Jolleturar

Tur og yoga på Gramstad.

Jeg har i mange år hatt et samarbeid med Stavanger Turistforening om yoga på Gramstad. Det har vært både korte og lange kurs, lett yoga etter tur på torsdager samt yoga både inne og ut. Det har vært en fantastisk opplevelse å ha yoga på et sted som betyr så mye for meg og jeg har satt stor pris på samarbeidet. Det er mange år siden jeg utdannet meg til turleder gjennom STF og jeg har vært både VELDIG aktiv og ikke aktiv. Samtidig er jeg sertifisert Kundaliniyoga lærer og Mediyoga instruktør og har undervist i klassisk yoga på treningssenter i en årrekke. Det å få lov til å bruke naturen som yogarom, er for meg en stor opplevelse og det er en glede å kunne dele det med andre.

Å gå tur er menneskets beste medisin. *Hippokrates.*

De siste to årene har det vært et regelmessig arrangement sånn omtrent hver sjette uke. Da inviterer STF til tre timer med tur og yoga på Gramstad. Tilbudet er åpent for alle, både medlem og ikke medlem, og programmet er relativt likt fra gang til gang. Vi starter alltid med å samles på enten låven eller huset. Vanligvis låven, men dersom den er utleid, blir det huset. Hovedrommet blir ryddet, slik at det blir plass til å legge ut yogamatter. Alle har med sine egne og det er blitt brukt alt fra strandmadrasser og dyner, til sitteunderlag og dyre, økologiske naturmatter spesielt laget for yoga. Ingen begrensninger altså, men har du ikke en yogamatte, kan det være lurt å investere i en til hjemmebruk.

Jeg personlig bruker en ullmatte spesielt beregnet på medisinsk yoga. Men alt er lov og den flotte utsikten får man på kjøpet.

Vi starter dagen med en kopp te eller kaffe og samtidig en kort runde på navn, yogaerfaring og forventninger til dagen. Her er alle velkomne, enten man har mange års erfaring med egen yogapraksis eller aldri har forsøkt yoga tidligere. Det varierer litt hvilken type yoga som brukes på kurset, men uansett er det enkle øvelser som de aller fleste kan få til. Jeg går gjennom dagen; både turen og yogaen. De som ikke har hatt tid til å spise frokost, får anledning til det. Vi har nemlig ikke lagt inn matpause, verken under turen eller før yogaen. Etterpå gjør vi oss klar til å gå tur.

Utsikt over Gramstad, på vei mot Øvre Eikenuten.

Turen vi går er ikke en topp-tur, eller en tur hvor målet er å komme i bedre form. Vi går rolig og forsøker å være tilstede akkurat her og nå. Jeg oppfordrer alltid alle til å ikke prate sammen på turen og at mobilen legges bort. Hensikten er å oppleve naturen med full tilstedeværelse. Oppmerksomt nærvær er at man er fullstendig til stede i det man kjenner på her og nå. Kjenn hvert steg når føttene berører bakken. Vinden og luften som berører huden din. Synsinntrykkene fra naturen rundt deg. Lydene. Pusten som får brystet til å heve og senke seg. Tanker som dukker opp og forsvinner igjen. Kjenn at kropp og sinn faller til ro, samtidig som man er i bevegelse.

Naturens stillhet og ro oppleves mer intenst når vi lytter innover i kroppen.

Gramstad er et fantastisk fint område og så uendelig mye mer enn bare turen opp på Dalsnuten. Her finnes korte og lange løyper og området strekkes seg ut i mange retninger. Jeg varierer mellom tre rundturer: Øvre Eikenuten, Fjogstadnuten og rundt med Kubbetjønn. Vi går ikke opp på toppene, men dersom været er fint, gjør vi yoga ute. Da blir det som regel to stopp underveis, ett med fysiske øvelser og ett med en meditasjon. Det å gjøre yoga ute, med frisk luft og høyt under himmelen, er annerledes enn å praktisere inne. Det er som om kroppen helt naturlig puster dypere og slipper spenningene i muskulaturen. Det kjennes veldig godt.

Gramstadtunet er blitt et samlingspunkt for alle friluftsglade mennesker hele året.

Etter å ha ruslet i stillhet tilbake til tunet, er det en kort pause før vi gjør yoga. Jeg bruker mest klassisk yoga, men det varierer litt etter gruppen og hvor lang tid vi har. Noen ganger gjør vi Mediyoga og en sjelden gang Kundaliniyoga. Selve yogatimen varer mellom 50-70 minutter og vi er stort sett ned på matten. Jeg er utdannet ergoterapeut, så dersom noen har behov for å tilrettelegge øvelsene, er det mulig å bruke stol eller finne alternative øvelser. Det er nemlig et uttrykk som sier at: «Kan du puste, kan du gjøre yoga». Kroppen kan ha sine begrensninger, derfor er det viktig at vi jobber MED kroppen og ikke MOT.

På vei mot Fjogstadnuten, åpner utsikten seg.

Noen ganger er det nok å ligge i gresset, se opp på himmelen og kjenne at det er godt å leve.

Dersom du har lyst til å bli med på tur og yoga på Gramstad, er du hjertelig velkommen. Gå inn på STF sin hjemmeside og søk på yoga, så kommer turene opp. Som tidligere nevnt passer turen for alle. Vær allikevel oppmerksom på at turen går i ulendt terreng og kan oppleves som krevende dersom du ikke er vant med å gå tur. Ta gjerne med litt å drikke, gode sko og klær etter været. Det er ikke vær forbehold, så dersom det regner eller blåser mye, blir det tur uten yoga og yoga inne. Og kom gjerne alene eller sammen med noen. Kom dersom du trenger ro og å stresse ned i en travel hverdag. Kom dersom du vil ha påfyll av ny energi eller kom dersom du bare vil på tur en lørdags formiddag i godt selskap…. Jeg ser frem til at du kommer….

