Med 2 hjul i svingene over Jæren.

Det begynte slik som det ofte gjør, med at vi snakket om de turene vi aldri har tatt. Jeg har alltid hatt lyst, men aldri syklet langs Telemarkskanalen, denne historiske vannveien som ble hugget ut i fjellet for over 100 år siden. Turen er en klassiker, hvor man sykler en vei og tar rutebåt den andre. Vi var to som hadde lyst til det, så plutselig var turen booket og betalt før vi helt fikk tenkt oss om. Og da vi fikk tenkt oss om, var det bare å finne frem syklene og starte å trene. Nå som det nærmer seg, ble vi enige om en testtur for å sjekke utstyr. (For å være ærlig, og det skal man jo, tvang jeg det gjennom for å forberede min gode venninne på hva som kan forventes….)

Turen startet i gårdsrommet og lynkurs i hvordan pakke sykkel.

Min gode venninne har nemlig aldri sovet i telt eller opplevd friluftslivet med sine enkle gleder. Hun er skikkelig sprek og vant med å sykle, men det er forskjell på å ta en to timers treningstur og være ute i naturen i tre dager. Derfor har jeg funnet ut at jo bedre forberedt man er, jo kjekkere blir turen…. Jeg har lært den harde veien at forberedelser er viktig og derfor la vi avgårde med godt pakka sykkelhenger. Vi hadde med telt og alt som trengs for å campe samt lappesaker og pumpe til syklene. Hvorfor vi gadd å dra med det, forstår jeg egentlig ikke, siden ingen av oss kan lappe sykkel. Men det var ihvertfall med…

Første stopp ble en runde i trimparken i Sandvedparken, men som enkelte sa etter 5 minutter: Det er unødvendig å slite seg ut på apparater når man skal sykle hele dagen…
Neste stopp kom ved fossen i Figgjoelva. Jeg var egentlig klar for et bad, men det var litt for mye vann i elva ved badeplassen.

Jeg hadde på forhånd planlagt en rute som ikke var for lang og med en fin kombinasjon av bakker og sletter innover i landet. Jeg hadde til og med sett for meg hvor vi kunne campe og handle mat. Men sånn ble det ikke, fordi det var så varmt og fint vær at det bare MÅTTE bli havet. Ruta ble endret: gjennom Sandvedparken og på sykkelsti langs 505 til Kverneland. Der handlet vi lunsj, selv om enkelte lurte på om det var nødvendig å ta med mat, siden vi ikke skulle være borte så lenge… Eh, ja…mat er halve turen…og man trenger påfyll for å sykle. Enda viktigere er å få inn væske, særlig på slike varme dager.

Turen mellom Kverneland og Bryne går langs Frøylandsvatnet på grusvei. Her veksler man mellom ulik skog samt koselige viker og åpne partier med fin utsikt over vannet.
MIdgardsormen er den flotte broen som ble åpnet i 2016 og knytter Njåskogen sammen med Kleppsiden. Broen var et dugnadsprosjekt for å gjøre Frøylandsvatnet mer tilgjengelig samt å øke bruken av området. Den er 2 meter bred og 230 meter lang. Vi syklet frem og tilbake siden det var første gang i området for enkelte, før vi tok en velfortjent lunsj på Kleppsiden.

Etter Frøylandsvatnet ligger Bryne og vi sykla fort gjennom. Mette var vi og kaffi hadde vi hatt, så det var liksom ingenting å stoppe for her. Nå var vi klar for strand og et bad!! Plutselig kom jeg på at jeg hadde glemt stenger til det ene teltet, så mye for mine gode forberedelser… Løsningen ble å sykle innom min søster, som bor like utenfor Bryne, og finne en stor pinne som kunne brukes til stang. Den ble festet på sykkelen og vi tråkka videre. Det var en fin dag på Jæren, det vil si at det var minimalt med vind. Så kilometerne forsvant raskt under dekka og svetten silte.

Jæren er stort, flatt og lettsyklet. Særlig på en sommerdag uten vind…
Samtidig er Jæren bondeland og det er vanskelig å finne et egnet sted til å sette opp telt. Her er mye gjerder og skilt med «Ingen adgang».

Plutselig passerte vi Orre og Friluftshuset. Det var mye biler og folk på stranden og egentlig litt tidlig å sette opp telt for natten. Så vi fortsatte… Bore ligger nesten rett etter Orre og der ligger en fin liten campingplass hvor jeg har sovet tidligere. Noen mente det bare var en time å trø hjem og at vi derfor kunne gjøre det. Helt uaktuelt, så det ble Bore. Er man på tur, er man på tur. Men telt frista overhode ikke, mest fordi jeg ikke helt forstod hvordan jeg skulle få pinnen til å bli en teltstang. Hjernen fungerer nemlig dårligere når man er sliten og veldig varm. Dessuten var det nesten gratis å leie en liten brakke med 2 senger, kjøleskap og kaffetrakter, samt STOLER å sitte på. Valget var ikke så forferdelig vanskelig….. Etter å ha flytta inn, ble det ENDELIG strandliv….

Jeg elsker strendene på Jæren og et friskt sjøbad.
Da det trakk opp til uvær, var jeg veldig glad at vi skulle sove i hytte og ikke telt….
En viktig del av friluftsliv er enkel matlaging på primus. Middagen bestod av egg, bacon, bønner og brød, alltid en suksess.

Natten var våt, veldig våt. Og det stemte at det bare var en time å sykle hjem fra Bore camping. Vi rakk allikevel å få med oss at bøndene på Jæren ikke bare kjører hevd om våren, men også om sommeren. Det var mildt saget en frisk duft som fulgte oss på turen over Voll og mot Ganddal. Vi fikk sett den gamle steinbroen på Skjæveland og planen var en softis på mitt faste sted. Det ble istedet et brestet ribben og kjappeste veien hjem. Så hva lærte vi og er vi forberedt for Telemarkskanalen? Tja og tja… Vi lærte at å sykle med sykkelsko kan være farlig når man får overbalanse og at det er greit å sjekke at teltstengene er med. Hun som ikke har sovet i telt har fremdeles ikke sovet i telt og bortsett fra det er vi veldig klar for turen. Så krysse jeg fingrene for at vi ikke punkterer….

