Eksotiske Kosterøyene.

Båten til Koster går fra sentrum av Strømstad og det finnes flere store parkeringsplasser innen gå avstand hvor du kan sette bilen. Ferjen går relativt ofte, ca 15 avganger i døgnet under høysesong.

Turen ut til Kosterøyene er som å ta steget inn i en episode av «Vi på Saltkråkan». Jeg prøvde å forklare det for resten av reisefølget, men fant ut at man må være over en viss alder for å ha et forhold til den gode, gamle tv-serien. Men jeg har mange gode minner om Tjorven og Båtsman, så jeg kan enda minnes misunnelsen over de fantastiske somrene de hadde ved havet. Nå var liksom turen kommet for meg med en dag på Nordkoster. Her strømmer feriegjestene til for å nyte den svenske skjærgården i sommersol. Det er hvite stakittgjerder, klatreroser og enger fulle av markblomster. Det er hvite sandstrender, svaberg og det blå, blå havet. Øyene er bilfrie, så her må man ha god tid. Men det har man jo når det er ferie ..

Det er en flott tur gjennom den svenske skjærgården.
Skjærgården var full av seilbåter og det skapte mye liv i alt det blå å se de hvite seilene.
Det var kamp om sitteplassene på båten, så det er lurt å komme tidlig hvis du ikke vil stå. Båtturen tar ca 40 minutter og opp mot en time, alt etter hvilke havn du går av i.

Mange forbinder Strømstad med billig alkohol og shopping. Men byen er mye mer og fra sentrum går ferjen til Kosterøyene. Øyene er det vestligste punktet i Sverige og et populært reisemål for dagturister og feriegjester. Hovedøyene Nordkoster og Sydkoster skilles av et smalt sund, og begge øynene er en del av Sveriges eneste maritime nasjonal park, Koster havet. Parken ble etablert i 2009 for å bevare den unike naturen både på land og i havet. Den dype fjorden som ligger rundt øyene, er i direkte kontakt med Nord Atlanterens strømmer, noe som gir det salteste sjøvannet i hele Sverige. Ikke rart at han på 5 lurte på hvorfor det smakte bæsj da han dukket hodet under vann…..

I havet rundt Koster finnes det 6000 arter av planter og dyr, hvorav 2000 ikke finnes andre steder langs kysten av Sverige.
På Nordkoster bor det ca 100 fastboende, men det er mange feriehus og hytter til leie. Det er også mulig å telte på anvist og forhåndsbestilt leirplass.

Vi dro ut på en dagstur for å gå tur. Nordøya er minst og lettest å se til fots. Her ligger det høyeste punktet på 58,8 meter over havet, med 2 fyrtårn fra 1849. Begge øyene er bilfrie, men så fant vi ut at det var bare et rykte. Det finnes både søppelbil, brannbil og ambulanse på hver øy. På Nordkoster er det ikke mange kjørbare veier, men på Sydkoster finnes det et par mil som kan kjøres. Mange velger derfor å sykle når de besøker den sydligste øya. Det finnes sykkelutleie i flere av havnene, men på Nordkoster må man ha sykkel med. Dessuten hadde noen av de fastboende firehjulinger til å frakte diverse på, men flest så vi med fullastet trillebårer av diverse bagasje. Så det er relativt små avstander og lett å komme seg rundt på øyene.

Store deler av Nordkoster er dekket av skog og turen vi gikk var på koselige skogstier og grusveier.
Overalt møtte vi naturen og havet.
Det er en liten øy, så det er vanskelig å gå seg vill. Det lå kart i alle båthavner og var forslag til turer å gå. Skilt fantes også..
Det var en fantastisk dag og vi fikk Syden følelsen av sol, varme og naturen. Som en av gutta sa:» Fucking exotic…»

Vi gikk i land på Vettnet, som var den første havnen båten la inntil. Vi hadde tatt med badetøy og kun litt niste, for det skulle være både butikk og kafé her. Så planen var en bedre lunsj etter tur og bading. Øya er full av gode badeplasser og det er ikke problem å finne sin egen lille strand for å nyte havet. Det var verre med mat… Etter at nisten var spist og turen gått, var vi både sultne og tørste. Noe kafe så vi aldri snurten av, men det er mulig at den lå på Sydkoster. Vi fant den sommeråpne butikken, så det ble både is, kjeks og noe å drikke. Prisene er noe høyere enn på fastlandet, men det er absolutt forståelig med tanke på transport av varer. Så vi var meget fornøyde.

Det var vakre strender rundt hele øya, denne lå på nordsiden og het Hasslevikarna. Vi badet ikke her, til han på 5 sin store sorg. Men så ville han bade på hver strand….
Vi fant et fint sted i Basteviken. Her var solvarme svaberg å ligge på og langgrunn sandstrand til han på 5. Så fikk det heller være at jeg måtte vasse en halv km for å dukke meg… ?

Men først var det sightseeing og da var det turen opp til fyrene som var høydepunktet. Fyrene ble som sagt bygget i 1849 etter krav fra Norge og de skulle gjøre det lettere å navigere for seilskuter inn i Oslofjorden. Det ble bygget fyrvokter bolig ved foten av fjellet, dersom man kan kalle 58,8 meter over havet for et fjell… Her står bare noen murer igjen og selve fyrene er heller ikke i bruk idag. De er et noe loslitt kulturminne og et fint utsiktspunkt for å få overblikk over øyene.

Her hvor fyrvokter boligen tidligere stod, er det nå blitt en festplass hvor vi kunne se restene av midtsommerfesten, nemlig maistangen.
Det var ikke de største og mest imponerende fyrene jeg har sett, men de var litt koselige.
Det var en fin plass å ta en pause og spise medbragt niste som bestod av banan og pølsebrød.
Det var en fantastisk utsikt over havet og øyene.

Vi endte opp med å ha en nydelig dag som kjentes ut som om vi var på langt mer sydlige strøk enn Strømstad. Turen vi gikk var en svært lettgått tur, men opplevelsen var stor. Det var den tette skogen hvor vi fant både blåbær og markjordbær, det var alle sommerblomstene som vokste på engene langs stien og fuglene som sang i trærne. Noen av oss gikk barbeint, men det var mest fordi han hadde insistert på å dra avgårde med Crocs på beina og de er ikke laget for tur…. Da var det bedre å kaste sko og vifte med tærne i sand og gress.

Turen gikk gjennom ulike typer skog og jeg var overrasket over at naturen kunne være såpass variert på en så liten øy.
Plutselig ble han forvandlet til Frodo, The Hobbit på farefulle oppdrag gjennom Midgard. Fantasi er en fin ting, da går tiden fort….
Mens andre var mer opptatt av å beundre alle de vakre blomstene….
Sånn ser handlegaten ut på Nordkoster og den holdt norske priser. Fantastisk god is og verd hver krone.

Så neste gang du krysser riksgrensen over til Sverige, ta litt tid ekstra til å bytte ut noen av kjøpesentrene med en dagstur til Kosterøyene. Eller enda bedre; bli der i mange dager. Eller uker. Det kunne jeg tenkt meg å gjøre. Her kom man raskt ned på hvilepuls og helst enda lavere. I motsetning til Harry handelen… Eller gjør som vi gjorde; tok en Ole Brum og sa: «Ja takk, begge deler».

Det er nok minnene om strendene og havet jeg tar med meg fra Nordkoster. Jeg var litt enig med han på 5: » HVORFOR kan vi ikke bade på ALLE strendene???!!!!»