Hot like hell…

Det er mye jeg lar meg overraske over, når det kommer til den menneskelige natur. Hver år bestiller et hopetall av nordmenn tur til Syden, så fylles media opp med klagesang over at det er altfor varmt. Det burde slett ikke komme som et sjokk, det er jo halve grunnen til at vi drar sørover… Selv om akkurat i år har det ikke vært så ille, men det skyldes den kollektive fotballfeberen som har inntatt landet. Det synes jeg er flott, både fellesskapet skapt av fotball og at jeg ikke trenger å høre om at Syden er for varmt, når vestlandske temperaturer i juli ofte er lik de vi har rundt juletider.

Dagen startet tidlig for min del, så det var som regel min oppgave å handle frokost, samt lage den. Pus satt alltid klar og var godt selskap.
Vi lot de to minste bli igjen hjemme og tok bussen inn til Split sentrum. Det ble selvsagt et stykke å gå, før selve turen begynte.
Fra landsbyen vi bodde kunne jeg se over til halvøya Marjan, en grønn oase med turstier og badeplasser, i gåavstand fra sentrum. Dit ville jeg på tur….

Jeg liker ikke å være negativ, det er en kjent konsekvens at klimaendringene gjør sommeren hot like hell i Sør-Europa. Men det VET vi og jeg tenker at dersom man sliter med temperaturer over +30 grader, bør sydentur unngås i de varmeste månedene. Vi havnet midt oppe i en hetebølge da vi nylig besøkte Kroatia og hadde flere dager med +40-42 grader. Så hva gjør man da? Jo, man innretter seg slik som de lokale gjør og dersom man IKKE gjør som de lokale, trenger man ihvertfall ikke klage over varmen…..

Marjan gir deg flere valg når det gjelder underlag, man kan gå helt rundt på asfalt. Dette var tursti og det var også en sti som gikk på kryss og tvers av halvøya.
Det finnes utallige små strender og klipper, så her er bademulighetene veldig gode.
Det var ikke særlig folksomt, selv om det var mange biler parkert ved inngangen. Endel sykla inn, mens å gå tur ikke var så populært.
Utsikten var fin hjem til Kăstela…

Det var selvfølgelig jeg som ville på tur, de andre mente at det var for varmt.. Joda, men jeg argumentere med at vi kunne starte tidlig. Siden jeg er den eneste som er glad i å stå tidlig opp, var ikke det gjennomførbart. Da ble det kun meg og min eldste sønn som tok avgårde. Så klokka var over halv 11 da vi begynte å gå og svetten rant etter bare noen meter. Heldigvis var vi forbredt; med lette klær, solhatt, solbriller, solkrem og 6 liter vann i sekken. Så vi gikk på fjelltur…

Det finnes en kaffebar underveis, ellers er det minimalt med mat og drikke på Marjan. Jeg hadde smurt stor nistepakken, men hvem greier mat i varmen???! Iskaffe derimot….
Her kunne man også leie solseng, €20 pr. dag. Nei, ellers takk, me var på tur…
Jeg trodde først det var et toalett, men det var en gammel hytte. Full av søppel nå…
Vi hadde noen avstikkere av stien for å utforske skog og kratt. Jeg hadde hørt rykter om både slanger og salamander, men det var nok for varmt for dem. Vi så ihvertfall ingen.

Det er ikke farlig å være aktiv i varmt vær, men det er ubehagelig. Det viktigste er å unngå heteslag, som kan være livstruende. Det skjer når man oppholder seg i høyere temperatur enn det kroppen er vant med. Det kan forstyrre kroppens temperaturregulering og gir symptomer som svimmelhet, hodepine og kvalme. Vi hadde brukt noen dager på å bli vant med varmen, men følte allikevel det var krevende å gå på tur. Særlig da oppover bakkene begynte, jeg følte jeg slepte beina med meg.

