Husker du den aller første gangen du dro på ferie til utlandet og opplevde at verden var et spennende og uvant sted? Jeg vokste opp i en tid da det ikke var vanlig å feriere andre steder enn i Norge. Eller; det var kanskje bare oss som dro på besøk til slektninger hver gang det var ferie fra skolen, enten den var kort eller lang? Syden var et sted vi knapt hadde noe forhold til og verden kun noe vi lærte om på skolen. Derfor kan jeg godt huske mitt første møte med det store UTLANDET, det var en telttur til Sverige. Jeg tror vi dro kun fordi min mor hadde en søster som var flyttet dit, så sånn sett var det nok et slekts besøk. Enda kan jeg huske den eksotiske smaken av falukorv og limpa, samt undringen over at de sa glass når de ville ha is. Hvor rart var ikke det??!!
Jeg har beholdt et godt forhold til Sverige som ferieland og det har blitt mange besøk. Det har vært elgpark, padling og teltliv, men også jallaturer rett over grensen for å handle billig ost. Men nå hadde jeg sett meg ut et område ved Väneren som hørtes spennende ut. Her var slott, mange gamle kirker, middelalder byer og vakker natur, akkurat sånn jeg liker det. Planen var å sette opp telt som base og tilbringe en uke med å utforske Skaraborg, med mest fokus på området som lå opp mot vannet. Det ble ikke helt sånn… Jeg startet på Kållandsøya, som betegner seg selv som den vakreste øyen i innsjøen. Her var slottet og det var like flott som jeg hadde forestilt meg. Det var gratis å gå rundt på området og det var flere merkede løyper å velge mellom hvis man ville gå lengre. Dersom du vil inn på slottet, anbefaler jeg den guidede turen. Husk å booke på forhånd dersom du kommer i høysesong, nå var det bare meg og guiden som vandret rundt innendørs.
Skjønt vann og vann… Väneren er Sveriges største innsjø og den tredje største i Europa. Jeg hadde litt vansker med å fatte at det ikke var havet jeg befant meg ved. Det var uendelige stort, med måkeskrik og hvite topper på bølgene. Innsjøen er plassert mellom Västergötland, Dalsland og Värmland, samt er en del av Göta kanal. Jeg hadde vært i området før, siden det ligger nær grensen, men da lenger sør. Nå var jeg klar for dette gedigne ferskvannet, med skjærgård og trivelige små fiskelandsbyer. Så da jeg hadde brukt nok tid ved slottet og gått naturstien rundt neset, var jeg klar for å utforske resten av Kållandsö.
Jeg hadde rasket med meg noen turistbrosjyrer, så jeg var klar for å se mest mulig. Fordelen med å komme utenom sommer og høysesong, er at man slipper alle turistene, kø og støy. Ulempen er at det var iskaldt, alt var stengt og at man knapt så et annet menneske noe sted. Jeg hadde bestemt meg for å se alle middelalderkirkene som ligger spredt utover på øya og sørover mot Lidkøping, men det var jammen litt av en utfordring. De var mange og lå tett, man kunne nesten se over til den neste. Det er en pilegrimsled man kan gå, men det hadde jeg ikke tid eller utstyr til, så jeg kjørte på kryss og tvers i naturlandskapet. Det var flott, mye landbruk og skog. Jeg drømte om grønne enger, markblomster, skyfri himmel og om å ligge under et svært eiketre…. I stedet kjørte jeg bil.
Et sted som jeg synes er obligatorisk her ute, er Hindens Rev. Det er et naturreservat, formet som en lang, tynn ting ut i innsjøen. Her går man i flere kilometer på sti, ut i intet. Vannet både ser og hører man på begge sider, samt jeg hadde det også ovenfra siden det regnet. Gamle sagn sier at det var to kjærlighetslystne troll på hver sin side av vannet, som startet å bygge en bro. Jeg har mer tro på innenlands-isen, som la igjen en morene-rygg da den trakk seg tilbake. Uansett opphav, det var en spesiell opplevelse å gå ut til der stien stoppet, alene med alt vannet. Planen var egentlig piknik og et friskt bad på enden, men det fristet ikke engang LITT. Jeg var våt og kald, så det ble å ta noen bilder, før jeg gikk samme veien tilbake.
Jeg fant meg en helårs åpen campingplass tilslutt, på et lite sted som het Flisbäck. Det var et glimrende utgangspunkt for å utforske området mellom Lidk¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨oping og Mariestad. Jeg leide meg en sykkel og dro på dagstur inn til porselensbyen Lidk¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨öping, kjent for vakre trehus og livlig handel. Jeg kom på en påskedag, så da var det relativt rolig og stengt, men både kafeer og museum var åpne. Et annet sted jeg ble begeistret for, var Kinnekulle, det blomstrende fjellet. Her finnes flotte turløyper, små gårds-butikker, kafeer, utkikkstårn og mye annet. Jeg brukte en hel dag på å kjøre på kryss og tvers, gå turer og hygge meg på kafe.
Det er bare fantasien som setter grenser for alt man kom oppleve i denne delen av Sverige. Jeg tenkte mye på at jeg burde hatt mye mer tid og ikke minst at det burde vært sommer. Dessuten dro jeg hjem en dag før jeg hadde tenkt og det var rett og slett fordi det ble meldt store mengder med snø, både på svensk og norsk side. Og snøen kom og skapte totalt kaos med stengte veier og innesnødde biler. Så jeg var glad for at jeg for en gangs skyld lyttet til fagfolk og dro tidlig hjem. Det er ikke det samme med teltliv og lange kjøreturer når alt er nedsnødd. Så neste gang jeg drar til Väneren, tenker jeg at det skal være sol og sommer….