Med 2 hjul i svingene over Jæren.

Det begynte slik som det ofte gjør, med at vi snakket om de turene vi aldri har tatt. Jeg har alltid hatt lyst, men aldri syklet langs Telemarkskanalen, denne historiske vannveien som ble hugget ut i fjellet for over 100 år siden. Turen er en klassiker, hvor man sykler en vei og tar rutebåt den andre. Vi var to som hadde lyst til det, så plutselig var turen booket og betalt før vi helt fikk tenkt oss om. Og da vi fikk tenkt oss om, var det bare å finne frem syklene og starte å trene. Nå som det nærmer seg, ble vi enige om en testtur for å sjekke utstyr. (For å være ærlig, og det skal man jo, tvang jeg det gjennom for å forberede min gode venninne på hva som kan forventes….)

Turen startet i gårdsrommet og lynkurs i hvordan pakke sykkel.

Min gode venninne har nemlig aldri sovet i telt eller opplevd friluftslivet med sine enkle gleder. Hun er skikkelig sprek og vant med å sykle, men det er forskjell på å ta en to timers treningstur og være ute i naturen i tre dager. Derfor har jeg funnet ut at jo bedre forberedt man er, jo kjekkere blir turen…. Jeg har lært den harde veien at forberedelser er viktig og derfor la vi avgårde med godt pakka sykkelhenger. Vi hadde med telt og alt som trengs for å campe samt lappesaker og pumpe til syklene. Hvorfor vi gadd å dra med det, forstår jeg egentlig ikke, siden ingen av oss kan lappe sykkel. Men det var ihvertfall med…

Første stopp ble en runde i trimparken i Sandvedparken, men som enkelte sa etter 5 minutter: Det er unødvendig å slite seg ut på apparater når man skal sykle hele dagen…

Neste stopp kom ved fossen i Figgjoelva. Jeg var egentlig klar for et bad, men det var litt for mye vann i elva ved badeplassen.

Jeg hadde på forhånd planlagt en rute som ikke var for lang og med en fin kombinasjon av bakker og sletter innover i landet. Jeg hadde til og med sett for meg hvor vi kunne campe og handle mat. Men sånn ble det ikke, fordi det var så varmt og fint vær at det bare MÅTTE bli havet. Ruta ble endret: gjennom Sandvedparken og på sykkelsti langs 505 til Kverneland. Der handlet vi lunsj, selv om enkelte lurte på om det var nødvendig å ta med mat, siden vi ikke skulle være borte så lenge… Eh, ja…mat er halve turen…og man trenger påfyll for å sykle. Enda viktigere er å få inn væske, særlig på slike varme dager.

Turen mellom Kverneland og Bryne går langs Frøylandsvatnet på grusvei. Her veksler man mellom ulik skog samt koselige viker og åpne partier med fin utsikt over vannet.

MIdgardsormen er den flotte broen som ble åpnet i 2016 og knytter Njåskogen sammen med Kleppsiden. Broen var et dugnadsprosjekt for å gjøre Frøylandsvatnet mer tilgjengelig samt å øke bruken av området. Den er 2 meter bred og 230 meter lang. Vi syklet frem og tilbake siden det var første gang i området for enkelte, før vi tok en velfortjent lunsj på Kleppsiden.

Etter Frøylandsvatnet ligger Bryne og vi sykla fort gjennom. Mette var vi og kaffi hadde vi hatt, så det var liksom ingenting å stoppe for her. Nå var vi klar for strand og et bad!! Plutselig kom jeg på at jeg hadde glemt stenger til det ene teltet, så mye for mine gode forberedelser… Løsningen ble å sykle innom min søster, som bor like utenfor Bryne, og finne en stor pinne som kunne brukes til stang. Den ble festet på sykkelen og vi tråkka videre. Det var en fin dag på Jæren, det vil si at det var minimalt med vind. Så kilometerne forsvant raskt under dekka og svetten silte.

Jæren er stort, flatt og lettsyklet. Særlig på en sommerdag uten vind…

Samtidig er Jæren bondeland og det er vanskelig å finne et egnet sted til å sette opp telt. Her er mye gjerder og skilt med «Ingen adgang».

Plutselig passerte vi Orre og Friluftshuset. Det var mye biler og folk på stranden og egentlig litt tidlig å sette opp telt for natten. Så vi fortsatte… Bore ligger nesten rett etter Orre og der ligger en fin liten campingplass hvor jeg har sovet tidligere. Noen mente det bare var en time å trø hjem og at vi derfor kunne gjøre det. Helt uaktuelt, så det ble Bore. Er man på tur, er man på tur. Men telt frista overhode ikke, mest fordi jeg ikke helt forstod hvordan jeg skulle få pinnen til å bli en teltstang. Hjernen fungerer nemlig dårligere når man er sliten og veldig varm. Dessuten var det nesten gratis å leie en liten brakke med 2 senger, kjøleskap og kaffetrakter, samt STOLER å sitte på. Valget var ikke så forferdelig vanskelig….. Etter å ha flytta inn, ble det ENDELIG strandliv….

Jeg elsker strendene på Jæren og et friskt sjøbad.

Da det trakk opp til uvær, var jeg veldig glad at vi skulle sove i hytte og ikke telt….

En viktig del av friluftsliv er enkel matlaging på primus. Middagen bestod av egg, bacon, bønner og brød, alltid en suksess.