Jeg fant aldri ut hva Bore strandcamping hadde med Amsterdam å gjøre…?? Men som syklist følte jeg meg spesielt velkommen, siden jeg sykla i Nederland i vår.
På historisk grunn.. Skjævelandsbroen krysser Figgjoelven og stod ferdig bygget i 1853. Broen er 100 meter lang og som en del av Den Vestlandske Hovedvegen, var den Rogalands første bro som ble bygget for kjøretøy.

Som perler på en snor, Jærstrendene.

Det manglet bare noen palmetrær, så kunne jeg ha trodd at jeg var tilbake på Zanzibar…..

Enkelte dager må jeg bare ut til havet. Dette var en av dem; vindstille, sol og temperatur som i sydligere strøk. En fridag helt for meg selv, uten andre planer enn å plukke inn ripsene i hagen. Og det tar ikke hele dagen. Så jeg pakket sykkelveska, fant fram kartboken fra 1990 tallet og valgte meg ut en tur som bare ble kalt «Jærstrendene». Med bare 34 km foran meg og totalt 50 meter stigning med el-sykkel så jeg frem til en avslappende dag. Og det ble det, for slik ble turen:

Med utgangspunkt i sykkelbyen Sandnes, kom jeg meg helskinnet gjennom sentrum og tok sikte på Oalsgaten i retning Sola.

Sykle over motorveien og rett fram til du kommer til gamle Soma skole. Da tar du til venstre gjennom undergangen og følger grusveien rett fram.

Nyt øyeblikket, dette er det eneste stedet på turen hvor du sykler på grus og vekke fra biltrafikken.

Når grusveien tar slutt, kommer du ut på nok et veiarbeidsområde. Dette skal nok bli en flott sykkelsti når den er ferdig…. Når veien deler seg, ta til høyre.

Mer veiarbeid, men ikke bry deg fordi du sykler på andre siden av veien…

Standsmessig innkjørsel er viktig å ha…. Me want….. Men her sykler man forbi og svinger mot Tjelta når veien deler seg. Sykle rett fram gjennom undergangen ved Coop Extra i retning havet.

Dette tror jeg må være et av Jærens vakreste blomsterbed. Hvert år er det like imponerende….

Og plutselig er jeg ved perle nummer 1: Hellestø. Stranden er et populært område for hundeeiere og kjent for å arrangere Dragefestival hvert år i juni.

Det var ikke mange mennesker her nå. Derfor fikk jeg en stille stund til å nyte den brede, åpne sandstranden med klipper i begge ender.

Veien videre langs havet gir en flott utsikt over Hellestø stranden. Det er en smal og svingete vei uten sykkelsti, men heldigvis lite trafikk.

Perle nummer 2 er Vigdelstranden. Dette er min favorittstrand og den jeg aller helst drar til. Den er liten og beskyttet av klipper, men mest liker jeg den fordi det er ikke så mye understrømmer når man bade. Sykkelen ble parkert, fordi HER kan man ikke bare sykle forbi….

Noen timer med denne utsikten og friske bad kan aldri bli feil…

Men landeveien kaller og nå er jeg plutselig klar for Perle nummer 3, som egentlig er mest kjent for noe helt annet enn stranden……

Softeisen på Ølberg er et kjent og kjært fenomen som jeg tror mange rogalendinger har et forhold til… Jeg vet om folk som har kjørt Harley fra Kvinesdal for å spise softis her. Grevla goe….

Men stranden er fin og langgrunn, slik at den passer spesielt godt for mindre barn. Jeg har tilbragt mange timer her opp gjennom årene, med både barn og barnebarn.

Ølberg er også en koselig liten havn med fiskebåter og sjøboder. Her er det kjekt å fiske krabbe med snøre og se på båtene.

Veien vider fra Ølberg til neste perle, går gjennom jordbruksland og over Gardshaugvegen, hvor du har flott utsikt over havet. Her ligger det også et lite helleristningsfelt du kan besøke, dersom du liker sånt. I dag var det for varmt for meg til denslags…

Perle nummer 4 er Rægestranden. Den ligger i den sørlige enden av Solastranden og er lun og fin med små viker og sanddyner.

Velkommen inn til perle nummer 5 og selve kronjuvelen: Solastranden. Stranden er 2300 meter lang og veldig populær for å se og bli sett. Den har vært kåret til både Norges vakreste og verdens sjette beste strand. Ikke det at man trenger legge så mye vekt på det….. God plass idag og akkurat passe temperatur (ellers ofte nydelig, men steinkaldt….)

Når du har fått nok av strandliv, solkrem og bading trør du videre forbi strandhotellet og opp mot den gamle ruinkirken (som ikke lengre er en ruin). Her finner du også minnestein over Rygekongen Erling Sjalgsson, som døde i 1028 i slaget mot Olav Den Hellige på Boknafjorden. Han var fra Sola…

Sola Ruinkirke ble bygd rundt 1150 og brukt fram til 1842. Den ble videre en ruin, et bolighus, revet av tyskerne i 1940, utgravd av arkeologer på 80 tallet og bygd opp igjen mellom 92-95. Fine plass…

Tilbaketuren ble veldig annerledes enn beskrevet i turboken min. Veiene er endret såpass mye at jeg ikke lengre kunne følge beskrivelsene fra 20 år tilbake i tid. Mye nye og flotte sykkelstier, men lite var merket og skiltet. Fint var det, særlig her langs flyplassstripa.

Jeg fant veien til Sola og videre mot Forus. Boken beskrev en litt annen vei, men jeg tok den jeg kunne. Det var lagt flotte sykkelstier her også og jeg svingte av mot Soma, meget imponert over vei-standarden. Men hvor er alle syklistene???!!

På veien over mot bomstasjonen på Soma ble det en flott utsikt mot fjellene. Når man kommer ned til hovedveien, sving mot venstre. Snart passeres Soma skole igjen og det er beine veien ned til Sandnes sentrum.

Jeg hadde en fantastisk dag på sykkelen og turen var akkurat så flott som jeg hadde sett for meg. Det ble en sløv dag, området er uten de store bakkene og jeg var heldig med vindretningen. Turen kan selvsagt utvides med at man legger til de flotte strendene både sør og nordover. For her ligger virkelig perlene på snor. Og selv på en strålende dag som denne er det ikke trangt om plassen. Man kan finne sitt eget lille paradis, rulle ut pleddet og nyte livet…

Sjelden har jeg sett stranden så hvit og havet så blått….

 

På sykkel mellom Brusand og Egersund.