Ute på neset lå en liten kirke, lukket og låst. Men det var godt med informasjonstavler, så det var mye å oppleve.
Vi satte oss på alle benkene vi fant, som stod i skyggen. Da kom vannflaskene frem og vi bøtta nedpå. Heldigvis var det flere kraner underveis hvor vi kunne fylle på mer, 6 liter var ALTFOR lite. Vi drakk som kameler….
Vi gikk noe på asfalt, men forsvant fort inn i skogen igjen.
Det var mye kjekkere å gå i ulent terreng.
Dessuten var det nesten umulig å gå seg vill, det var skilt overalt. Og hav på omtrent alle sider…

Allikevel var det aldri et alternativ å avbryte turen, selv da temperaturen bikka +40. Jeg syntes det var helt fantastisk, både varmen og naturen. Det har vært nok av turer hvor jeg har stampet avsted i kulde, regn og nordavind, iskald tvers igjennom. Derfor var det bare å nyte, for sånne turer går jeg ikke ofte. Det var mye å studere, svære kaktuser og gedigne trær vi har som stueplanter. Det var mye insekter og fugler, det eneste jeg savnet var måker. Vi såg ikke mange av dem langs sjøen og det syntes jeg var rart.

Dette var sånn sti jeg liker, med utsikt.
Det er mye steingjerder i Kroatia også.
Vi gikk opp til utkikkspunktet, men tårnet var stengt på grunn av dårlig vær… ehh okay då.
Men utsikten utover mot øyene Brac og Hvar var fantastisk.
Så mye å se…

Turen hadde jeg lest om på forhånd og den skulle være 8 kilometer og ta 2 timer. Vi gikk totalt 16 kilometer og brukte hele dagen. Men jeg tror vi satt på alle benkene vi passerte, som stod i skyggen. Og vi satt lenge, ihvertfall på de som hadde endel vind. For på toppene var det god og nesten litt kjølig vind, så vi satt så lenge vi kunne. Det var herlig, selv tørre brødskiver smakte godt. Men mest av alt drakk vi vann og angret på at vi ikke hadde tatt med noe salt, etter all svettingen.

Det var faktisk to fjelltopper, selv om de ikke ratet sånn utrolig høyt i terrenget.
Vi fikk utforsket flere bunkere fra første verdenskrig,  de hadde flott utsikt.
Fy flate, egentlig kunne vi spart oss turen og tatt toget opp til toppen…. Neppe….
90% av befolkningen i Kroatia er katolikker og på Vrh Telegrin står et kors fra 2013, som erstatter det som den østerrikske hæren fjernet under 1 verdenskrig. Navnet Telegrin stammer muligens fra ordet pilegrim og det finnes flere kirker oppi fjellet her.

Dersom man skal gjøre som de lokale, så går man ikke tur midt på dagen. Da er man på stranden fra 07.00 og frem til 11.00 og kommer tilbake på kvelden. Man ligger kun i skyggen og aldri i solen. Når sola er på det sterkeste, hviler man innendørs under kjøligere forhold. Man stresser ikke rundt på tur eller på sightseeing, så gatene var nesten tomme for lokalbefolkningen på det varmeste. Da hadde man en stille stund innendørs, gjerne foran kjøleanlegget….

Utsikten over Split var formidabel.
Så begynte trappene og jeg var glad vi hadde gått stien opp og skulle NED trappene.
Man kan gå fra Split sentrum, da har man ganske mange trapper foran seg…
Plantene så nesten falske ut, men de var ikke det. En slags aloe vera plante…
Flere kirker…. alle stengt…
To hotte turister…..bokstavelig talt…..

Jeg anbefaler ingen andre å gå på fjelltur i over 40 graders varme. Det er for spesielt interesserte og krever at man er villig til å pøse innpå 8-10 liter vann i løpet av turen. Dessuten må man innse at å klage på varmen er tull, det er varmt fordi man er i Syden og faktisk har valgt å gå tur på den varmeste tiden av døgnet. Og er man så dum, kan man bare ha det så godt… Men vi hadde en fin tur og var glade for at de to andre ikke var med. Man må nemlig være veldig motivert for en sånn dagstur… da er det bare kjekt. Selv om det var hot like hell…..