Natten var våt, veldig våt. Og det stemte at det bare var en time å sykle hjem fra Bore camping. Vi rakk allikevel å få med oss at bøndene på Jæren ikke bare kjører hevd om våren, men også om sommeren. Det var mildt saget en frisk duft som fulgte oss på turen over Voll og mot Ganddal. Vi fikk sett den gamle steinbroen på Skjæveland og planen var en softis på mitt faste sted. Det ble istedet et brestet ribben og kjappeste veien hjem. Så hva lærte vi og er vi forberedt for Telemarkskanalen? Tja og tja… Vi lærte at å sykle med sykkelsko kan være farlig når man får overbalanse og at det er greit å sjekke at teltstengene er med. Hun som ikke har sovet i telt har fremdeles ikke sovet i telt og bortsett fra det er vi veldig klar for turen. Så krysse jeg fingrene for at vi ikke punkterer….

Jeg fant aldri ut hva Bore strandcamping hadde med Amsterdam å gjøre…?? Men som syklist følte jeg meg spesielt velkommen, siden jeg sykla i Nederland i vår.

På historisk grunn.. Skjævelandsbroen krysser Figgjoelven og stod ferdig bygget i 1853. Broen er 100 meter lang og som en del av Den Vestlandske Hovedvegen, var den Rogalands første bro som ble bygget for kjøretøy.

Aldri mer telttur til Florida!

For ikke så lenge siden var jeg på ferie og ferie er alltid kjekt. Men akkurat denne turen har jeg måttet bruke litt tid på å fordøye, retter sagt kjøle meg ned og få litt på avstand. Mest fordi forventninger og virkelighet har en tendens til å ikke alltid stemme ihop når jeg er ute og joller. Jeg hadde sett for meg hvordan jeg ville det skulle bli, men Florida overrasket… Det finnes et uttrykk som heter at av erfaring blir man klok, men det er jeg ikke enig i…. Isåfall burde jeg snart ha lært at det KAN være en fordel å undersøke lokale forhold FØR man drar på tur…

Det er mange statesparks som er fantastisk plassert langs kysten. Endel har teltplass, slik som Little Talbot Island State Park hvor jeg campet. Meg og firfislene….

Egentlig skulle jeg ikke til Florida i hele tatt. Jeg hadde bestilt flybillett til sør Tyskland for å gå 26 mil gjennom Schwarzwald. Lettvektstelt var kjøpt og jeg hadde trent på å bære sekk hele våren. Men da avreise nærmet seg, kjente jeg at det frista ikke engang LITT med lange dagsmarsjer med tung sekk i regnvær. Værmeldingen for ukene fremover var nedslående; mer regn og temperaturer ned mot frost på nettene. Det var liksom ikke DET jeg ville bruke ferien på… Jeg drømte om sol, varme, bading og å spise masse is. Inspirert av en kollega, som hadde vært i Florida i påsken og skrøt veldig av sol og strand, endret jeg flybilletter og byttet ut ullundertøy med bikini. Hos meg er det sjelden langt mellom tanke og handling….

Hello my friend, ude å padle? Jeg hadde flere turer ut i sumpen i kajakk, heldigvis traff jeg ingen krokodiller. De så jeg kun i inngjerdet område.

Florida er stedet for alle som er glad i vann. Her er gode muligheter for å padle, snorkle, bade, surfe og ikke minst studere en natur veldig annerledes enn hjemme.

Bare så det er sagt; Florida er et fantastisk sted. Det er den sørligste staten i USA og den eneste med et tropisk klima. Det visste jeg ikke før jeg dro, jeg trodde Florida hadde et behagelig, passe varmt klima hele året. Derfor var planen telt og leiebil samt «veien blir til mens man går (kjører)» holdning… Jeg hadde ingen planer om å se Disney World, Miami Beach, Seaworld eller noen av toppattraksjonene som horder av turister strømmer dit for å se. Jeg ville finne mitt eget Florida, med naturopplevelser og aktivitet i fokus. Oh yeah; sykling, padling og lange turer til fots var planen jeg la.

Hvit strand og blått hav så langt øyet kan se var drømmen og jammen ble det sånn…. Nesten like varmt i vannet som på land….

Men Florida var varmt, VELDIG VARMT. Det var faktisk mye varmere enn normalt, siden en hetebølge hadde ligget over området i mange uker. Ikke hadde det regnet på lange tider heller, alltid positivt å tenke på når man skal telte….Det var flere dager med temperaturer opp mot +40 og høy luftfuktighet. Det var ihvertfall det jeg regnet meg frem til da jeg strevde med å regne om Fahrenheit til celsius. Jeg hadde gledet meg til varmen, men dette var for drøyt for meg. Når man på toppen av alt allikevel insisterer på lange gå og sykkelturer på de varmeste dagene, var det jammen ikke enkelt å holde seg passe temperert. Jeg svettet og jeg peste…og burde selvsagt tatt hintet når ingen andre enn meg var ute langs veiene på sykkel…

I Florida sykler man ikke med hjelm, men med stråhatt og skikkelige solbriller.

Og man sykler på en coastal bike, som er en enkel sykkel uten gear, med sete bredt som en flytebrygge og kun bakbremse. Og helst med kurv foran….

