Telttur blant bjørner og klapperslanger.

Atlanta Skyline…. Jeg holdt meg på ringveien i retning nord og takket høyere makter for GPS og beine veier….

Veldig mange drar på ferie til USA for å kjøre bil. Det forstår jeg godt, det er gode veier og billig bensin over there. Dessuten er det store avstander og lite offentlig transport, noe som er min enkle forklaring på valg av fremkomstmiddel. De stedene jeg hadde lyst til å besøke var kun mulig å komme til med bil. Ihvertfall når man kun har to uker ferie, ellers kunne jeg ha syklet eller gått. Jeg hadde nemlig bestemt meg for å dra på telttur til et sted hvor jeg var garantert sol og fint vær. Såpass hadde jeg sjekket på forhånd. Med sekken pakket fløy jeg til Amsterdam, så Paris og videre til Atlanta. Der ventet en sprek leiebil på meg og jeg kjørte nordover mot fjellene.

Ikke visste jeg at jeg kunne få bjørn som naboer…
Eller enda verre; klapperslanger….

Dette innlegget handler om statsparkene jeg besøkte. Jeg hadde i tillegg 4 dager i Great Smokey Mountain Nasjonalpark, men det kommer i et eget innlegg fordi jeg opplevde utrolig mye alle stedene egentlig.

Hver av de 50 delstatene i USA har sine statsparker. Dette er områder som er ivaretatt og tilrettelagt på grunn av sin naturskjønnhet, historisk bakgrunn eller som et rekreasjonsområde. Det er en slags nasjonalpark, uten at jeg helt kan forklare forskjellen, men det har noe med hvem som har ansvaret for driften.  Jeg hadde valgt meg ut noen som jeg syntes virket spennende ut ifra hvor de lå og hva som var å gjøre i området. Jeg er glad i fjell, skog og et vann å bade i samt de måtte ha walk-in sites, som er de enkleste og mest usjenerte teltplassene. De forskjellige parkene tilbyr ulike overnattinger og aktiviteter, så det var et hav av muligheter å velge mellom.

Ved resepsjonsområdet i Vogel States Park lå et fint lite vann hvor man kunne bade og fiske. Eller gå tur rundt…
Parken ligger ved foten av Blood Mountain, som her kan sees i bakgrunnen.
Mitt hjem blant trærne i Vogel. Mye ekorn, lite tegn til bjørn.

Jeg startet med å dra opp til en av Georgias eldste og mest populære park; Vogel States Park. Der ble jeg møtt med skilt som advarte mot både bjørn og klapperslanger. Det hadde jeg ikke tenkt på i hele tatt, men her måtte all mat oppbevares i bilen og boss måtte fjernes med det samme. Spennende…. Parken ligger i Chattahoochee nasjonal park, som er mest kjent om høsten når alle løvtrærne flammer rødt, gult og gyllent. Jeg var noen uker for tidlig til å få med fargespillet, oktober er visstnok den mest populære måneden. I september var klimaet fantastisk, opp mot +30 grader om dagen og kjølige netter.

Jeg lå mye på ryggen og bare kikket opp på trærne. Utrolig hvordan tiden går når man har så mye å se på.
Eller vandret rundt på parkområdet uten mål og mening. I kjole og sandaler, endelig sommer.

Jeg ble i Vogel i 5 dager før jeg dro videre. Hva brukte jeg tiden til? Det var mye å se i området og jeg dro ut hver dag. Dagene kom fort inn i en rutine, jeg stod opp når det lysnet og la meg når det ble mørkt. Eller gjerne før… Etter frokost og morgendusj var det oppdagelses tur. Det ble ikke så mange og lange fjellturer som jeg hadde lyst til, men jeg gikk mye. Det er faktisk hardt arbeid å være turist og slett ikke noe latmannsliv. Jeg reiste med tog til søsterbyene McCaysville, Georgia og Copperhill, Tennessee, hvor jeg spiste lunsj og så på antikviteter. Det ble en heldagstur til Blood Mountain, med sine legender og ånder som smøg seg mellom trestammene. Jeg var på høyeste fjellet i Georgia, Brasstown Bald på 1458 m.o.h. Jeg spiste soda med sjokolade og kaffe i Helen, mens jeg beundret kreativiteten som hadde laget denne Hans&Grete byen midt i skauen. Jeg følte jeg var innom det meste som var gammelt og berømt….