Brusand Campingplass er en stor og velholdt camping og teltplassene er nær nok havet til at man sovner til lyden av bølger.

Brusand er enden av Jæren og det siste flate stykket før landskapet hever seg opp i små-kuperte knauser på vei nedover mot Egersund. For dere som aldri har tatt turen mellom disse to stedene og er glad i å sykle, skal jeg nå guide dere gjennom løypa. Du trenger en sykkel og det er en fordel med noen gir og gode bremser. Dessuten trenger du god tid, selv om turen kun er et par mil, er det mange spennende streder å stoppe underveis. Til Brusand kommer man med bil eller tog. Du kan selvsagt også sykle hjemmefra, litt avhengig av hvor du bor. Jeg tok sykkelen på bilen og dro ned til campingplassen på Brusand. Her satte jeg opp teltet, siden jeg knapt føler jeg har vært på tur med mindre jeg overnatter. Senere på dagen kom Lillian og etter kaffe og soling var vi klar til litt fysisk aktivitet.

Turen fra Brusand Camping starter med å sykle langs Hitlertennene. Disse ble bygget av tyskerne under 2 verdenskrig for å hindre en alliert landgang. Den merkede sykkelruten går gjennom Brusand sentrum, men pga veiarbeid var merkingen vanskelig å følge. Vi syklet derfor langs riksvegen og fikk beundre tennene.

I enden av sletta sving inn på Ogna Campingplass og sykle gjennom området. Sykle gjerne fort, det som før var en koselig campingplass ved havet, er nå en miks mellom byggeplass og upersonlig trailerpark. Skogen er vekk og det er ikke lengre et vakkert syn… Det kommer seg når du er videre på vei mot havet.

Det ligger noen fantastiske strender langs veien, stopp gjerne for et bad dersom temperaturen innbyr til det.

Følg grusveien videre og du kommer til Ogna sentrum. Her ligger butikk og bensinstasjon, en grei plass å bunkre opp mat og drikke dersom du trenger noe. Det finnes ingenting før Egersund, så det er en god plass for is….

Etter Ogna, sykle mot gartneriet og fjellene. Her passerer du Hølland bru, som ble bygd som en del av den Vestlandske hovedveien i 1843. Broen er nesten 34 meter lang og 5 meter bred.

Det var en strålende dag for en sykkeltur; vår i luften og lite vind.

Etter gartneriet starter den Vestlandske hovedvei og bakkene. Alle som har syklet Nordsjørittet er god kjent med strekningen og grusen var ikke fastere enn jeg husket.

Det er et spesielt landskap med fjellknauser og små tjern.

Området er kjent for et rikt dyreliv; her kan man se elg, rådyr, hjort og hare. Det eneste vi så var disse artige, hårete og nysgjerrige kyrne, men de var heldigvis bak et gjerde. Samt sau…alltid sau på Jæren…

Den vestlandske hovedveien ble påbegynt i 1789 og var ferdig i 1840. Veien gikk mellom Christiania og Stavanger og ble brukt av posten, militære og embetsmenn. Idag er deler av veien tilrettelagt til tursti og strekningen mellom Heigrestad og Ogna som vi syklet, er 7, 2 km lang.

Det er mange bratte bakker opp og ned. Av økonomiske grunner ble veien laget beint fram og ikke etter terrenget. Som et resultat av det, mye bakker. De ble kalt «Hesta drepare» fordi det tok knekken på hestene som dro kjerrer over heia. Kjekt med alle informasjonsskilt som står langs veien, ta deg tid til å stoppe for å lese dem.

Det er mange fine steder underveis langs veien og det går flere merkede turstier inn i terrenget. Vi tok beine veien, langt på dag og langt igjen…

Når man begynner å nærme seg Heigrestad, blir det frodigere og mer trær.

Det er viktig for ettertiden å dokumentere at vi FAKTISK var her og da er det selfie som gjelder. Eller som enkelte av oss omtalte det: selfiehelvete….

Siste bakken opp mot gårdene på Heigrestad. Selv med el-sykkel ble det mange bakker som ble gått opp. Det er viktig å ikke stresse… 🙂

Når du kommer ut på asfaltveien, sving mot høyre. Her er endel trafikk og mange kjører fort. Når du kommer til skiltet mot Den gamle jernbanen, kryss veien og sykle oppover bakken. Her er roligere og vi passerte et svært vernet tre og Egersunds golfbane.

Den gamle stasjonen på Maurholen ble åpnet i 1879 og og nedlagt i 1944. Hovedhuset har sengeplasser og kan leies. Vi tok en pause her, hele stedet oser av fred og ro.

Turveien følger den gamle jernbanelinjen mellom Hellvik og Egersund. Den ble anlagt mellom 1874-1878 og buktet seg gjennom det kuperte terrenget. I 1944 åpnet en ny og mer effektiv trase og den gamle linjen lå ubrukt frem til 1997. Da startet arbeidet med å lage noe som må være en av de fineste turstiene som finnes, til stor glede for gående og syklende.

Turstien er 8,2 km mellom Hellvik stasjon og Egersund stasjon. Det er flere veldig bratte bakker, både opp og ned, så det kan være en god ide å sjekke bremsene på sykkelen før du tar avgårde.

Vi er aldri langt unna vann på turen og det er mange gode fiskeplasser både i sjø og fjellvann (husk fiskekort hvor det er nødvendig). Jeg kikket mer etter badeplasser og det var flust av det også.

Flere steder er det tilrettelagt flotte rasteplasser og det var helst litt synd at vi ikke hadde mat med eller tid til å stoppe.

Det var ikke så folksomt da vi tråkket oss mot Egersund, men det kan ha noe med at det var lørdag og sent på kvelden. Jeg har både gått og syklet turen flere ganger tidligere og det er et populært sted for både joggere, hunder, syklister og gående. Ung og gammel, turen passer for alle. Det er til og med et eget stoppested for pensjonister….

Endelig kom vi til Egersund sentrum og var klar for en bedre middag. Det er mange steder å velge mellom og vi var VELDIG fornøyde med serveringen.

Det ble nesten Egersund by night siden vi glemte å sjekke togtidene og det går ikke så ofte tog i retning noe sted en lørdagskveld… Men vi kom oss på et tog og var kjapt tilbake på Brusand.

Hvite strender så langt øyet kan se…..