Heteslag er en skummel ting… Når det blir så varmt at kroppen ikke lengre greier å regulere varmen, blir man overopphetet. Jeg skal ikke gå i detaljer, men det er farlig og starter med svimmelhet, hodepine og kvalme. Jeg hadde flere dagsturer, hvor jeg var så utmattet og uvel da jeg endelig kom tilbake til teltet, at det nok ikke var helt forsvarlig. Da angret jeg på at jeg hadde tatt med telt og ikke lå på motell med aircondition og kjøleskap. For er det varmt ute, er det enda varmere i teltet, selv i skyggen. Om nettene lå jeg våken og vrei meg i sand og svette. For det føltes ikke som om temperaturen sank noe særlig….

Jeg hadde en fantastisk tur på rett over 10 km ved Little Talbot Island. Løypen gikk delvis på stranden, hvor jeg fant flere skilpaddereir og så spor etter slanger og skorpioner. Tilbaketuren gikk gjennom regnskog, med lianer og gedigne mygg.

Neste dag var det en dagstur på sykkel til Kingsley Plantation, hvor jeg fikk et innblikk i slavehandelen og livet som slave. En heller trist opplevelse….

Tilslutt gav jeg opp og booket et motell for resten av ferien. Det var som å bo i et kjølelager og jeg nøt både king size seng og eget toalett. For en luksus… Jeg kuttet ut lange turer både til sykkel og til fots, til fordel for kajakk og andre vannaktiviteter. Og jeg drakk på litervis med brus, saft, melk og alt annet enn vann…. For i et desperat forsøk på å holde væskebalansen under kontroll under mine mange turer tidligere i ferien, hadde jeg drukket litervis med vann fra springen. Og det smakte IKKE som friskt, norsk fjellvann…mer som en blanding av klor og kloakk… Men ute langs kysten er det langt til nærmeste butikk, slik at all proviant måtte tas med. Og i heten, uten kjølemuligheter til oppbevaring, med maur og insekter overalt… Campinglivets gleder i tropene blir enkle, meget enkle….

Det mest spennende jeg gjorde, var å snorkle med sjøkuene…..

En sjøku, eller manateer som de også kalles, er et stort hav-pattedyr. De spiser kun vegetarmat og de vi besøkte gresset på havbunnen ved Three Sisters Springs, like ved Crystal River. En stor opplevelse å svømme tett på disse digre, klumpete dyrene.

Jeg drar gjerne tilbake til Florida en annen gang, men aldri mer på telttur. Og neste gang jeg planlegger en utenlands telttur, skal jeg sjekke klimaet FØR jeg drar. Dessuten skal jeg sjekke andre ting som kan være lurt å sjekke. Jeg fant for eksempel ut at det finnes mange ulike giftige slanger og edderkopper i Florida, samt krokodillene…. Men jeg så ikke noe til dem, så der var jeg jo heldig… Dessuten har jeg lært at å legge opp til lange sykkel og gåturer, når solen står på det varmeste i et land med tropisk klima, er ikke så smart. Men det gikk heldigvis bra, så alt i alt var det en vidunderlig ferie i «the sunny state».

Padletur på egen hånd innover sumpen var en spennende opplevelse. Det mest skremmende jeg så, var en svær skilpadde samt utallige fugler jeg ikke har sett før.

Balsam for mitt indre barn.

Noen ganger blir jeg skikkelig, skikkelig lei av å være voksen. Det er ikke engang LITT kjekt å ha bil, fast jobb, hus og penger til å kjøpe det jeg har lyst på. Hodet blir altfor opptatt med å tenke på alt jeg MÅ eller BØR gjøre, istedenfor å gjøre alt jeg har LYST til å gjøre. Jeg spiser knekkebrød og gulerøtter istedenfor is og boller til frokost, fordi jeg vet at det er bra for meg. Hagen lukes og plenen klippes, selv om jeg mye heller ville ha tatt en tur på stranda med en god bok. Jeg legger meg på et fornuftig tidspunkt og sier nei til en tur på byen, siden «i min alder er nattesøvnen viktig, for man skal tross alt fungere neste dag…..» Da er det på tide med en tur til DANMARK, for å finne tilbake til sitt indre barn….

Tur-selskapet er svært viktig når man drar avsted for å pleie sitt indre barn.

Vårt lille naboland i sør har en eim av frityr og belgiske vafler som møter deg allerede når du kjører av ferjen i Hirtshals. Eller hvor man ellers kjører av ferjen. Her er alt en barnslig sjel måtte begjære; flust av fornøyelsesparker, dyreparker, milevis med strender, koselige bondegårder og mindre regn (stort sett) enn hjemme. Her strømmer barnefamilier til fra alle kanter og ingen steder er det mer tilrettelagt for å glede barn enn i Danmark. Landet bugner av is og pølser, så det var ikke rart at vi valgte å legge årets «guttetur» hit. Vi; tre generasjoner med livsnytere, klar for å meske oss i fire dager. Slik gikk det:

Dette var is for meg, en Saltum spesial. Den bestod av tre valgfrie kuler i kjeks, skumbolle med eller uten kokos, rosa guff (som jeg enda ikke vet helt hva var, smakte barnslig søt tyggi) og softis på toppen. Et helt måltid i seg selv….selv om det ikke ble is til frokost, lunsj og middag.

I Danmark fikk jeg lov til å kombinere to av de tingene jeg liker best: kjøre bil og strand. Mitt indre barn frydet seg av å gjøre noe jeg innerst inne oppfattet som ulovlig, nemlig å kjøre bil på stranden. Jærstrendene er fredet og det ville vært strengt forbudt å råne rundt med vraket mitt der. Der kan man ikke engang sykle…. Derfor frydet jeg meg desto mer over dette: høy musikk og humpe frem og tilbake langs havet.

Vi brukte en hel dag i fornøyelsespark. Min barnslige sjel frydet seg over tømmerrenna, karuseller, berg-og-dal bane samt høye hyl både fra meg selv og andre.