Jeg MÅTTE bare på togtur med Blue Ridge Mountain Railway, fantastisk. Toget fulgte Toccoa elven gjennom skog og mark.
Det må jo være en tvilsom kombinasjon å selge… På grensen mellom Georgia og Tennessee.
Jeg hadde en dagstur til Blood Mountain på 1359 m.o.h, 17 km på fin skogssti og med en fantastisk utsikt som belønning. Passerte spennende steder som Bear Hair Gap og SlaughterCreek, historien forteller at det var et stort slag mellom cheokee og creek indianere her. De sloss så lenge og hardt at det rant blod nedover fjellsiden, derav navnet Blood Mountain.
Hytta på toppen av Blood Mountain. En av USA`s mest kjente langdistanse vandreruter, The Appalachian Trail, passerer her. Turen er 3500 km lang og veldig populær. Neste gang…..
Ute å jolle med bilen…. Kjørte tur rundt Chatuge Lake, nydelig sted.
Nesten som heima, bare MYE varmere….
Det var muligens ikke så imponerende å bestige Georgias høyeste fjell når man kunne kjøre nesten helt opp.
Fantastisk utsikt over Georgia. Grønt på grønt på blått.
Alt man havner oppi når man joller… Dette er byen Helen, en tysk/sveitsisk alpinlandsby midt i hjertet av Blue Ridge Mountain. Tror det er det mest glorete og barnslige jeg har opplevd. Me like 🙂
Vakre, vakre Georgia…..
Mitt nærmeste lokale supermarked ved Vogel parken. Ellers var det langt å kjøre til matbutikk….

Den neste parken jeg campet i var Sadlers Creek State Park i South Carolina. Dette var et sted som lå på en halvøy sånn midt på Lake Hartwell. De hadde lokket meg med teltplass ved vannkanten og fantastiske solnedganger. Begge deler stemt og jeg hadde noen avslappende dager. Det var kort vei til fasilitetene som dusj og do, men også tettere mellom teltplassene. Jeg fikk en nabo som var meget hyggelig og sosial. Men hans begrep om enkelt teltliv var litt annerledes enn mitt; han hadde aggregat som durte døgnet rundt for å kjøle ned teltet med king size senga, kjøleskapet og den enorme boomblasteren han bar med seg overalt. Det ljomet de nyeste og hotteste hits utover hele statsparken, til min store fortvilelse…. Han tok ikke engang hintet da jeg vandret til andre siden av øya for å få litt fred og ro. Men veldig hyggelig, som de fleste amerikanere.

Utsikt over Lake Hartwell utenfor resepsjonen.
Resepsjonen ved Sadlers Creek State Park. De undret seg litt over hvordan en norsk turist hadde funnet veien hit….
Teltplassen min i Sadlers Creek. Badeplassen lå rett bak trærne og jeg var mye der.
Min egen private strand.

Hva brukte jeg tiden til i Sandlers Creek? Jeg var mye nede ved vannet for å bade og ligge i skyggen. Det ble mange turer langs strendene, særlig når støyen fra naboen samt varmen ble uholdbar. Jeg hadde en tur til South Carolina Botaniske Hage. Det jeg hadde sett for meg var fort gjort, ble en dagstur. Det var utrolig mye å se; et spennende besøkssenter, Bob Campbell Geologiske Museum og svære hager, skoger, ulike økosystem og jakthytte. Det var såvidt jeg orket å kjøre innom Pendleton, nok en historisk by, hvor jeg spiste turens første hamburger. Det var tidenes burger….en kulinarisk opplevelse. Men dagene gikk fort og jeg var klar for den siste av parkene jeg skulle besøke.