Vi nærmer oss Split sentrum og enden på turen.
Tidenes markedsføring….
Split er alltid vakker, men vi spiste en kvess burger og ekstra salt pom fri og tok bussen hjem for et avkjølende bad.

Roadtrip i Transilvania, Romanias grønne hjerte.

Det finnes utallige grunner til å legge ferien til Transilvania og vampyrer er bare en av dem. Grunnen til det, er at det er en myte at greve Dracula bor i et gammelt slott akkurat her. Men jammen er det en myte turistindustrien har utnyttet fullt og jeg har lest en plass at flertallet av turistene som kommer til Transilvania, er her for å oppleve Bran Castle, greve Draculas bosted. Mine sønner inkludert… Jeg var mest opptatt av de utallige turmulighetene som finnes og ville på tur. Området består av 56 000 kvadratkilometer og navnet betyr «Landet bortenfor skogen». Her er brede daler, elver og dype skoger, omgitt av høye fjell og jeg gledet meg vilt. Det ble et kompromiss, som det meste her i livet.

Det første inntrykket jeg fikk av Romania, var at det var frodig og grønt. Vi fløy fra Stavanger med Lufthansa og mellomlandet i Frankfurt før ankomst Bucuresti, men det er flyplass i både Brasov og Sibiu. Det kan være verd å sjekke ut til neste gang.

Den beste måten å komme seg rundt på, er med leiebil. Jeg hadde gått for et ukjent og billig alternativ, det var en møkkabil… Hakkete i girene og tregere enn min gamle Toyota, men vi kom oss rundt uten at den brøt sammen.

Vi hadde ikke kjørt langt, før vi møtte dette synet. Romania grenser til Ukraina i nord og toget var en grim påminnelse om krigen som pågår der. På UD sin reise-app hadde jeg lest at den største faren var kjernefysiske våpen og bruk av disse, så litt bekymret var jeg i forkant. Men Transilvania ligger langt fra grensen, så vi merket ikke noe særlig i hverdagen.

Kjøring i Romania er omtrent som hjemme, venstrekjøring og vikeplikt fra høyre utenom forkjørsvei. De er veldig glad i rundkjøringer og kjører relativt hissig ( a little bit latino, fikk vi forklart…).

Aller helst ville jeg gå en self-guided organisert tur, men det ble for dyrt for vår lommebok. For all del, Romania er et av de billigste ferielandene i Europa akkurat nå og prisnivået på mat og overnatting bør ikke skremme noen. Da vi bestemte oss for å organisere turen selv, ville jeg ha med telt og utstyr til å campe. Det slo jeg fort i fra meg, det er verken lov eller anbefalt å campe fritt. Transilvania har visstnok verdens tetteste bestand av brunbjørn, samt Europas tetteste bestand av ulv, gaupe og gemse. Her finnes også mest urskog i hele Europa og de har de største og mest sammenhengende skogområdene, særlig av eik og løvtre. Campingplasser finnes, men de er få og lite utbredt. Vi valgte derfor Airbnb og hotell, noe som var enkelt å organisere underveis og billig.

Fra flyplassen dro vi først til Brasov, noen timers kjøretur hovedsakelig på motorvei. Jeg har aldri opplevd hest og kjerre på motorvei før, men det så vi flere av på turen. I utkanten av Brasov hadde jeg leid et helt hus, med fantastisk uteområde og egen peis til grilling. Og vi grillet mye…

Nasjonalretten i Romania er Mici, lange pølser av krydret kjøttdeig som grilles. Det sies at det er bare amerikanere som griller mer enn rumenerne gjør og når jeg så utvalget av kjøtt og pølser i butikkene, var ikke det vanskelig å tro.