Det var en fornøyelse å finne soveposen etter å ha tråkket fra Brusand og opp til campingen. Det er en flott sykkeltur og med god tid, kan den sykles av alle. Den går hovedsaklig på bilfrie grusveier eller sykkelsti, men enkelte steder sykler man langs hovedvei. Kombiner gjerne med en overnatting på en campingplass, de finnes både i Egersund og Brusand/Ogna. Fordelen med å ligge på Brusand, er at man kan starte dagen med en tur langs stranden. Her er stier i begge retninger og man kan gå i timevis. Jeg fikk en fin tur opp til Kvassheim fyr og tilbake, før jeg vendte bilen mot nord og hjem. Ta turen dersom du ikke har vært her og ta den en gang til hvis du har. Historie og fantastisk natur er alltid en god kombinasjon…..

Kvassheim fyr tidlig en morgen. Alltid et flott sted å besøke og det var kjekt å treffe så mange andre turgåere på morgenkvisten.

På to hjul i Sandnes.

Bakeriet på Øvre Hana er siste sjanse til å bunkre opp niste før man begir seg ut i ødemarken.

Sykkelbyen Sandnes har mange fine og tilrettelagte sykkelløyper, men det kan være litt vanskelig å finne informasjon om dem. Det er mye sykkelstier og godt skiltet for å kunne finne veien, så egentlig er det bare å trø.Men jeg har en fin runde som jeg anbefaler til de som vil ha en fin tur, enten for trening eller kos. Jeg bruker den mye til begge deler. Du kan starte hvor som helst i løypa, siden du kommer tilbake til samme punkt når du har syklet rundt. Noen kommer med tog eller bil og velger derfor å starte på Ruten. Jeg starter alltid på Hana, av mer naturlige årsaker….. Ha med niste, drikke, lappesaker og ellers det du måtte trenge og sykle mot Sviland.

Auestad sletta er et kjent sted for alle som har syklet mye til Sviland. Har mange ganger måttet stå på sykkelen for å greie å trø i motvinden. Trenger ikke det med el-sykkel….

Plutselig var jeg inne på et anleggsområde… Den største utfordringen (synes jeg) med å sykle i Sandnes/Stavangerområdet er alt veiarbeidet.

Det går en veldig bra sykkelsti mellom Hana og Sviland og det er ikke trangt om plassen.

Sviland har hatt en massiv utbygging den senere tiden og er ikke lenger ei lita bygd. Men fortsatt er det bare kirke, skole, barnehage og treningssenter for innbyggerne.

Så dette er Svilands eneste butikk, med et noe begrenser utvalg. Som de dessuten var tomme for…. Godt eg hadde mat med….

Sviland kirke og landemerket Sygno eller Sygnå, alt etter hvor man kommer fra, på 214 m.o.h. Toppen er et kjekt turmål for store og små.

Etter man passerer Sviland, svinger man til høyre mot Rogaland Arboret. Sykkelstien tar slutt etter kort tid, men veien er lite trafikkert og forkjørsvei.

Jeg anbefaler å stoppe i Arboret, parkere sykkelen og rusle en tur. På store deler av området er det forbud å sykle og forbudet håndheves strengt. Ta gjerne matpausen her.

Blomstringen er allerede startet enkelte steder i Arboret. Fantastisk!

Kort tid etter Arboret svinger du til høyre igjen mot Vassvik. Nå går veien videre på grusvei. Legg merke til moderne skogbruk til venstre; kapp flatt….

På toppen av en kort og bratt bakke svinger du mot venstre, i retning Sentrum. Dersom du sykler rett frem, kommer du til Melshei. Det er en annen tur.

Det er god utsikt over området etter at du har passert gården. Enden av Bråsteivannet til høyre.

Det er et kjent vårtegn når sau og lam er ute på markene. Her beiter også kyr og noen ganger må man gå sikk sakk mellom dyrene. Ikke løypa for deg som har problemer med det.

Det fortsetter på grus med utsikt mot Bråsteinuten og E39. Man hører veien bedre enn man ser den…

Etter en kjekk nedoverbakke kommer man til Bråsteivannet. Her ligger en fin badeplass som er populær om sommeren. Helt alene idag…

Det er beine veien langs den gamle nedlagte E18 helt ned til Høyland Kirke.

Høyland Kirke er en fin gammel trekirke bygd i 1841 og verd å se nøyere på om du aldri har vært der. Det har eg….

Etter kirken svinger du til venstre ved Tronsholen Hagesenter og følger sykkelstien mot Ganddal.

Du kan velge om du sykler rundt hele vannet eller bare deler av det. Jeg liker turen rundt hele, fin grusvei og noen små bakker frisker alltid opp.

Når du kommer til broen med alle fuglene, krysser du veien i retning gatekjøkken. Gå under jernbanelinjen og sving til høyre. Da finner du grusveien gjennom Sandvedparken.

Sandvedparken er selve kremetappen på turen, et fantastisk sted med mange spennende steder å stoppe. Følg den til endes og du er ved gamle Sandnes jernbanestasjon og så og si i sentrum. Trø tilbake til der du startet fra….

Jeg hadde en flott tur, i verken sol eller regn. Det var endel vind, men hva gjør vel det med el-sykkel? Det var forresten første gang jeg syklet denne turen med el-sykkel og sjelden har jeg lagt så godt merke til naturen og utbyggingen som har skjedd både på Sviland, Bogafjell og Hove. For en utvikling, der hvor det før var skog og mark, er nå svære boligfelt. Spennende og litt uvant. Og jeg innrømmer gjerne at ikke alt er like fint… Men sånn er det og da er det bare å trø forbi… Samtidig er det rart hvor få mennesker som er ute å sykler i sykkelbyen. Mange går tur, men det virker som om tursykling ikke er så vanlig lengre. De fleste syklister jeg traff hadde kondomdress, høyt tempo og sikkert tre ganger dyrere sykkel enn bilen min. Jeg vil oppfordre alle til å begynne å sykle tur for turen sin skyld. Det er mange steder å trø til og det er veldig kjekt. Med eller uten el-sykkel.

Fine, fine Sandvedparken….

Rundt Orrevatnet på sykkel.

En sykkeltur på Jæren er flatt, flatt og flatt. Utfordringen er vinden, ikke bakker….

