Noen ganger får jeg akutt behov for å skifte stue… Som når han på 9 skal komme for en hel helg og det er meldt store nedbørsmengder, både lørdag og søndag. Da er det bare å finne husrom på Airbnb, pakke bilen og stå klar utenfor skolen på fredag ettermiddag. At det var en usedvanlig flott fredag, med strålende sol og uten vind, gjorde valget lettere. Sørlandet, here we come!!!!
Det ble pitstop rett utforbi Ålgård, med nybakte pizzaboller og saft på flaske. Enkelte andre var mer opptatt av å sjekke ut omgivelsene.
En tur til Lyngdal, er omtrent som å dra til Danmark, bare at man slipper ferje turen… Her er flotte strender, med campingplass og ferieleiligheter nesten i vannkanten. Det er badeland, med en evig tilgang på pølser og is, som får oss alle til å glemme at vinden og regnet pisker mot vinduene. Vi hadde booket i nærheten, et landlig krypinn over en garasje, i retning Sprangereidskanalen. Stue og kjøkken i ett, med eget bad, men uten WiFi og tv som virket. Sånn kan vi like….
Vi hadde bålpanne utforbi og ved hadde jeg tatt med. Perfekt kveld til å sitte utforbi, steke pølser til middag og se på månen.Man kan leve lenge på sånne kvelder… Vårt lille hus…. Vi hadde hele eiendommen for oss selv og så ikke et menneske i området hele helgen. Det var madrasser på gulvet og ellers alt vi trengte.
Det er en stor sorg, at det ikke finnes badeland på Nord Jæren… Vi er nemlig glad i å bade, både han på 9 og meg. Sørlandsbadet var derfor grunnen til at vi dro til Lyngdal og 10 på 10 satt vi utforbi og ventet på at badet skulle åpne. Billetter var booket på nett og vi var glassklar… Det er både treningssenter, kafé og svømmeanlegg, i tillegg til velværeavdeling (hvor det kun var lov med voksne og barn mellom 0-3 år), 2 ulike badstuer og kaldtvanns basseng. Anlegget er ikke det største, men absolutt et av de beste vi har besøkt.. Mest fordi de som jobbet der var både hyggelige og smilende, selv når ivrige unger brøt reglene i sklier og bassenget.
Det var ikke mulig å ta bilder inne på selve badet, mobilen lå i skapet i garderoben. Vi ble fristet til både pizza, pølse med pom fri, sløsh og is…. Vi kom tidlig og dro seint…
Den første timen på badeland, går fort. Det er så mye som skjer og ALT skal utforskes. Så vil han ha mat og da nytter det ikke å si at vi nettopp har spist frokost… Så vi har tidlig lunsj, som egentlig var greit, fordi vi da kom før den enorme køen, av de som vil ha lunsj til vanlig tid. De neste timene vekslet jeg mellom boblebad og voksenavdeling. Han på 9 hadde fått kompiser og dermed ikke tid til meg. Kun når han ville ha påfyll av mat og drikke, for så å forsvinne igjen. Etter 6 timer var jeg passe lei og følte meg halvveis oppløst. Kroppen kjentes som gele og hodet fylt av støy. Den evige susen av fossende vann og barn som hygger seg, er hyggelig, men kan bli litt mye. Men han på 9 lor seg ikke rikke, han gikk ikke før badevakten sa at nå MÅTTE han gå….
Det ble en kjapp handletur på Kiwi og enkel kveldsmat, før vi sovnet før kl 8….
Sørlandet er sjarmerende, selv i februar. Det lå hvitmalte hus og røde låver overalt langs veien vi kjørte. Lindesnes Fyr er det sørligste punktet i Norge. Herifra har man 2518 kilometer til Nordkapp, som er målet for de som går Norge på langs.
Søndag var det min tur til å bestemme reisemål og jeg ville besøke et fyr. Det er flere å velge mellom i området, men jeg valgte omveien ut til Lindesnes. Her var det mange år siden sist jeg var og nå var det blitt en skikkelig «turistfelle». Det vil si meget tilrettelagt og vi måtte kjøpe billetter for å komme inn. Her kan man leie leilighet, spise på kafe, gå på museum og lære det meste om livet langs kysten. Verd hver krone, altså…
Lindesnes er Norges eldste fyr og her har det lyst siden 1656. Fremdeles har fyret to fyrvoktere i arbeid, som de eneste i Norge. Vi klatret så høyt opp som vi kunne og kikket på alle bildene av andre fyr vi hadde besøkt. Det er værhardt her ute. Selv om vi var heldige og slapp regnet, blåste det kraftig. Kafeen og museumet lå bygd inn i fjellet. En økologisk muffins med tang… Han på 9 ville ikke engang smake, men den var god.