En annen grillet spesialitet som måtte prøves, var Kurtoskalasc, en sylinderformet rull av søt gjærdeig. Den smakte veldig søtt, hadde karamellisert overflate og ble rullet i valgt tilbehør (nøtter, sukker , kanel…) etter steking. VELDIG god…

Brasov er sannsynligvis Romanias mest kjente turistby og en fin base for turer i området. Byen er kjent for sitt historiske sentrum og Gamlebyen består av trange brosteins gater, åpne torg og middelalder bygninger. Rundt ligger grønne og frodige fjell, en del av Karpatene, Europas nest lengste fjellkjede. Vi bodde i gåavstand fra sentrum og med alt vi trengte av butikker og spisesteder i nabolaget. Jeg var meget imponert over utvalget på kjøpesentrene og ikke minst prisene. Sønnene mine hamstret øl på salg og grillmaten ble spist uten tilbehør, fordi det var så mye å prøve ut, samt rimelige priser.

En fin måte å bli kjent med Brasov på, er å gå på tur opp på Tampa fjellet. Det går ulike turløyper opp og rundt, vi gikk den lange og bratte. Man kan også dra opp med taubane og gå ned, eller kjøre taubane begge veiene.

Fra de smale gatene i sentrum hadde vi god utsikt til bakken vi kom ned. Vi hadde gått opp på andre siden, men det var ikke mindre bratt der…

Det er flust av berømte bygninger, museum og andre severdigheter i Brasov, men det var begrenset hvor mye turfølget mitt hadde lyst til å få med seg av disse.

Fra Brasov er det omtrent 3 mil å kjøre til Bran Castle, eller Draculas slott, som det er mer kjent som. Vi dro relativt tidlig avsted og jeg hadde sjekket både åpningstider og hvor det var mulig å parkere, på forhånd. For sønnene mine var dette feriens høydepunkt og det hadde vært trist å komme til stengt dør. Jeg har en mistanke om at veldig mange som besøker Transilvania, kommer for å oppleve slottet og historien. I følge den offisielle nettsiden var det i 2023 nemlig over 1 million besøkende og det føltes som om mange av dem var der på samme dagen som oss. Det var kø overalt, men allikevel en spennende opplevelse. Jeg hadde kjøpt full pakke, som inkluderte Tidstunnelen og inngang til Tortur museet. Det var absolutt verd pengene og vi fikk med oss slottet fra de fleste vinkler, både inne og ute.

Rundt slottet ligger byen Bran og det var ingen tvil om hva som var hovednæringen her. Det meste handlet om vampyrer og slott, så det var mye spennende å se på.

Slottet stod ferdig bygget i 1388 og har en lang og spennende historie.

Det var et imponerende syn og jeg forstår godt hvorfor slottet er det mest populære i Romania.

Det er bare tull at slottet har tilhørt en vampyr ved navn Dracula. En irsk forfatter ved navn Bram Stoker, som for øvrig aldri satte sine føtter i Romania, skrev grøsseren i 1897. Han nevner ikke slottet med navn, men det er en kjent sak at han var inspirert av rumensk folklore og historie. Boken ble en klassiker og filmindustrien sørget for at Greve Dracula ble knyttet opp mot Vlad III, en rumensk hersker som levde på 1400-tallet. Han var kjent under mange navn, blant annet Vlad Dracula, og ble sett på som både nådeløs og grusom, men samtidig en avholdt nasjonalhelt. Det er blitt laget utallige bøker, filmer og serier om vampyrer og det er klart at dette er «big business» for Romania. Jeg er usikker på om innbyggerne er så begeistret for denne vinklingen, landet er så mye mer enn bare en blodtørst greve. Men akkurat den diskusjonen får de finne utav selv. Det er ikke til å legge skjul på at slottet Bran har mye å tilby alle som like å få gåsehud og elsker en god spøkelse fortelling. Jeg innrømmer gjerne at det var veldig godt gjennomført og at deler av utstillingen gjorde meg kvalm…..

Romania har mange legender, med figurer som tatt ut av ditt verste mareritt. Det er en egen utstilling som heter «A history of dreads in Transilvania» og den var ikke for de lettskremte.

Men det var nok gubben sjøl som fikk mest besøkende….

