Jeg er ikke helt sikker på om Orvar Odd faktisk var en ekte person som levde under vikingtiden, men det er blitt diktet utallige sagn og fortellinger om ham på Island, sannsynligvis på slutten av 1200-tallet. Disse var nok historier som kunne tas med ei klype salt, det vi i dag hadde kalt løgn og skrøner. Men de har muligens en smule sannhet i seg og av den sannheten har Eigersunds store sønn, forfatteren Arnt Olav Klippenberg skrevet 5 romaner om livet til Odd. Jeg innrømmer gladelig at selv om det meste er fri dikting, så er det nok dokumenterbar historie i bøkene til at jeg har blitt imponert. Dessuten har jeg innsett hvor lite jeg har visst om vikingtiden i i Norge og særlig her på Sør-Vestlandet. Det måtte jeg se å få gjort noe med snarest.
Det finnes et kart for oss spesielt interesserte og det gir deg en rekke spennende turmål, som tar utgangspunkt i Orvar Odds historie, slik den er blitt fortalt. Jeg fikk det personlig utlevert av forfatteren av bøkene, rettere sagt knabbet jeg kartet under et foredrag jeg var på. Uansett så kan du få et eksemplar hos turistinformasjonen i Egersund og muligens på andre turiststeder i området. Men med denne skatten i hendene, var det lett for meg å sette et mål, jeg ville besøke alle stedene på kartet. Det skal sies at du må nok bruke annet kart og informasjon i tillegg. For i følge min sønn, som jobber med kunstnerisk utfoldelse, ser kartet ut som om det er tegnet av en 3-åring og det hadde aldri blitt godkjent av Norges kartverk. Men jeg synes det er meget sjarmerende og derfor la jeg en plan. Det tok tid å få gjennomført, selv om det er mulig å besøke alle stedene på en dag. Men da er du i relativt god form og har temmelig dårlig tid.
Som sagt så startet jeg tidlig hjemmefra og dro først til Rosselandsguden. Planen var å kjøre nordover, mens jeg plukket med meg sted for sted, til alle var tatt. Niste og termos hadde jeg tatt med, siden Dalane ikke er kjent for utallige spisesteder og utvidede åpningstider. Det ble ikke et veldig langt stopp for å se alteret eller blotekarene på Rossland, dette er et sted jeg har besøkt flere ganger tidligere. Landskapet beskrives som mystisk og kan sannsynligvis knyttes opp mot en fruktbarhetskult viet til Frøya. Man antar at det er en offerplass fra jernalderen, men det er vanskelig å vite sikkert. Selv om sola skein og fuglene sang, hastet jeg videre. Neste stopp var nummer 8: Oddsfjellet. Grunnen til at Odd valgte å bli begravet her, sies å være at han ville ligge et sted hvor han kunne høre kirkeklokkene, havet og hanen på Berglyd, stedet hvor han ble født og vokste opp.
Oddsfjellet ble besteget så raskt jeg kunne, her var både knær og høydeskrekk hindringer som måtte overvinnes underveis. Men jeg kom opp og satt en stund for å nyte utsikten. Neste stopp på turen var nummer 7: Berglyd, hvor kartet anbefalte at man parkerte nede ved veien og gikk turen innover. Videre anbefalte de å legge turen over heia til Åvendal, for å riktig oppleve Odds barndomsrike. Jeg kjørte helt opp og gikk ikke engang ut av bilen da jeg kom frem. Grunnen var at det hadde blitt noen kilometer ekstra å gå og jeg hadde nok brukt et par timer på den turen. Så ellers takk, muligens en annen gang. Nå gledet jeg meg til nummer 10: Hådyr.
Jeg innrømmer gjerne at for meg ble den turen dagens høydepunkt. Både fordi det var en fin tur, til et fint sted og at jeg hadde lunsj med tidenes flotteste utsikt. Jeg satt lenge og lå til og med litt i gresset. Glemt var neste mål og glemt var vikingesagaen… Men videre måtte jeg, det var tross alt mange steder igjen på kartet mitt. Motvillig vente jeg nesen mot bilen igjen og det gikk ikke fort på tilbaketuren. Jeg hadde kommet frem til sted nummer 9: Eigersund sitt svar på Stonehenge, Stolpesteinan. Mange regner dette stedet som det mest interessante for turister å besøke i hele området, så det skal sies at jeg var spent. Dessuten har jeg flere ganger besøkt Stonehenge, så forventningene var STORE.
Forventningene ble ikke innfridd, Stolpesteinan var en liten nedtur. Jeg vet ikke hvorfor, historien er spennende nok. 16 steiner som er reist i en sirkel. Har det vært et tingsted i vikingtiden, gravminne eller solur? Det er faktisk ingen som vet, fordi opprinnelsen er ukjent. Alt dette og mye av den andre informasjonen jeg har delt, vet jeg fordi det står på kartet. Men jeg hadde vondt i beina og kjente at jeg hadde fått nok av å jakte på fortiden. Det var fremdeles mange steder igjen å se, men det fikk bli en annen gang. At det skulle gå et år før jeg fikk fullført turen, var jeg ikke forberedt på. Men sånn er det, livet skjer… Den historien får bli til neste gang.