Etterpå var det bare å kjøre hjem og det tok sin tid. Regnet strømmet ned, men det var koselig inne i bilen. Jeg slutter aldri å bli overrasket over alle farlige forbikjøringer man opplever på E39, men holder meg til fartsgrensen. Tross alt, med musikk på full styrke, snacks å spise, samt favoritt barnebarnet ved min side, hvem har det travelt??!! Vi skulle tross alt bare hjem og på en roadtrip er veien målet…..
Det kunne ha vært et helt vanlig gårdsrom «over there», men det er det ikke.
Mange har en drøm om å cruise på den endeløse landevei med en feit Harley mellom beina og håret blafrende i vinden, helst på Route 66 i sol og medvind. Dette innlegget handler ikke om det….men det er ikke langt ifra. For dere uinnvidde, er Route 66 den klassiske Main Street of America, som går fra Chicago i øst til Los Angeles i vest. Strekningen er på 4000 kilometer og for mange er veien et ikon over frihet og erkeamerikansk kultur, på lik linje med Coca Cola og rock`n roll. Men det finnes en annen Route, som er både nærmere og billigere.
Lomsesanden familiecamping er et fantastisk sted og et godt utgangspunkt for å oppleve Lista.
Siden yr.no hadde forberedt oss på STORE nedbørmengder, valgte vi å oppgradere teltet til ei campinghytte. For en luksus, det var til og med kaffetrakter….
Det finnes et land i landet og det er ikke Bergen. Det er Listalandet, som er en stor halvøy i Farsund kommune i Vest Agder fylke. Her lever de sitt eget liv, sterkt inspirert av The American Dream. Det er fødestedet til Kjell Elvis, som er den eneste fulltids profesjonelle Elvis-imitator i Skandinavia (i følge Wikipedia) og det sier vel sitt. Jeg er ihuga Elvis fan og har ingenting imot Kjell Elvis, men sliter litt med å forstå hva som er greia her.
Vanse, the one and only…..
Årsaken til de tette bånd mellom området og Amerika er den lange historien med utvandring for å søke jobb og lykke. Sørlandet hadde på 1900 tallet den største utvandringen til USA i hele Norge i forhold til folketallet. Mange av disse kom hjem igjen med tradisjoner, minner og ikke minst ting. Det har gjort Lista spesiell og egenartet; her snakker enkelte sin egen slang med en norsk-amerikansk blanding av ord, her cruiser Buick og Cadillac rundt i gatene samt man kan spise ekte amerikansk hamburger på Dineren. Og de har sin egen berømte highway; Route 8.
Route 8 er et åttetall, hvor to runder går ut fra Vanse. Det er fullt mulig å sykle hele løypa på en dag, den er totalt på 43 km og har 495 meter med stigning. Men her er mye å oppleve, så bruk gjerne god tid.
Huset på prærien… Det er et flatt og åpent landskap å sykle i,så det er ikke nødvendig med en Harley.
Vi valgte å dele turen i to, mest fordi vi trodde den var mye lengre enn det den faktisk var. Første dagen valgte vi å sykle mot Farsund og det ble en interessant tur. Det vi lærte var at Listalandet har samme forhold til sykling som jeg har opplevd at de har i USA. Det er BIL som er tingen; store, fine og raske biler. Sykkel er en nødløsning når man ikke har bil eller bilen ikke virker. Så det var dårlig med sykkelstier. Skilt for syklister var omtrent fraværende og vi var usikre på om vi faktisk var på Route 8 eller om vi var et helt annet sted. Jeg fant et sykkelkart som jeg kjøpte neste dag, men det hjalp oss ikke der og da. Derfor var del en av Route 8 en heller snodig opplevelse.
Dette er kjempehaugene på Lunde, et gravfelt fra eldre jernalder. Her er gjort funn helt tilbake til 100-550 e. Kr. I lyn og torden var det et imponerende syn.
Et av få steder med sykkelsti….
Hele turen gikk på asfalt og med til dels mye trafikk. Særlig var Fv 43 heftig, kanskje fordi det var fridag, langhelg og mye hytteturister? Bilene kjørte fort, de kjørte tett oppi oss og det føltes utrygt. Det var virkelig bilistene som eide veien og jeg følte meg helst som det berømmelige håret i suppen. Men det sluttet ihvertfall å regne, så noen lyspunkt var det underveis.
Farsund er en idyllisk Sørlandsby med sjø og hvitmalte hus. Men den har en lang og spennende historie som inneholder både sjørøvere og heksebrenning. Vi tråkka fort gjennom, det regna kraftig akkurat da.