Jeg gikk mye tur langs strendene. Det var noen løyper inne i parkområdet, men de var dårlig merket og tildels gjengrodde.
Og jeg gikk og gikk….. Heller det enn boomblaster…..
Hver kveld var høydepunktet å se solnedgangen. Så tok jo eg kveld etterpå, mens enkelte andre skrudde opp volumet, på ren trass over meg som gikk tidlig å la meg…..
En samling krystaller i det geologiske museum ved den botaniske hagen. Ikke rart at jeg brukte LANG tid….
På tur i den botaniske hagen. Den var SVÆR og med mange forskjellige områder. Noe var skog, noe viste de ulike vegetasjonene i South Carolina, litt klassiske hager og litt kunst og kultur.

Å komme til Mistletoe States Park var som å komme hjem. Teltplassen jeg fikk var tidenes beste, med en utsikt som gjorde at jeg kun lukket myggnettingen når jeg var i teltet, for å kunne se ut. Det kan også ha noe med varmen å gjøre, det var hett. Temperaturmåleren i bilen mente det var +35 og det var nesten for varmt. Særlig om nettene, det føltes ikke så mye kaldere da og ikke et vindpust. Så det var ble lite søvn, men hva gjør vel det når man er på ferie? Dagene gikk med mer vandring i skogene, lange kjøreturer når jeg skulle handle mat og MYE bading. Jeg studerte ekorn, her var nemlig ikke naboer overhode.

Det røde lynet mitt parkert utforbi resepsjonen i Mistletoe States Park.
Aldri noensinne har jeg satt opp telt på et mer perfekt sted.
Det var like vakker solnedgang over Clarks Hill Lake.
Mettet av all kjøringen og sightseeingen brukte jeg tiden i Mistletoe til å gå tur i skogene……
….bade, lese og gjøre yoga nede ved vannet. For et rolig og magisk sted.

Jeg avsluttet turen med en natt på hotell i Augusta. Der hadde jeg planlagt en kanalbåt tur, men slik gikk det ikke. Det er ikke alltid ting blir som man håper på, men det er vel en mening med det også. Jeg brukte flere timer i Augusta Canal National Heritage Area sammen med flere skoleklasser. For meg som kom rett fra ødemarken uten folk rundt meg i dagevis, ble det rene kultursjokket. Så resten av oppholdet ble å ligge under kjøleanlegget på hotellet. Og neste dag var siste kjøretur til flyplassen i Atlanta. Anbefaler jeg roadtrip med telt i USA? JA, JA OG JA!!!! Ikke så jeg bjørn  og heller ikke klapperslanger. Hadde jeg dratt med telt dersom jeg visste at det var sjanse for bjørn eller klapperslanger? Kanskje ikke, men det er ikke alt vi trenger å bekymre oss over. Det vi ikke vet, har vi ikke vondt av. God tur…..

Tilbake i den amerikanske sivilisasjonen….
Det ble aldri noen kanalbåt tur på meg i Augusta. Etter å ha ventet i 3 timer på at turen skulle starte, ble den avlyst fordi noen hadde tappet ut vannet? Går det an?
Det er dette minnet jeg dro hjem med og som drar meg tilbake….

Togloffing gjennom USA.

Jeg er heldig som har en jobb med turnusjobbing. Det gir meg mulighet til å av og til jolle avsted utenom ferie og helligdager. Jeg skulle ha en uke fri og merkelig nok var det New York som hadde de billigste flybillettene. Jeg hadde aldri vært i USA. Det hadde heller aldri vært høyt oppe på listen over steder jeg ønsket å besøke. Det var flere årsaker til det;  jeg hadde endel forestillinger om hvordan det var der, noen fordommer på bakgrunn av deres politikk og kultur og ikke minst at det var langt å reise. Mine holdninger var til en viss grad basert på inntrykk jeg hadde fått gjennom amerikanske realityserier og amerikanere jeg hadde møtt under reiser i Europa og Asia. Men jeg liker ikke fordommer, verken hos meg selv eller hos andre. Derfor hadde jeg lyst til å se The Real America eller ihvertfall om fordommene mine stemte eller ikke. Jeg er tilhenger av å skaffe meg egen opplevd erfaring før jeg uttaler meg bastant om noe.