Det var morgenbad og kveldsbad og midt på dagen bad. Campingplassen vi bodde på, lå nær havet og når man attpåtil kunne kjøre helt ned til vannet… Svømmebasseng nær hytta var det også. Lille Annbjørg badet og badet og badet….

Spiste vi noe fornuftig? Tja, definer fornuftig….

Vi fant en skulptur park i Blokhus, hvor både store og små barn koste seg med å leve ut endel fantasier. Det var lagt opp til både lek og utforsking blant statuer i sand, tre, metall, leire og andre materialer.

Oppdagelsesferd på sykkel er en fin måte å komme seg rundt på. Vi syklet fra campingen, hvor vi leide sykler, og inn til Blokhus. Så var det strand og bading på turen hjem. Danmark er sykkelvennlig og godt tilrettelagt for alle som vil ut å trø.

Vi tok en tidsreise tilbake til middelalderen ved Voergaard Slot. Her kunne man lukte, høre, smake, ta på, leke, handle og danse- opplevelser for alle sanser som brosjyren fortalte oss på forhånd. Ikke like stas for alle, men mitt indre barn frydet seg….

Mer skal ikke til for at jeg har en hyggelig dag……

Jeg blir alltid som et lite barn ute i naturen, særlig i når himmelen er høy og havet stort.

Jeg har lest en artikkel engang i et ukeblad om hvor viktig det var å pleie sitt indre barn. Detaljene gikk meg hus forbi, men jeg likte tanken på at inni meg bor fremdeles den lille jenta som sprang bekymringsløst rundt og lekte. Så når livet er mye kav og strev, tror jeg det er bra å melde seg ut av voksenlivet og slippe den barnslige siden frem. For livet er til for å leves, nytes og oppleves. Det er godt for både kropp, sinn og sjel. Men for min del holdt det med fire dager før jeg savnet knekkebrød og gulerøtter, jobb og faste rutiner. For jammen er det slitsom å være som et barn igjen….

For meg er barndommens lykke å vandre barbeint i blomstereng en sommerdag, ligge i gresset og telle bomullsdotter på himmelen og kanskje tygge på et strå… NYT SOMMEREN!

Preikestolen, Norges mest oppskrytte fjellhylle…

Jeg vet at det er mange som er uenige med meg når jeg kommer med en påstand som dette. Særlig de som jobber innen turistnæringen og lever av å pushe Preikestolen på alle tilreisende fra fjernt og nært. Og jammen strømmer folk til for å gå det som regnes for å være en av de vakreste fjellturene i Norge. I 2017 var det over 300 000 som tok turen og jeg vil anta at interessen bare har økt. Da snakker vi BIG BUSINESS og det er vel noe av det jeg IKKE liker med turen.

For å unngå den store folkemassen startet vi hjemmefra før 05.00. Trøtte tryner både på to og firbeinte, men vi rakk ferja..

For selvfølgelig er platået på 25×25 meter imponerende. Det ranger 604 meter, med fritt fall ned på tre av sidene, over Lysefjorden. Man kan få gåsehud av mindre, særlig dersom man i tillegg ikke er så glad i høyder. Høydeforskjellen er på 350 meter og enkelte av bakkene er bratte. Men turen oppover går gjennom et fantastisk småkupert landskap, med flere utkikkspunkt hvor man kan meske seg i norsk natur på sitt beste. Vakkert, vakkert.

Første utkikkspunkt over hotellområdet og parkeringen kommer etter en lang oppoverbakke. Noen snur her…

Tåka hang tung over fjellheimen og skapte et trolsk landskap.

Turen er en godt tilrettelagt løype som de fleste greier å gjennomføre. Samtidig er det en krevende tur for de som sliter med dårlige knær eller rygg, her går man hovedsakelig på stein. De med korte bein sliter også, det er lagt trapper flere steder med sykt høye trinn. På de luftigste stedene er det gjerde eller kjetting å holde seg i og underveis viser ulike skilt hvor langt du har igjen.

Over myrene er det lagt planker. NB! Kan være glatt dersom det er fuktig.

Siden sist jeg var her, er det bygd nødbu. Det kan trenges, til nå i år har Redningssentralen hatt 75 oppdrag i området. De antar det skyldes det dårlige sommerværet.

Mye har endret seg siden jeg gikk her for første gang. Mesteparten av stien er blitt godt tilrettelagte og folk er mer fornuftige. Før var det underholdning å studere alle turistene som tråkket avsted i sandaler og på høye hæler. Nå går alle i fornuftig fottøy og er kledd etter været. Men fremdeles kan man se litt av hvert på turen, for her går bokstavlig talt ALLE…. Gamle og unge, tykke og smale. Det snakkes på all verdens språk og selfie faktoren er meget høy.

Her var tidligere en skikkelig utfordring, hvor vi balanserte på smal fjellhylle mens vi klamret oss til kjettingen. Akk ja; gode, gamle dager….

Kanskje ikke alle… Min far var en fjellets mann. Han gikk mye på tur og han gikk langt. Men til Preikestolen gikk han aldri. Han fnyste bare jeg nevnte området og var fast bestemt på at den turen frista overhode ikke. «Hva er poenget med å tråkke i kø, kun for å kunne skryte av å ha vært der, når det finnes så mange andre flotte turer?» Det mente han og jeg er faktisk ganske enig. Men jeg tror kanskje at far ikke gikk på grunn av høydeskrekk, men det innrømmet han aldri.

Været kan man ikke gjøre noe med og det må være skuffende for de som kommer langveisfra når alt er ullent og hvitt.