Jeg har en gammel sykkelbok som heter Sykkelturer i Sør Rogaland og inspirert av min nyeste investering; elsykkel, dro jeg den frem fra bokhyllen og valgte en tur. Det var en relativ kort tur, 31 km, men jeg glemte å ta med i beregningen vinden og at enkelte i turfølget ikke hadde syklet på to år. Så turen var lang nok for oss. Vi parkerte på Tjøtta, men boka beskrev turen fra Bryne Torg. Det er selvsagt mulig å sykle hjemmefra avhengig av hvor man bor. Vi hadde tatt med mat og drikke, det er ikke så mange muligheter for å kjøpe noe langs løypa. Med friskt mot tråkket vi avsted etter kartet i boken.

Relativt tidlig på turen kommer man inn på den gamle kongevegen over Tinghaug. Det går bratt oppover og da er det kjekt med elsykkel eller man kan alltids gå opp.

På toppen av bakken står en oppslagstavle med informasjon om Tinghaug og Krosshaug. Her er det kjekt å parkere syklene for å gå en runde tilbake i historien.

Videre følges grusvei og sykkelsti til man kommer ut på Rv 44. Ulempen med en 22 år gammel sykkelbok/kart er at veien er helt lagt om. Men vi kom oss over ny og meget trafikkert rundkjøring og inn på rolig vei mot Grude.

Tips til alle som vil ha hest, men ikke har plass, råd eller tid; HEST I FLETTET PIL.

Vi syklet på grusvei forbi Grudevatnet. Det er et naturreservat som er vernet på grunn av sitt særdeles rike fugleliv og er et viktig hekkeområde for trekkfugler.

Videre langs Figgjoelven, til klokkeklang fra Bore kirkes gudstjeneste og over veien før Verdalen i retning Bore stranden.

Typisk Jæren; traktoregg.

Det var mange vårtegn på denne strålende fine dagen. Snøklokkene blomstret, vibå jublet og det luktet hevd over hele området. Ubeskrivelig stank, men som bonden sier: dæ lokta pengar…..

Vi var VELDIG klar for en lengre pause da vi kom til Friluftshuset på Orre.

Utsikten fra vårt lunsjsted. Godt med vinduer slik at vi satt i le for vinden.

Å koke egg på stranden hører med til påske.

Meget kulinarisk lunsj eller lek med maten… Egg og kaviar er aldri feil.

Vi tok en kjapp tur ned på Norges lengste sandstrand; Orrestranden. Sand er ikke noe å sykle i (det er faktisk ikke lov heller) samt ifølge boken gikk ikke løypen der.

Vi passert Orre gamle kirke, en hvitkalket steinbygning fra 1200 tallet. Vi gikk ikke innom, men svingte til venstre etter kirken mot Kleppe.

Vi syklet gjennom typisk jærlandskap mellom Horpestadvatnet og Orrevatnet. Iskald motvind gjennom det meste av turen.

Orrevatnet er en grunn innsjø og egentlig veldig stor (særlig når man sykler rundt i motvind og ikke kjører…) Mye fugler her også….

Det ble noen stopp mot slutten for å strekke på bak og bein.

Nok et typisk Jæren syn; vindmølle. Denne var i miniformat iforhold til de vanlige.

Endelig tilbake i tettbygde strøk, Tjøtta City….

Det var en flott dag på sykkel og jeg tror jeg dropper å si noe om hvor lang tid vi brukte. LAAANG tid….Men turen passer for alle og vi syklet stort sett på veier med lite trafikk. Unntaket var ved Orrestranden, det var mange som ville gå tur i det fine været. Vi hadde sjekket vinden på yr.no, men det var helt bortkastet. Ifølge dem var det en dag med lett bris, 2 m/s, men det er mulig at vind oppleves annerledes på flate Jæren. Det var friskt, mildt sagt…og det føltes som motvind uansett hvilken retning vi syklet. Turen er en rundtur og som sagt er dette ekte bølgende landbruksarealer. Så lukten får du med på kjøpet…

Viper over åker og Orrevatnet. Kom liksom ikke nærmere fuglene….

Sykkeltur til Stjernarøy.

Det ligger et fantastisk område i skjærgården utforbi Stavanger.

Dette er et turtips til deg som bor nær Stavanger og liker å sykle. Ute i skjærgården ligger en hel drøss med øyer som er glimrende å oppdage på sykkel. Vi pakket telt og campingutstyr, bandt sykkelen på bilen og kjørte gjennom tunnelene til Finnøy. Det er mulig å ta båt fra Stavanger, men vi var litt usikre på hvor turen egentlig skulle gå. Finnøy er et godt sted å starte, det er lett å få feriefølelse på Finnøy. Sommerværet kunne absolutt vært bedre, men som vestlending er man vant med å ta det som kommer.

Ikke visste jeg at det bor lamaer på Finnøy…

Mange fine steder å velge mellom fra ferjen og været ble bare bedre og bedre.

På Judaberg er det mulig å handle inn proviant for turen, selv om det er butikk og flere spisesteder på Stjernarøy. Det er hytteutleie og andre overnattingsmuligheter ute på øyene, men vi skulle altså klare oss selv. Dvs billigvarianten….. Det er kafe og noen butikker også ved ferjekaien, men det var en heller stille lørdagsmorgen på Finnøy. Vi var de eneste syklistene som trillet ombord på bilferja og vi fikk en rolig ferjetur på ca 40 minutter som virkelig gav en følelse av Sørlandet. Været var slett ikke verst, men vi var klar over at yr.no hadde varslet regn, regn og mer regn hele helgen. Heldigvis har yr sjelden rett…..

Noen syklet standsmessig med henger og 21 gear mens andre hadde 3 gear og kurv foran. Utstyret skjemmer ingen….

Vi fant verdens fineste Joker butikk på Eriksholmen. Mye båtfolk, men vi presset oss plass i gjestehavnen for å koke kaffe og spise is.

Vi ankom på Helgøy og fikk en bratt overbakke til å starte med. Men det er lite krevende å sykle denne turen. Det er noen bakker, men de gikk vi stort sett opp.  Stjernarøy er ikke en øy, men åtte stykker samt en hel drøss med holmer og skjær. Det er et drømmeplass for båtfolk og de som er glade i å fiske. Øyene henger sammen med broer og hele rundturen over alle øyene og tilbake til ferjekaien er ca 35 km. Sykkelturen er skiltet og kalles for den store runden over Helgøy-Talje-Tjul-Kyrkjøy-Aubø-Bjergøy. Det er laget et eget sykkelkart som viser alle severdigheter og steder av interesse på øyene. Det hadde selvsagt ikke vi med oss, slik at vi tråkket litt på lykke og fromme samt STF`s årbok Opplev Ryfylke øyene fra 2005/2006. Kartet i boka mangla noen broer, men vi fant frem….