Bygningene i New York gav meg en WOW følelse, overveldende. Det stemmer virkelig at alt er større i USA.

Så jeg pakket en sekk og dro. Jeg hadde ingen planer om hva jeg ville se eller hvor jeg skulle dra. Målet var å se mer enn New York, jeg er ingen storby person siden jeg verken er begeistret for shopping eller fancy dining. Jeg er heller ingen tilhenger av støy, trafikk, mye mennesker som stresser og høyt tempo. Ikke hadde jeg peiling på hva som var berømt eller populært i The Big Apple heller, men det hadde jeg lyst til å finne ut mens jeg var der. Kanskje jeg ville forelske meg i byen slik som så mange andre har gjort? Jeg var fylt av spenning og undring over alt som kunne skje.  Det er det aller beste med jolleturer; veien blir til mens man går. Eller flyr, kjører eller toger….

Endelig trær, vann og gress under føttene. Me like Central Park…

New York var som en knytteneve i magen. Jeg ankom sent på kvelden og i min vante stil tenkte jeg at det var en grei gåtur til NYC Hostel. La meg bare ha det sagt, avstander hjemme og avstander i USA er to forskjellige ting. Det ble en forferdelig lang gåtur i et kaos av biler, mennesker, lyder og lukter. Bare å forstå hvordan gangfeltene fungerte var en utfordring. Legg til at jeg var døgnvill og med lavt blodsukker, i tillegg til overveldet av alt jeg opplevde. Så neste morgen var det første og beste tog ut av byen.

På vei mot eventyr eller «Flukten fra New York».

Amtrak er USAs største jernbaneselskap og de selger billetter som fungerer nesten som en Interrail billett. For meg som i ungdommen loffet Europa rundt hver sommer med tog samt fikk med meg den transsibirske jernbanen før voksenlivet tok meg, ble Amtrak redningen.  Før jeg visste ordet av det, satt jeg på et tog til Chicago med ankomst neste morgen. Avstandene er som sagt store her og ting tar tid. Men jeg hadde med lettvekts soveposen og så frem til en natt på toget. Det var verre med resten av bagasjen jeg hadde pakket, det var vår her i slutten på april. Kaldt hjemme, så min sekk var full av ullplagg. Planlegging er oppskrytt, har jeg alltid tenkt….men jeg slapp å fryse på turen.

Det ble noen timer i Chicago mens jeg ventet på neste tog. Der var det flere høye hus å beundre.

Togturen jeg hadde begitt meg ut på, var som tidligere nevnt fra New York til Chicago via Pittsburgh og Cleveland. Fra Chicago ble det en lang etappe gjennom Iowa, Nebraska, Colorado, Utha og Nevada. Dette var stater som jeg hadde kun hørt og lest om, men det er ingen erstatning mot å se det selv. Målet var San Franciso. Derfra tok jeg toget sørover i kombinasjon med buss til Los Angeles. Derfra fantes flere muligheter til å dra tilbake til New York, men alt var langt og tok tid. Dessuten hadde jeg lyst til å oppleve noe mer enn bare å se flott natur gjennom et vindu. Så jeg tok ei melkerute med fly; Dallas, Charlotte og Jacksonville, hadde to dager i en nasjonalpark og dro tilbake til New York med buss og tog. Der rakk jeg en dag med sightseeing før jeg fløy hjem. Jeg syntes jeg hadde fått mye utav uken i USA.