Vi fikk med oss sightseeing ved Vanse kirke og jeg ble veldig begeistret for disse føttene som viste vei i retning kirken.
Ellers er nok Vanse mest kjent for de tette bånd til Amerika og at de har den første offisielle amerikanske adressen i Norge, Brooklyn Square.
På vei inn til dineren 8th Avenue Bar & Supperclub. Det er så mange detaljer å få med seg og alltid noe nytt å ta bilde av….
Etter å ha overlevd råkjørere, lyn/torden, store nedbørmengder og lavt blodsukker var det velfortjent å nyte en skikkelig amerikansk milkshake. Antar eg, siden eg aldri har drukket milkshake over there…. 🙂
Den neste dagen var tiden inne for å sykle del to av åttetallet. Etter en bedre frokost pakket vi og vasket ut hytta. Heldigvis var været mer sørlandsk, det vil si strålende sol. Vi kjørte inn til Vanse og parkerte bilene på en stor og gratis parkeringsplass. Så syklet vi mot Lista fyr. Det ble en mye finere dag på sykkel, noe fordi det var sol og resten fordi det var mindre trafikk.
Det var lettere å finne veien, selv om sykkelsti og hensyn for myke trafikanter fremdeles var fremmedord.
Listalandet er en halvøy, slik at man er sjelden langt vekke fra havet.
Vi nærmer oss et av flere høydepunkt, motvind til tross.
Dette viser at bilder kan bedra, det ser ut som en fin og varm sommerdag. Det var ikke det….
Lista fyr har vært et lyspunkt siden 1836 og er idag Listalandets mest populære attraksjon. Fyret er 34 meter høyt og dersom du ser syn på de 134 trappene opp til toppen, blir du belønnet med en fantastisk utsikt. Tidligere stod det tre fyrtårn her og fra 1853 til 1873 var Lista landets største fyrstasjon. Men det var arbeidskrevende og derfor ble to av tårnene tatt ned og satt opp andre steder. Fyret var bemannet helt fram til 2003 og er idag fredet som kulturminne. Stedet har i tillegg flere utstillinger, kunstgalleri, fuglestasjon og kafe med en liten butikk. Det er mulig å bestille overnatting, noe som visstnok er populært.
Denne delen av løypa var flat og uten tunge bakker. Det som var utfordrende var vinden, det blåste iskaldt. Jeg lærte noe nytt: «På en stille dag på Lista, blåser ei høne på sjøen»….
Det beste med å være turist på sykkel er alle detaljene og omveiene som man får med seg, i motsetning til når man sitter bak rattet på en bil.
Det er nesten som om jeg hører lyden av klassikeren Born to be wild med Steppenwolf spille i bakgrunnen….
Et annet sted som er kjekt å sykle innom, selv om det ligger noen kilometer utenfor Route 8, er Nordberg Fort. Fortet er et av få tyske kystfort som er bevart i sin opprinnelige form og nok et fredet kulturminne. Det har også en fantastisk utsikt over kysten og det ligger turløyper og et helleristningsfelt like ved. Vi fikk ikke med oss så mye, det flotte formidlingsbygget med kafe, utstillinger og museumsbutikk var stengt. Ikke kom vi inn i de gamle bygningene heller og havtåke og steinkald vind gjorde at vi tok en kjapp runde før vi vendte syklene mot Vanse.
Det flotte nye bygget hvor vi dessverre ikke fikk komme inn, selv om døren var åpen. Vi hadde lunsj på en benk utforbi i stedet.
Flott utsikt over kysten og mye spennende å se på fortet. Det var mulig å gå ned i løpegravene, men jeg har vært her før og da var det been there, done that i rett amerikansk ånd…
De fleste av bygningene står likt idag som det de gjorde i 1945. Dette er visstnok unikt i europeisk sammenheng. Området ble brukt av Forsvaret frem til Vest Agder Fylkeskommune overtok i 2002.
Jeg tror nok aldri at Route 8 på trøsykkel vil oppnå samme popularitet som to Harley hjul på Route 66. Beklager Vanse og Farsund, men da bør det nok tilrettelegges mye bedre for myke trafikanter. Slik turen er nå, passer den best for ekstremsportutøvere med trang til å puste eksos. Ja, det er flatt og lettsyklet men mangel på sykkelsti og tildels mye trafikk gjorde turen mindre kjekk enn den burde være. Selv om det er mye å se, sola skein og fuglene kvitret. Jeg tar nok bilen neste gang «the American way……»
Listalandet har mange flotte strender og denne lå bare et steinkast fra hytta vår.