Maten er halve turen. Det var mange misunnelige blikk da jeg dro opp primus og stekte egg og bacon. Særlig fra paret ved siden av, som koste seg med banan og nøtteblanding….

Så hvorfor går jeg de 8 km om igjen og om igjen? Det lurer jeg faktisk på selv også. For jeg har vært der flere ganger enn jeg greier telle. Er det fjellvannet hvor jeg alltid må ta et bad, selv om været ikke er det beste? Er det alle smilene og hyggelige ordene jeg utveksler med de jeg treffer underveis? Er det minnene fra da jeg var turleder på den gamle Preikestolhytta hver høst og elsket området? Eller er det fjellet selv som lokker og drar? Ikke vet jeg hvorfor jeg bare MÅ dit….

Tåken lettet innimellom nok til at fjellene kom frem.

Så ta gjerne turen til Preikestolen og opplev denne perlen selv. Vær forberedt på mye folk og lange køer. Kom gjerne tidlig på dager med godt vær, for selv med avgift på 250,- fylles parkeringsplassen raskt opp. Egentlig spiller ikke været noen rolle, her er mye folk uansett…. Fyll sekken med noe godt og har du ikke klær og sko etter forholdene, er det mulig å leie. Jeg ble enige med mitt lille barn under turen at dette var desidert siste gang jeg jeg gikk til Preikestolen. Men det er mulig at jeg ikke holder det løftet….

Gloppenuten, på toppen av Brekko.

For deg som ikke er kjent med Brekko, kan jeg fortelle at det er blitt et av Jærregionens største utfartsområder. Her er det liv og røre hele året, mye takket være god tilrettelegging av Jæren Friluftsråd. Grusveier og stier slynger seg gjennom lynghei med bjørkeskog, det er flere vann med badeplasser og ikke minst høye topper. Og høyest av alle rager Gloppenuten med sine 630 m.o.h.

Det er flere store parkeringsplasser, hvor man betaler 40,- kroner pr dag. De tar vipps eller Easypark app. Toyotaen var helt alene både da vi kom og da vi dro…

Det er et stort område med mange løyper.

Jeg trodde jeg hadde vært på Gloppenuten tidligere, men det viste seg at den toppen kun het Gloppenuten i mitt hode. Så da jeg fikk vite at det faktisk fantes en topp som het Gloppenuten, MÅTTE jeg bare ta turen dit. Brekko har jeg vært mye på tur tidligere, men kanskje mest på ski om vinteren. Derfor var jeg skikkelig klar for en topptur en vakker sommerdag.

Turen startet på grusvei og det gikk ganske raskt oppover.

Opp dit skal jeg…. Den ser ganske bratt og utilgjengelig ut, men det er en relativt lettgått tur.

Det ligger flere andre topper videre innover som gir inntrykk av at jeg er mye høyere enn det jeg egentlig er… Fantastisk utsikt.

Det står en varde på toppen, men ingen skilt. Utsikten over Brekko, Madlandsheiene og store deler av Nord Jæren forsvant litt i tåka, men det hadde sin sjarm.

Det smakte godt med kaffi og lompe med nugatti. Særlig fordi det var litt vind slik at fluene holdt seg vekke…

Selvsagt fant jeg en plass hvor det gikk an å ta et bad på veien nedover.

Turen er ca 5 km hver vei og det enkleste er nok å gå samme vei opp og ned. Jeg fant ut at jeg skulle gå ned gjennom Grunnesdalen, noe som gjør turen litt lenger. Her er merkingen noe dårligere, enten det eller så bør jeg kanskje bruke brillene når jeg går tur også. Jeg fant ihvertfall ikke de røde prikkene etter at myren var passert og endte opp med å finne min egen sti. Men bilen fant jeg heldigvis tilbake til, så alt i alt en vellykket tur….

Jeg sporet plutselig av stien og havnet en helt annen plass enn der jeg skulle….

Godt det ikke var vinter og skiskytterstevne, siden jeg plutselig kom ut av skogen midt foran blinkene… FLAKS…

Når man våkner klokken 04.00 og bare VET at idag er dagen….

Noen dager starter tidligere enn andre. Det er som om noe i meg bare roper høyt «Kom deg opp og ut…» Så uansett hvor mye jeg vrir og vender meg i senga, greier jeg ikke å sove videre. Da er det bare å komme seg opp og ut.

Jeg har kajakk og det har jeg hatt i mange år. Den ligger på verandaen og der har den fått vært i fred hele tre år uten at jeg har brukt den. Det ble bare sånn; travelt på jobb, travelt hjemme, vondt i ryggen og vondt i viljen. Tiden bare gikk…

Det tyngste med å padle kajakk er å få den opp og ned fra biltaket. Den ser ikke så tung ut, men fy søren så mye den veier..

Men så var jeg på ferie og hadde flere flotte turer i leid kajakk. Plutselig husket jeg HVORFOR jeg kjøpte kajakk i utgangspunktet. Roen på vannet, stillheten som kun blir brutt av padleåren og gleden av å komme tett på fugler og dyr. Jeg kjente at det var på tide å få gang på padlingen igjen.

Det beste er å komme seg tett på naturen.

Ehhh, kanskje dette var litt for tett på…

Så kommer man hjem fra ferie kjempemotivert, men så går dagene…..Og ukene…. Så er man der igjen; travelt på jobb, travelt hjemme, vondt både her og der…. Da er det man plutselig våkner 04.00 og bare må ut…. Og dermed er man igang igjen 😍😍😍

Så glad blir man av å padle kajakk. Selv i tåke og regnvær…..

Ferie i 24 timer.