Det var mye gårder på Bjergøy og veien gikk langt fra sjøen. Ikke lett å finne den idylliske teltplass vi hadde sett for oss.

Vi fant teltplass tilslutt, en liten offentlig strand som var godt gjemt.

Syklingen gikk veldig bra og vi tok en runde på Bjergøy. Der hadde vi sett for oss at det ville bli enkelt å finne en idyllisk teltplass ved havet. Det var det ikke… Det er mange gårder, mye marker og der hvor ikke bøndene har okkupert strandlinjen, ligger hyttene tett. Det er MANGE hytter på Stjernarøy og de likte tydeligvis ikke frekke syklister som ønsket å sette opp telt. Vi fant en offentlig strand som var avmerket på mitt kart. Den var vanskelig å finne fordi noen hadde snudd skiltet og gjort sitt beste for at den skulle være vanskelig å finne.  Men vi fant frem til slutt, koselig sted omkranset av hytter. Vi fikk opp teltene og hyttefolket defilerte forbi mens de klaget høylytt over oss som var så frekke at vi nesten satte opp telt på stien deres. De holdt oss under oppsikt og vi følte oss lite velkomne. Men offentlig ER offentlig.

Jammen ble det badevær og sommerfølelsen snek seg innpå.

Plassen var nydelig og det ble en fredelig lørdagskveld. Vi stekte pølser på stormkjøkken som ble spist med lomper og potetmos. Med litt rødvin til ble det en kulinarisk opplevelse. Jeg måtte bare ta et bad, det var tross alt juni. Dessuten er det beste måten å bli varm på etter å ha syklet seg svett og begynt å fryse. Et kaldt bad får blodsirkulasjonen i gang slik at jeg nesten vurderte å sitte i kortermet trøye. Men bare nesten…. Vi følte oss overvåket av hyttenaboene, særlig da regnet kom og vi flyttet under taket på en sjøbod. Vi var tross alt nesten på den private bryggen deres…. Det var en underlig følelse, så vi tok tidlig kveld.

Det ble en fuktig natt og morgen, men heldigvis stoppet det å regne til vi startet å sykle.

Verdens beste Joker var stengt da vi tråkka forbi søndag morgen. Vi beundret blomstene og fikk en prat med den hyggelige eieren.

Regnet som yr.no hadde spådd kom om natten, da pøsregnet det. Det regnet også da vi spiste frokost, men heldigvis lettet været til vi pakket ned og slepte syklene med oss tilbake til hovedveien. Tilbaketuren var preget av at det var søndag morgen og lite folk ute på veiene. Det passet oss ypperlig, da kunne vi sykle midt i veien uten å måtte ta hensyn til andre. Store deler av turen er på sykkelsti, men noen steder syklet vi på bilvei. Men det var lite trafikkert, så jeg anbefaler turen for både store og små som kan sykle så noenlunde beint.

Frodig og grønt og aldri langt fra sjøen.

Alltid tid til å stoppe når vi kom forbi noe som fanget interessen. Hest er kjekt…

Det er flere steder å stoppe under sykkelturen dersom du liker litt sightseeing. Det er gamle gravhauger, bygdeborg, naturreservat, gamle gardstun og steinalderbuplass. Vi hadde valgt oss ut Stjernarøy Kyrkje, en vakker rennesanse kirke fra 1647. Det var et vakkert sted og ei fin kirke. Det hadde nok vært mer interessant dersom vi hadde kunnet gå inn, men alt var lukket og låst. Utenfor kirken fikk vi beundre minnesmerket over Alfred Hauge. Han er en etterkrigs forfatter som var født og oppvokst på Stjernarøy.  Men for oss var det ikke så mye mer å hente siden vi ikke hadde bestilt verken omvisning eller foredrag. Så vi vendte syklene mot ferjekaien og tråkket avsted.

Meg og Alfred foran Stjernarøy Kirke. Det har vært kirke her ute siden 1200 tallet og denne blir regnet som en av landets vakreste selv om den er relativt ny (fra 1647).

Alle øyene som utgjør Stjernarøy henger sammen med broer, så det er enkelt å besøke de fleste.

Vi brukte alle mye tid på å beundre utsikten.

Det er andre øyer man kan sykle på i området, som for eksempel Ombo eller Randøy, derfor bør øyhopping med sykkel absolutt bli en slager. Jeg anbefaler Stavanger Turistforenings bok Opplev Ryfylkeøyene. Her finner du et hav av informasjon om «de grønne øyene» som ligger så nær Stavanger og Jæren. Naturen er ofte dyrket og bebodd, så det er ikke her du finner de høyeste toppene eller den villeste naturen, men det er allikevel verd et besøk. Her finner du spor etter tusener av års menneskehistorie som setter fantasien i sving, ihvertfall hos meg. Samtidig er det  tilrettelagte for friluftsliv med turstier og friluftsområder mange steder, samt båthavner for de som kommer sjøveien i egen båt. Jeg holder allikevel fast på at sykkel og telt er den beste måten å utforske øyene på og anbefaler det varmt. Trø på…..

Veldig greit å ta syklene med på bilferja som går mellom Fogn-Judaberg- Nedstrand- Jelsa.

Sørlandsdrømmen Tromøya.

Et vann langs veien, nydelig sted for et morgenbad.

Det finnes ikke noe finere enn Tromøya om sommeren. Hver sommer gjennom hele barndommen var vi på småbruket til mormor og morfar. Det var endeløse dager med skog og sjø. Det var alltid sol og varmt, jeg kan ikke huske at vi gikk i noe annet enn kortbukse og T-skjorte. Når det regnet, kom alltid regnet som en flom og var kun i kort tid. Så var det igjen sol og varmt. Dagene var fylt av lek og vi sprang på sjølstyr i skogen rundt eiendommen. Det var blåbær og markjordbær å plukke, vi bygde hytter og klatret i trærne. Vi lånte melkekjerra for å leke hest og galopperte på det som var av veier. Av og til hjalp vi til med å kjøre inn høy med hest og kjerre eller mate hønene. Men mest av alt lekte vi eller overtalte noen voksne til å følge oss til sjøen for å bade.