Amtrak togene var også større enn det jeg var vant med, to etasjer.
Tog stasjonene var en opplevelse i seg selv; dette er fra Union Station Denver.
Og dette stasjonen i den historiske byen Wilson. USA er et sted med store kontraster.

Livet på lange togreiser er aldri kjedelig. Det er medpassasjerer å snakke med og alle har de ulike årsaker til å sitte på toget. Det betyr mange små glimt inn i andres liv med deres gleder og bekymringer. Hverdagen er relativt lik for de fleste, uansett hvor man bor, ble min erfaring. Jeg spiste frokost og middag i spisevognen og når man reiser alene, spiser man på de bord hvor det er ledig plass. Slik fikk jeg mange spennende samtaler; fra krigsveteraner til pensjonister som endelig hadde tid og råd til å ta en togtur. Jeg lærte å si Hallo på cherokee av naboen bak meg og han dyttet meg i ryggen hver gang det var ville dyr å se utforbi vinduet. Slik fikk jeg sett både bjørn, elg, ørn, rev, hare og noen hjortedyr jeg ikke forstod navnet på.

Vi kjørte gjennom et meget variert landskap.
Det var både en restaurantvogn hvor man måtte bestille plass til måltidene og en kjipere snackbar hvor menyen var klassisk amerikansk.
Det er veldig avslappende og søvndyssende å kjøre langt med tog.

Naturen var en opplevelse for meg som er glad i friluftsliv. For en variasjon det var gjennom de ulike statene. Det var jordbruk, skog, fjell, prærie, elver og vann. Det gikk fra snøkledde topper i Rocky Mountains utforbi Denver til Syden følelse i California. Jeg opplevde snø, regn, vind, torden og fantastiske soloppganger. Og solnedganger. På toget var det en egen vogn for panoramautsikt, den hadde svære vinduer både til tak og vegger. Der satt vi stuet i stille respekt en tidlig morgen da solen  steg opp over prærien. Det var nok å bare smile til hverandre, alle tror jeg kjente at dette var et spesielt øyeblikk.

Tidlig en morgen i panoramavognen.

Jeg satt mye og ønsket at jeg hadde ubegrenset med tid. Tid til å gå av toget for å oppleve alle de fantastiske stedene vi kjørte gjennom. Jeg så stier i fjellene hvor jeg ønsket jeg kunne ha gått, jeg fant grusveier som var perfekte å sykle på og elver jeg skulle vært på med kajakken. Det var litt for lite snø til at jeg fantaserte om skiturene jeg kunne ha tatt, men områdene var der. Jeg merket av på kartet, la planer og fantaserte om framtidige jolleturer. USA tok meg med storm og jeg koste meg. Jeg så mye, men opplevde ingenting av det. Togloffing er en opplevelse av «just passing through»…..

Her kunne jeg ha vært på ridetur, litt sånn cowboy landskap.
Padling anyone?
En sykkeltur på grusveiene her.
Sikkert masse tur stier i de fjellene der.
Eller eg kunne leid bil og dratt på roadtrip…?

Reisen la fordommene mine i grus. Alt var annerledes enn jeg hadde trodd, ikke minst menneskene jeg møtte. Jeg opplevde at livene vi lever kan være veldig forskjellige, men samtidig er vi ganske like.  Det var mer fattigdom enn jeg hadde trodd og jeg hadde øyeblikk under turen hvor jeg var redd. Redd fordi det var uvant og ukjent fra det jeg var vant med hjemmefra og fordi måten vi lever på preger oss. På godt og vond. Og jeg møtte noen som muligens hadde en helt annen bagasje med seg enn det jeg hadde. Og da tenker jeg ikke på ryggsekken jeg dro på. Men det gikk bra. Så jeg dro hjem med en annen holdning og respekt for dette enorme stedet og med vissheten om at jeg kommer tilbake. Det er tross alt bare en svipptur over dammen!

For å sitere en klok mann: Han som aldri forlater sitt land er full av fordommer.
Reisen er målet, alltid.