Det er noen som trenger en måned ferie for å føle at de har ferie. De bruker en uke på å lande i feriemodus, to uker på å feriere og siste uken på å mentalt forberede seg på å begynne å jobbe. Der er overhodet ikke jeg… For meg er alt som ikke er jobb ferie og jeg er mentalt klar for å jobbe når jeg setter nøkkelen i døra på jobben.

Vår 24 timers ferie startet med lunsj ved Domsteinane på Rege. Her er en mystisk steinsirkel fra omtrent steinalderen, tror jeg. Han på 6 fant ut at en trollmann hadde gjemt 3 kinderegg midt i sirkelen…..

Derfor ser jeg frem til å jobbe hele sommeren og ha masse små ferier. Det liker jeg og det er ingen steder det er vakrere enn i Norge om sommeren. Ingen steder er grønnere, frodigere og friskere enn her. Hvem trenger vel +30 grader og strålende sol, når man kan ha frisk bris fra nord og +14 grader? Og med en regnbyge innimellom…

Feriefølelsen er på plass, teltet er oppe og stolen klar….

Disse små 24 timers feriene gir mye positiv energi og opplevelser. For hva gjør man i ferien? Man utforsker nye steder, spiser ny mat og ser med nye øyner på ting man kanskje har sett før. Noen drar samme sted hver gang, mens andre vil til nye land og byer. Jeg er helst på «Ja takk, begge deler».

Bading er obligatorisk for alle måneder i sommerhalvåret.

Det viktigste når man har bare 24 timer, er å ikke dra så langt. Må man kjøre i flere timer, går mye av tiden med på å kjøre. Det er kjekt det også, roadtrip med god musikk er en velsignelse for sånne som meg. Men jeg elsker nærmiljøet til tur og sånn sett er jeg miljøbevisst. Sykle, gå, buss, båt eller tog kan være et valg, men selvsagt er bilen enklest når man har kort tid.

Lekeplass og mange nye venner er førstevalg hos han på 6.

Dessuten er det ikke feil med kiosk som aldri går tom for softis.

Jeg liker variasjon og bytter mellom teltene, hytter og hotell. Ikke fordi det er så langt hjemmefra, sånn sett kunne jeg kjørt hjem til egen seng. Men da får jeg ikke helt samme feriefølelsen. Det er noe eget med å sove hjemmefra, våkne til en ny utsikt med morgenkaffen. Det liker jeg veldig godt.

Alle dager blir veldig bra, når de starter med et FRISKT morgenbad.

Så for alle dere som også skal jobbe i sommer eller av andre grunner ikke har så mange planer, ta en 24 timers ferie. Jeg anbefaler virkelig Ølberg Camping eller en annen lokal campingplass. Stavanger Turistforeningen har mye hytter i nærheten og det kryr av flotte teltplasser. Det er vann som kan padles, veier som kan sykles og parker hvor man kan ligge i gresset og se på himmelen. For sommeren er NÅ og må bare nytes, for her i nord er den kort.

En blomstereng ved havet er lykke over alt.

Kunsten å telle ekorn.

En fantastisk teltplass med mye å gjøre.

Det beste med å ha ferie er at man trenger ikke å gjøre noen ting. Lange, late dager som er fylt av tid og tiden disponeres helt fritt. Ingen travle dager på jobb og ingen steder jeg må være. Ikke trenger jeg rydde, støvsuge eller vaske klær. Mat kan spises rett ut av boksen og søvn spiller ingen rolle, enten den kommer eller ikke..

Her er det liv og røre, men alle ekornene gjemte seg da jeg skulle ta bilder.

Best liker jeg å dra ut i naturen når jeg har ferie. Enkelt teltliv passer meg veldig godt, mest fordi det tar vekk alle de «MÅ GJØRE» som jeg ikke liker når jeg har ferie. Å ha hytte er akkurat som å ha hus, hardt arbeid fra man står opp til man legger seg. Det vet jeg, fordi jeg kjenner mange som har hytte. De har alltid noen nye prosjekter på gang; det er snekring og maling dagen lang. Og det kaller de ferie??

En stol, kaffi og fin utsikt = mange timer med god underholdning.

Særlig godt liker jeg å telte i skogen. Det spiller ingen rolle hvor skogen er eller om det er løvtrær, gran, furu (samt de andre tresorter jeg ikke kan navnet på). Skogen er et eget univers av grønt og det er aldri kjedelig å campe der. Faktisk er det mye å oppleve og mest får man med seg når man sitter helt i ro. Det er lyder og lukter, ja, egentlig er det liv overalt. Dessuten liker jeg trær, de er alltid fulle av bevegelse. Det er fugler som synger og skvadrer, insekter som kryper og flagrer, blader i ulike størrelser og fasonger og ikke minst er det ekorn….

Om natten sover ekornene, men det gjør ikke alltid jeg… Særlig ikke når det er varmt og det frister med et nattbad…

Ekorn er en søt liten gnager som bor i skogen. De lever av nøtter og annet de finner, så jeg vet at de er ingen trussel for mennesker. Det er altså trygt å studere dem på nært hold, for de er veldig nysgjerrige og liker å komme tett på. Jeg blir aldri lei av å telle ekorn og se hvordan de bruker tiden sin. Vi har mye å lære av dem når det gjelder tidsfordriv….

Hvis man blir lei av å sitte ved teltet å telle ekorn, kan man leie en kajakk å padle rundt å telle ekorn.