Småbruket er nedlagt for lenge siden, men minnene sitter igjen.

«Verdens navle» hver sommer da jeg var liten.

Tromøy er den største øya på Sørlandet og hører til Arendal kommune. Du kan komme dit med bil ved å kjøre over Tromøybroen eller det er mulig å ta ferje fra Arendal sentrum. Øya er kjent som et flott område for friluftsliv og har både sykkelløyper og tur stier fordelt utover. Terrenget er små kupert og høyeste toppen er 94 m.o.h. Langs hele den ytre langsiden av øya går en morene rygg uti havet som er en del av Raet Nasjonalpark. Det har gitt en lang rullesteinstrand med synlige spor fra istiden. Nasjonalparken ble opprettet i 2016 og består av 607 kvadratkilometer kystnatur og hav. Det er et paradis for alle som liker å bade, gå tur, padle, dra på båttur, surfe, dykke, fiske, se på fugler eller fortidsminner.

På tur langs ytre kysten av Tromøy.

Fantastisk lys over Raet nasjonalpark.

Jeg hadde bestemt meg for å ta en langhelg på Tromøy, både for å se øya samt å ta et siste farvel med småbruket som var mitt barndoms paradis. Eiendommen var lagt ut til salgs siden både mormor og morfar var døde. Jeg har vært mye på Tromøy, men bare sett en liten del av øya. Vi var omtrent alltid på samme sted, det var liksom nok å gjøre på gården. De voksne jobbet stort sett alltid og vi var opptatt i vår egen lille verden. Vi dro ikke på sightseeing, lekeparker eller annen underholdning. Men det er en stor øy, så endelig var tiden inne til å se resten. Teltet hadde jeg satt opp på Hove Camping og det skulle være basen min. Resten skulle jeg utforske til fots eller med sykkel.

Tips: ALDRI sett opp teltet på eller nær en leke/fotballplass med mindre du har barn med deg eller er ustyrtelig glad i andre sine….. Jeg fikk brukket en teltstang samt veltet både det ene og det andre, men det var liksom her det var ledig plass…..

God plass på stranda ved campingen, sikkert fordi det var 15 grader og stiv kuling. I slutten av juli…… Det var liksom ikke sånn jeg husket Tromøy været….

Den første dagen gikk med på å sykle tilbake til barndommen. Jeg syklet først gjennom leirområdet på Hove, det var fine grusveier gjennom skog. Videre var det sykkelsti mot Færvik og følge veien mot Skilsø. Jeg tok en liten omvei opp til Tjenna, det er et lite tjern som jeg husker vi gikk noen turer til sammen med tante. Så var det en smal og svingete bilvei til Rævesand langs sjøen. Det er rart å komme tilbake til et sted som man har tilbragt mye tid som barn. Minnene jeg har stemmer ikke helt overens med slik jeg opplevde det nå. Jeg husker alt som mye større, ikke minst var jeg overrasket da jeg slepte sykkelen med meg gjennom skogen til TJERNET. Mange skumle minner derfra og jeg husket det som et svært vann. Nå var det krympet til en pytt og fremkalte slett ikke gåsehud. Jeg brukte endel tid på å se igjen kirken, småbruket og stranden med mest minner. Det var litt trist, men mest fint. Så var det å følge veien tilbake til campingen.

Arendal sett fra veien mot Rævesand.

Som barn var dette «De dødes tjern». og vi sneik oss opp bare for å få gåsehud. Kjente lite av det nå.

Neste dag lot jeg sykkelen få stå i fred og tok med sekk, nistepakke og badetøy. Jeg brukte hele dagen på å gå langs havet. Hove og turstien langs yttersiden av Tromøya er et av de mest besøkte turområdene i Arendal. Hove leir var en tysk militærleir under andre verdenskrig og det er fremdeles mulig å se rester etter kanonstillinger og fundamenter til kraftige lyskastere. Stedet brukes nå som leirsenter og leirskole i tillegg til campingplass og kafe ved stranden. Det er ulike rundløyper på Hove som er tilrettelagt for barnevogn og rullestol. Jeg gikk fra campingplassen og fulgte stien langs strendene. Dess lengre sør jeg kom, jo mer ufremkommelig var det. Det ble en del klatring på svaberg og balansering på steiner. Det er mulig å gå helt til Botne, men jeg snudde før det og gikk en annen vei hjem. Her var det skogsti og grusvei gjennom hyttefelt.

Hove er kjent for trærne som har formet seg i alle slags rare fasonger.

Det er et område med mange fortidsminner, jeg er litt usikker på om dette var en av de.

Mye å se og oppleve under turen, men mest fascinerende var det å se hav møte himmel.

Neste dag var det tilbake på sykkelen og oppleve en del av Tromøy som var ukjent for meg. Jeg syklet forbi Tromøy kirke og i retning Kongshavn. Det var en rolig søndag morgen og lite trafikk på veiene. Jeg opplevde mye skog og mye sjø. Det gir frihet å være på sykkel, det er mulig å ta avstikkere fra veien for å se detaljene som er lette å overse i bilen. Jeg syklet langs østre Tromøyveien helt til endes, der var et stort hyttefelt og turområde. Så skulle jeg ta en annen vei tilbake, men jeg fant ikke frem. Det var litt mangelfull merking i kombinasjon med dårlig kart, så jeg tråkka samme vei tilbake. Det var idyllisk og veldig «Sørlandet». Jeg fikk med meg både Tromøy kirke og en god lunsj under åpen himmel til duften av kornblomst og ringblomster. Men så kom regnet og det ble lesing i soveposen resten av dagen. Fint det også…

Så mye å se og så liten tid…. Godt å se noen som kan sitte i ro og bare nyte livet….

Tromøy har mange nydelige strender og det er ikke trangt om plassen. Det KAN ha noe med været å gjøre, men idyllisk er det.

Etter timer på sykkelsetet er det fint å nyte en god lunsj i et lite rødmalt hus langs veien (det var altså kafe der)

Sykkel er genialt som fremkomstmiddel på øya.

Det ble noen nydelige dager, men samtidig vemodig. Jeg antar at det ikke alltid er lett å dra tilbake til fortiden og finne de gode følelsene og gleden over de enkle ting. Hukommelse er en rar greie, så jeg antar man husker det man vil huske. Og i mine somrer var himmelen alltid blå og alt var lek og moro. Tromøya vil alltid ha en høy stjerne hos meg og jeg kommer til å ta flere turer for å glede meg over gamle minner samt skape nye. Det er vel det som er grunnen til å leve, eller hur?

