Topptur for små bein.

Høgt opp på fjellet skal me… Er det i hele tatt mulig???? sa han på 5 år og var meget skeptisk.

Det diskuteres i mange forum om hva som kan kalles topptur. Hvor høy må liksom toppen være? Er en topp på 500 meter mindre verd enn en topp på 5000 meter?Handler det om hvor langt man går eller bare om hvor høyt? Jeg har aldri samlet på topper, bortsett fra en kort periode hvor jeg hadde som mål å bestige alle de høyeste toppene i landene i Europa. Jeg fikk endel, men etter Danmarks Møllehøj på 170,86 meter over havet, mistet jeg interessen. For hva er poenget? Tur er vel tur.

Litt usikker på om dette definerer naturen som en lekeplass….

Vi har ikke så mange høye fjell her på Jæren. Faktisk så har vi helst nuter. Det er Dalsnuten, Bynuten og Ulvanuten. Vi har berg, ås og knuter, men noen steder er det  fjell. Er Bogafjellet med sine 182 m.o.h mindre verd enn Galdhøpiggen med sine 2468 meter? Sikkert for noen…. Jeg har lagt merke til at av Norges 228 fjelltopper som er mer enn 2000 m.o.h er det bare EN som har fjell i navnet. Ellers er det mye tinder, pigger og egger. Derfor tenker jeg at det er opp til oss selv å definere hva som er et fjell og hvor man kan gå topptur.

Eg syns at eg har sitt et lignanes fjell før…. Hmmmmm…..
Kanskje ikje heilt likt, litt mindre grønt her… Men ellers ganske likt…. Bortsett fra at det skiller ca 5300 meter mellom disse to toppene.

Undeknuten er en topp i Sandnes kommune og med sine 440 meter over havet er den slett ikke den høyeste. Men for oss var den høy nok, for ikke å snakke om bratt. Turen er en fin runde, hvor du går for det meste på landbruksvei og over beitemark. Toppturen er en avstikker fra løypa og går over svære steiner og bratte knauster. Når du kommer opp, har du flott utsikt over mot Bynuten og Lysefjorden samt i retning Sandnes og Stavanger. Det er en stor og gratis parkeringsplass ved enden av Tengesdalsvatnet hvor du kan sette bilen og turen starter med å krysse veien, noen meter på asfalt og så over gjerdeklyveren til høyre. Turen er godt merket og skiltet, selv om vi møtte noen som snudde fordi de mente at løypen plutselig bare hadde stoppet. Den gjorde ikke det…..

Vi var veldig fornøyd med skilting og merking.
Det var steinete og bratt opp mot toppen. Heldigvis fant vi ikke ut at det var hoggorm der, før vi var på vei ned og hørte hylene fra andre som gikk opp…..
Flott utsikt, men mange bratte kanter. 5 åringen skremte nesten hjerteinfarkt på farmor med å løpe bånn gass mot kanten. Det gikk bra…..
Fin utsikt på vei ned også….
Enkelte var meget fornøyde og imponert over egen innsats: «Var me verkelig heilt der oppe…?»
Mye av turen gikk på fin jordbruksvei og er relativ lettgått. Dersom man har hund med, må den holdes i bånd hele tiden pga sauer og kyr på beite.

Vi hadde en fin tur, men når enkelte er slitne i beina 20 meter fra bilen, sier det seg selv at 6,5 km er langt. Allikevel kom han seg opp og etter 3 brødskiver og 2 stykker sjokoladekake var han langt foran oss andre på tilbaketuren. Dagen var så vakker som bare våren kan være; intens i fargene og med en mild bris. Jeg hadde aldri gått turen før, ikke min søster heller. Det gjør gleden enda større, å se naturen fra en annen og ny side. Og jeg tror vi alle var fornøyd med bestigningen av toppen vår. Så ta en tur, finn en topp å bestige….

Det er noe spesielt med å komme opp i høyden og få utsikt. Det løfter humøret og pusten kjennes dypere. Noe å bli i godt humør av. Og ikke minst i bedre form….