Ekorn er sosiale dyr og de liker å leke. De trener mye, kamuflert som lek. De hopper fra gren til gren og det er god spensttrening. Så ekorn er spenstige og slanke. De har nok god kondis også, med all den løpingen etter hverandre. Og ikke har jeg sett at de stopper fordi de er for andpustne til å fortsette. Dessuten er de fabelaktige til å klatre… Høyt opp i tretoppene fyker de rundt og absolutt ingen datt ned heller. Helt utrolig….

Min egen private strand, hvor jeg aldri så ekorn. De liker altså ikke vann.

Det beste med å telle ekorn er at det er utrolig avslappende. Ifølge Fitbit klokken har jeg knapt puls, etter noen timer i stolen med ekorn telling. Det er sånn det skal være når man har ferie. Hadde jeg prøvd å telle slanger eller farlige rovdyr, som bjørn eller puma (ja, faktisk finnes det her i denne skogen…) tviler jeg på at jeg hadde blitt like rolig. Men ekorn; med de små hendene, søte ørene og store halene, Snipp og Snapp i levende live… Jeg kjenner jeg blir glad bare av å tenke på dem. Og for ikke å snakke om de koselige lydene de lager…

Feriemodus, med kun bading og ekorntelling på timeplanen… Life is good ❤️

Så finn deg en skog, sett opp leir og start å telle. Jeg garanterer at du raskt oppdager gleden med ekorn, så det er en fordel å finne en skog med mye ekorn. Mitt favoittsted for ekorntelling er Mistletoe Statespark i Georgia, USA. Her har jeg vært før og kommer nok tilbake. Her har jeg kommet opp i 2413 ekorn, men det er mulig at noen er blitt telt flere ganger. Men kem bryr seg, det er tross alt ferie….

Å ligge i teltet å se på solnedgangen er en annen favorittsysle når det ikke er tv eller WiFi. Og sånn går nå dagane….

Kom mai du skjønne milde….

Mai er en fin måned. Det er tidlig lyst om morgenen og lenge lyst om kvelden. Naturen er på det mest intenst grønne og alt våkner til liv. Gresset gror så man nesten kan høre det og plutselig kan jeg gå på tur i joggesko og t-skjorte. Hvis man er heldig….. For mai er også en lumsk måned. Ikke før har man handlet og plantet sommerblomster for hundrevis av kroner, før frosten kommer og snøen laver ned.

Sundvolden er et historisk hotell, med drift tilbake til 1600 tallet. Flott hotell, men mest kjent er hotellet for å være de som åpnet dørene for overlevende, pårørende og hjelpere fra Utøya 22 juli. Vi fikk møtte noen av dem disse dagene og hørte sterke historier.

Jeg burde egentlig ha tenkt meg om da utsikten fra rommet var fjell med snø på… Seriøst; i mai???!!!

Årets medarbeidersamling på jobb gikk til Sundvolden ved Tyrifjorden. Jeg var blant de utvalgte som i to dager skulle kose meg blant hyggelige kolleger og med god mat. Jeg hadde undersøkt litt på forhånd, og derfor visste jeg at det fantes fine turområder nær hotellet og turklær ble pakket. Siden jeg er tilhenger av å reise lett og vi tross alt var i mai måned, ble det ikke pakket de varmeste vinterklærne. Jeg har som tidligere nevnt et ambivalent forhold til yr.no og tenkte at varslingen om frost og 25 cm snø på Østlandet kun var en overdrivelse. Så feil kan man ta…

Det tok ikke lang tid fra hotellet før jeg hadde mange løyper å velg i samt kunne nyte sol og grønne trær.

Kongens utsikt er et populært turmål med utsikt over store deler av Hole og Ringerike. Navnet stammer fra den gang da kong Karl Johan beundret den storslagne utsikten i 1832, fra høydedraget som ligger 484 meter over Tyrifjorden. Det er en grei og lettgått tur som er ca 7 km lang, tur/retur fra hotellet. Akkurat passe før frokost og en dag med sitting på foredrag. Det jeg IKKE var forberedt på, var som sagt snøen…. Men siden jeg er er evig optimist, tråkket jeg avsted i joggesko og tynn joggedress.

Turen startet relativt finslig, med en bratt oppoverbakke på 300 meter. Det gikk fort over til snø…

Hadde jeg visst det var sånn det kom til å bli, skulle jeg tatt med ski.

På toppen av bakken ligger Kleivstua, visstnok et hotell, men det så meget øde og forlatt ut nå på morgenkvisten.

Turen gikk videre innover Krokheia og enkelte steder vassa jeg i snø til oppå leggene. Heldigvis var løypa lett å følge, med god merking og tydelig sti.

Endelig fremme og klar for en kongelig opplevelse…..

Her kunne jeg sittet og hvilt, hadde det ikke vært for jeg hadde en hotellfrokost som jeg absolutt ikke hadde lyst til å gå glipp av…..

Ikke helt Kong Karl Johan, men sikker like fornøyd…..

Langs løypa var det hengt opp koselige sitat og det varmet en ergoterapeuts hjerte. De har forstått det her, turer i naturen burde gis på blå resept til alle som trenger det.

Vakre Krokskogen på vinterstid… Eh, våren?

Jeg er glad i snø i desember. Det er ikke mye som skaper mer julestemning enn når snøen daler ned og et teppe av hvitt dekker naturen. Og jeg ELSKER høyfjellet en vinterdag i februar; med frost og nylagte løyper innover i heia. Eller påske på en turistforeningshytte med glade mennesker, skilek og en lun solkrok med bok og kakao. Men spar meg for snø i mai, da er jeg klar for det grønne og milde. Hodet og kroppen har gått over i sommermodus og jeg vil ha bading, softis og grønne skoger. Men bortsett fra det var det en flott tur…..