Jeg burde ha stått over turen inn i «skrekk kammerset», hvor det var utstilt gamle tortur verktøy og bruken av de. Skrekk og gru, det var ikke noe for meg…

Det finnes mye annet å oppleve rundt Brasov, vi var på museum, flere slott, kalkstein grotte og gikk flere turer. Egentlig kunne vi tilbragt hele ferien i Brasov uten å bli lei, men vi kjørte videre. En annen spennende by vi tilbragte noen dag i, var Sibiu. Byen ble grunnlagt av tyske nybyggere på 1100-tallet og både bebyggelse og mat vil jeg si bar preg av det. Den er en av de viktigste byene i Transilvania, både økonomisk og kulturelt, og vi var veldig heldige med tidspunktet for besøket vårt. Det var nemlig kulturfestival, med utallige konserter, utstillinger og gratis utendørs arrangement over hele byen. Alle gatene i sentrum var fylt av boder, musikk og et yrende folkeliv. Sibiu var europeisk kulturhovedstad i 2007 og er kjent for både historie, kultur og kulinariske opplevelser. Som vanlig hadde vi altfor lite tid, men vi fikk mye utav oppholdet.

Det er mange flotte turområder nær Sibiu, med 3 fjellkjeder å velge mellom. Det er Fagaras, Cindrel og Lotrului, hvor man kan gå tur, klatre, sykle på sti og mye annet. Noen turer er meget krevende, andre enklere. Undersøk godt på forhånd før du legger ut på tur.

Det var ikke alt vi forstod av det kunstneriske i Sibiu og det var vanskelig å finne informasjon på engelsk. Her var det utplassert utallige små sandsekker på torget og det skulle nok symbolisere noe, uten at vi forstod hva…

Et godt tips når det finnes utallige restauranter å velge mellom, velg den hvor det er mest folk og minst turister. Barnefamilier er bra… Vi spiste lokal mat, utenom han som gikk for spagetti, og det smakte fortreffelig.

Det kjekkeste vi gjorde nær Sibiu, var å besøke Ocna Sibiului, en liten landsby med et kurbad. Romania er kjent for å ha noen av de beste varme kildene i hele Europa, men dette var nok ikke inne på topp 10 listen. Man betalte seg inn og da hadde man tilgang til området hele dagen. Her lå flere vann, både små og store, med ulik terapeutisk virkning. Det var opplyst om salt/mineral innhold og temperatur, samt en dam var kun med gjørme. Der gravde man slam opp fra bunnen og smurte seg inn. Så stod man i solsteiken, slik at gjørmen tørket, før man vasket seg i gjørmehullet igjen. Det var solsenger, kafeer, boder og hotell, slik at det var ikke problem å tilbringe en hel dag her. Jeg følte meg 10 år yngre da vi endelig dro tilbake til Sibiu og hotellet vårt.

Det var ikke trangt om plassen, men de mest populære dammene var de som var varmest og hadde høyest konsentrat av salt. Hmm; full valuta for pengene altså. Ellers var det omtrent som å være i Syden, ligge på en solseng og steike.

Gjørmebadet var høydepunktet hos enkelte og huden ble glatt som en barnerumpe etterpå.

Etter Sibiu var det å snu bilen tilbake mot Bucuresti og flyet hjem. Det hadde vært 8 dager fylt av opplevelser og jeg innrømmer gjerne at jeg var imponert over Romania som ferieland. Jeg var ikke klar over at det fantes så mange ulike naturopplevelser og vi fikk bare med oss en brøkdel. Dersom du har lyst til å oppleve Transilvania utenom turiststedene, få tips av de lokale. Ha gjerne med en god og oppdatert håndbok, særlig over turstier og løyper i fjellene. Vi opplevde flere steder at det var vanskelig å finne informasjon på engelsk, både på skilting og når vi spurte noen. Ellers er det enkelt å kjøre og organisere tur selv, eller du kan kjøpe en pakketur. Transilvania er absolutt verd et besøk og jeg kommer veldig gjerne igjen. Med tursko og sekk på ryggen….

Det kjekkeste var når vi unngikk motorveien og havnet litt utpå bygda. Tempoet var seinere, men det var mye mer å oppleve…