Odinsborg (hvor det er blitt servert mjød i over 100 år), man kan besøke kirken eller lese om palasset som lå her på 600 tallet. Eller bare suge inn stemningen på dette historiske stedet… Man kan både gå eller sykle hit, det går buss og dersom man kjører, er det stor parkeringsplass. Husk å sette av god tid!
2. Sentralbadet.
Det var jeg som insisterte på en svømmetur, det pleier å hjelpe når skrotten krangler litt. Det som er spesielt med dette bassenget, er at det ligger midt i sentrum, har fantastisk utsikt og er garantert fritt for støy. Grunnen er at det er 16 års aldersgrense og det nytter ikke for barn om de kommer med foresatte. Her kommer de seriøse (og enkelte blonde turister), som skal svømme i 25 meters bassenget, sitte i enten damp- eller vanlig badstu, samt gjøre øvelser i varmtvann basseng. Det var utsikten som jeg forelsket meg i og jeg svømte med et salig blikk ut vinduet. For 100 svenske kroner var det en flott opplevelse….
3. Ta en sykkeltur.
Noen byer er som skapt for sykkel og Uppsala er en av dem. Det er kort vei mellom severdigheter, relativt flatt og godt tilrettelagt for syklister. En årsak til all sykkelgleden er nok alle studentene, statistisk sett er hver 4 innbygger student. Legger man til at Uppsala er Sveriges 4 største by, så blir det ganske mange. Men mitt inntrykk var at ALLE syklet, på disse enkle damesyklene som er lette å bruke. Med lite vind og få bakker var det lett å komme seg rundt i byen, men husk en skikkelig lås. Mange hadde både 2 og 3 låser, så det finnes uærlige folk overalt.
4. Vårdsätra Standpromenad.
Med mye vakker natur rundt selve byen, finnes her utallige muligheter for tur. Svenskene er flinke til å tilrettelegge, med merking av løyper og parkeringsplass. Jeg tror det er en fordel å spør de lokale hvor man bør gå, for denne turen ligger ikke på turistsidene… Selve turen er 3 kilometer og går fra A til B. Man kan gå frem og tilbake, hvis ikke er det lurt å avtale henting eller ha en bil i hver ende. Vi startet ved Skarholmen, som slett ikke ligger ved havet. Innsjøen vi går langs heter Ekoln og man går gjennom et naturreservatet. Turen er enkel og passer for alle. Om sommeren finnes det steder hvor man kan kjøpe litt mat, men om vinteren må man ta med sitt eget.
5. Hågadalen.
Egentlig er det offisielle navnet Hågadalen-Nåstens naturreservat og området ligger vest for Uppsala. Her er mange innganger og parkeringsplasser, så det finnes utallige løyper å velge mellom. Jeg syklet inn ved Kong Bjørns gravhaug, som er en adelsgrav fra bronsealderen, og trødde nedover. Ved inngangen ligger en flott brosjyre med kart som jeg anbefaler at man tar med seg. Det er godt skiltet, men stier og veier overalt. Dalen har vært dyrket og beitet i tusenvis av år, men noen skogområder har fått stå urørt. Her kan man oppleve over 100 ulike plante og dyrearter som er rødlistet. Jeg var heldig og så et ekorn, men det står neppe på listen. Om vinteren kjøres skiløyper, så jeg tenker at området er mye brukt hele året. Absolutt et sted å tilbringe en dag med å utforske, men husk å ta med niste. Om sommeren finnes en kafé, men den er ikke åpen ellers i året.