Husker liksom ikke at jeg gikk i langbukse og støvler, men bildet lyver neppe, i motsetning til hukommelsen min.

 

Blant sauer og munker på Mosterøy.

Jeg liker å sykle. Særlig når jeg joller rundt og leker turist, er sykkel et greit fremkomstmiddel. Med en sykkel kan jeg dekke større avstander, samtidig som at jeg er tett på naturen og får oppleve alle detaljer i landskapet jeg passerer. Alle steder har sin historie, mer eller mindre synlig, og det er alle de småting som er lett å gå glipp av når man sitter i en bil. Man kommer tett på dyrelivet og i dette tilfellet er det sau. Og flere sauer, overalt sau og spor (les skitt) av sau. På sykkel blir alle sansene pirret og alt blir tett på. Perfekt for en oppdagelse tur på en passe stor øy.

Det er mye sau på Mosterøy og de liker seg på asfalten.

Mosterøy er en kort biltur fra hjemme, men det er ikke mulig å sykle fra fastlandet. Grunnen er tunnelen Rennfast som er forbudt for syklister. Derfor må sykkelen tas med på bil eventuelt buss. Jeg valgte å kjøre siden jeg alltid drar avsted på de mest ugudelige tidspunkt. Det er en stor og gratis parkeringsplass ved den nedlagte bomstasjonen. Hiv av sykkelen og du er klar. Det er god sykkelsti den første delen av turen. Ta først over broen og sving til høyre ved bensin og butikk. Det er en lettsyklet tur uten for mye bakker, men vinden kan alltid være en utfordring.

Havet er alltid tett på under turen.

Øya er egentlig tre øyer; Mosterøy, Klosterøy og Fjøløy. Mitt første mål var Utstein Kloster som ligger; gjett hvor, på Klosterøy. Veien ut dit går gjennom jordbruksland og jeg hadde flere stopp for å undersøke fortidsminner fra jernalderen og turløyper. Men det var Utstein Kloster som fristet mest og det er rundt regnet 45 minutter å sykle ut dit. Litt avhengig av hvor mye du joller av hovedveien….

Første lange stopp og kaffipause på veien; Utstein Kloster.

Utstein Kloster er Norges eneste bevarte middelalderkloster og ble bygget i 1260 årene. Deler av bygningene er imidlertid eldre og historien sier at det var kongsgård for Harald Hårfagre etter slaget i Hafrsfjord  i år 872. Det er et vakkert sted og det anbefales at du parkerer sykkelen for å inspisere området. Da jeg var der var alt stengt, mest fordi jeg var tidlig, men ellers er det både museum og konferanse/ konsert/selskap lokale. Det var ikke et problem for meg med stengt dør, jeg hadde medbragt kaffi og rigget meg til utforbi.

Klosteret var på 1700 tallet fogdegård og har en spennende historie. Jeg så ikke noe til «Den hvite dame»…..

Klar for kaffi på historisk grunn.

Overalt var det stengte dører og jeg var helt alene.

Alene, bortsett fra de som lå her.

Etter Klosterøy er det en kort sykkeltur over til Fjøløy. Her ligger et godt tilrettelagt friluftsområde som tidligere var stengt for oss vanlige dødelige. Frem til 2011 var nordvest siden av øya, ut mot Kvitsøyfjorden, et lukket militært område. Det var den tyske hæren som i 1941 opprettet et hærfort og etter krigen fungerte det som Kystartilleriets hovedfort i Rogaland. Det er fremdeles mulig å gå på oppdagelsesferd blant bunkere, løpegraver og andre installasjoner fra krigs og etterkrigshistorien. Fortet ble nedlagt i 1999 og overtatt av Rennesøy Kommune noen år senere. Inne på området ligger også Fjøløy Fyr. Jeg startet der, er man turist så er man turist.

Fyrvokter boligen sett fra fyret.

Fjøløy Fyr ble bygd i 1849 og i begynnelsen var det en lokal bonde som stod for driften.

I begynnelsen lyste fyret kun noen måneder i året under silde fiskingen.

Greit å få dokumentert at eg faktisk var her….

På vei opp i militært område. Fantastisk fin morgen, blikkstille.

Krigsminner er interessante men gir et dystert preg i naturen.

På toppen av Storevarden står signalstasjonen og den er fremdeles bemannet.

Det er bratt opp til toppen, anbefaler å parkere sykkelen nede. Usikker på hva jeg egentlig tenkte på som dro den helt opp.

Det er Rennesøy Kommune, som i samarbeid med Ryfylke friluftsråd og Stavanger Turistforening, har ansvaret for vedlikehold og tilrettelegging av stedet. Dersom du ikke er så interessert i historie er det mulig å  bade, fiske, dykke, telte, padle hav kajakk eller å gå tur. Det er mulig å overnatte i Stavanger Turistforenings utleiehytte som er den gamle mannskaps huset på toppen av Storevarden. Det er en enkel hytte med 8 sengeplasser, men i STF sin ånd er det 2 ekstra madrasser. Det er derfor mulig å dytte inn 10 personer til å sove, koke på gassbluss og beundre den makalause utsikten. Viktig å få med at det er både vaffeljern og kaffitrakter, det viktigste av alt…..

Utsikten rett over STF sin hytte.

Hytten har enkel standard, bestilles på nettet og inneholder alt som gjør livet godt.

Eneste nabo er signalstasjonen med den tause soldat som passer på.

Sykkelturen passer for alle som har sykkel og liker å sykle. Det meste av turen er på asfalt, noe på sykkelsti og resten på lite trafikkert vei. Det var ihvertfall lite tegn til liv da jeg syklet en søndag morgen. Ta gjerne med mat og drikke, selv om du passerer butikk helt i starten av turen og Utstein Kloster Hotell rett før Klosterøy . Dersom du har lyst til å gå inn på Utstein Kloster, sjekk åpningstidene på forhånd. Dette er en sykkeltur som kan sykles hele året, men det er kjekkest de dagene det ikke er for mye vind. Selv om det går det også, men det var en annen dag… og tur.

Brunch og en time på ryggen i gresset er aldri feil. Særlig ikke med en slik utsikt….

Utsikt fra broen over til Mosterøy.