6. Den botaniska trädgården.
Hagen regnes som et av Uppsalas beste utfluktsmål, men det er mulig at det er litt væravhengig. Vi hadde hele området for oss selv, i regn og vind. Det føltes litt stusselig, men senhøsten er uansett ikke det ideelle for å oppleve vakre hager. Heldigvis kan man betale seg inn i det tropiske drivhuset, det er godt og varmt. Her blomstrer det året rundt og man kan oppleve både kaktus og orkideer. Jeg greide såvidt å holde fingrene unna de kjøttetende plantene, det frista utrolig å teste ut. Det er både kafe og fine sitteplasser ute, men alt var stengt for sesongen. Story of my life…
Det er mye annet å oppleve i Uppsala, slik som domkirken, slottet, utallige museum, biblioteket, sykkeltur langs elven, restauranter og kafeer. Byen har en koselig gågate med butikker, som vi brukte minimalt med tid i. Det får bli til neste gang.. Dessuten er Stockholm bare en kort togtur unna, ca 40 minutter, litt avhengig av hvilket tog man tar. Så dersom du er på jakt etter et reisemål som tilfredsstiller selv den mest kresne, er Uppsala absolutt verd et besøk. Husk badetøy og gode sko..
Jeg er veldig glad i bilen min, selv om de aller nærmeste godt kunne sett at jeg kjøpte meg en ny. Det er jeg uenig i og synes at bilhold er mye enklere med en gammel bil. Bilen min krever minimalt og er pålitelig, bruker lite drivstoff og har god plass. Det er noen hensyn jeg må ta og de skal jeg si noe om her, dersom du vurderer å bytte ut den svære flytebryggen av en bil du kanskje har. Eller har du en el-bil som er så høyteknologisk, at du knapt vet hvordan dørene åpnes og som byttes inn hver gang det kommer en nyere modell?
De aller fleste biler er ikke laget for bykjøring, hvor man kun kjører små turer på bare noen kilometer. De trenger en skikkelig utblåsning av motoren, en langtur hvor man ligger i 100 km/t over lengre tid. Ihvertfall fungerer min bil best når jeg plutselig drar avsted. Valg av områder sier seg selv, det må være relativt flatt og motorvei. Sørlandet og Østlandet er best innenlands, men jeg liker både Danmark og Sverige også. Påskeferien 2024 ble derfor en plan om å kjøre til Sverige for å lufte bilen samt se et slott som jeg hadde funnet på Internett.
Det viktigste når du skal kjøre langt med en gammel bil, er å sjekke visse vitale punkter. Jeg peiler og fyller på olje ved behov, fyller på spylevæske til vinduene og ser om det trengs luft i dekkene. Egentlig bør jeg spør min datter om det trengs luft i dekkene, hun har et godt øye for sånn. Jeg er mer «ja,ja,ser bra ut» typen og det kan slå uheldig ut i bilsammenheng. Så rydder jeg bilen og tar ut alt jeg ikke trenger, pakker og drar.
Min bil har ingen problemer med å ligge i 110 over lengre tid. Men det bør være relativt flatt og helst medvind. Jeg kjører alltid etter fartsgrensen, eller rett over. Det er veldig mange som ikke gjør det, de blåser forbi som om de har stjålet bilen. Det er greit med gammel bil, da er det lettere å ikke bli revet med av farten. Jeg liker å tenke sikkerhet når jeg kjører langt og tar mye pauser. Det er viktig på bilferie at man ikke haster avsted, mange ulykker skjer fordi bilførere sovner bak rattet.
Det jeg ikke er så begeistret for med å kjøre gammel bil, er at man sitter liksom å vente på at noe skal skje. Sjekk dashbordet ofte og dersom noe plutselig lyser, som ikke lyste før, få det sjekket av fagfolk. Jeg anbefaler medlemskap i NAF, da har du 4 årlige veihjelp uten egenandel i hele Europa. Det har jeg benyttet meg av ofte, selv om det ble bedre da jeg fikk bil med sentrallås. Det er vanskeligere å låse inn nøklene da.. Hører du lyder du ikke gjenkjenner, skru opp musikken. Vær forberedt på at det er vanlig at hele bilen vibrerer i høy fart. Da gjenstår bare å ønske god tur og kjør forsiktig, enten det er med ny eller gammel bil.