Sørlandets (litt glemte) perle, Fevik.

Storesand må være en av de fineste strendene i Norge. Her finner du finkornet, hvit sand, omkranset av svaberg og trær.

Jeg er veldig glad i Sørlandet, sikkert fordi jeg tilbragte alle somrene i min barndom på Tromøya utenfor Arendal. Det er noe med havet når man kommer lengre sør, det er akkurat som om det blir mykere og snillere. Kombinert med naturen, været og de hyggelige menneskene er det et godt sted å være. Jeg husker jeg pugget sørlandsbyene på barneskolen ved hjelp av reglen: «Lille Grimme Arne Trenger Ris», som ennå hjelper meg å huske rekkefølgen på Lillesand, Grimstad, Arendal, Tvedestrand og Risør. For der ligger de på rekke og rad, med den ene stranden vakrere enn den andre. Men de glemte Fevik…..

Lange, late morgener med utsikt og solskinn, kaffe og prat; kan livet bli bedre enn det????

Fevik er et av de store tettstedene i Grimstad kommune og er kjent for sin vakre kystlinje med flotte strender og svaberg. Fint plassert mellom Grimstad og Arendal havner du midt i smørøyet dersom du er glad i bading og sol. Fevik hadde visstnok sin glanstid som turiststed på 50 og 60 tallet, hvor innbyggertallet ble tidoblet om sommeren. Nå er det kun et hotell og en campingplass igjen og mange av hyttene er omgjort til helårboliger. Men jeg er så heldig at jeg har en god venninne som er oppvokst på Fevik og derfor kjørte jeg glad og lykkelig avsted for å tilbringe en helg sammen med henne.

Hasseltangen er et fint sted for alle som liker verneverdige bøkeskoger og kulturminner.

Det er et fint tilrettelagt område og her er også en fin tur du kan gå på rett over 4 km. Det gjorde ikke vi, late turister…..

Hasseltangen har Norges nest største bøkeskog og lyset inni skogen skal være spesielt vakkert om våren når bladene er ny-sprunget.

Alltid friskt ved havet, vind selv på varme sommerdager…. Lionheart…ehm…lionhair…..

Og lyset er alltid like fascinerende, enten det er sommer eller vinter.

Men noen av strandeiendommene vi passerte er nok uoppnåelige for oss vanlige lønnsmottakere…. Fantastiske feriesteder, selv om jeg ikke hadde kalt det «enkelt hytteliv».

Det er alltid kjekt å oppleve et nytt område sammen med noen som kjenner det godt. Jeg fikk høre historier om stedene vi var på og om menneskene som bodde der. Det blir som å se gjennom andre sine øyner når de forteller om barndommen sin, om minner og opplevelser de har hatt. Stedene får et annet liv og blir noe mer. Vi tok runden på noen av strendene og jeg lærte noe nytt. Som at en sørlending går ALLTID med badetøy under klærne på sommerhalvåret. Det gjorde ikke jeg, så jeg fikk ikke badet på alle disse flotte plassene. Men fra nå av har jeg lært, bikini skal være standardutstyr fra 1 mai til rundt juletider.

Fevik strandhotell ligger strategisk plassert ved nok en nydelig strand. Men de har irritert på seg lokalbefolkningen ved å ta betalt for parkeringen. Ellers fikk jeg høre om konfirmasjon og minner fra en annen tid.

Stranden ned forbi hotellet hadde god plass, mye mulig fordi hotellgjestene fremdeles var opptatt med frokosten.

På vei ned mot nok et strandområde, jeg tror det het Grefstadvika. Jeg gikk helt i surr på alle disse strendene…..

Det er akkurat som de flotteste strendene i Syden og temperaturen var den samme. Men det er god plass, ingen selgere som vil selge deg noe og overhode ingen støy….

Men det er ikke bare sjøen som trekker her. Det er kort vei opp til Nidelva, faktisk ikke lengre enn at jeg lærte å synge: «Nidelva stille og vakker du er, her hvor jeg går og drømmer. Drømmer om deg som jeg hadde så kjær, nu er det bare minner…» Tydeligvis en slager i området og en av de sangene som fester seg og blir liggende og surre i bakhodet. Nidelva er hovedelva i Arendalsvassdraget og elva er totalt over 22 mil lang. Vi dro opp til Nidelva Camping for å bade og spise lunsj. Det var nok en fantastisk opplevelse (bortsett fra kokken med hissig gemytt som enkelte havna i krangel med…..)

Badeplassen ved Nidelva er et bra sted å dra til dersom du foretrekker å bade i ferskvann istedenfor sjø. Fin temperatur og mange ender å leke med.

Det gode liv på Sørlandet; campingstol og utsikt over Nidelva.

Restauranten er veldig populær, både for den fantastiske maten og beliggenheten med å sitte på bryggekanten. Her må man bestille bord på kveldstid, men til lunsj var det god plass.

Men mest var vi på Storesand, hvor jeg fikk både kveldsbad, morgenbad og midt på dagen bad. Grunnen var at det var kortest vei fra huset vi bodde i, kun 5 minutter. Stranden er et stort og offentlig friluftsområde med god parkeringsplass og toalett. Det går en vei gjennom skogen fra parkeringen og ned til stranden og jeg har allerede sett meg ut og målt opp mulige teltplasser til senere anledninger. For det spørs om jeg ikke tar flere turer til vakre Fevik. Dersom du ennå ikke har funnet ditt sørlandsparadis, anbefaler jeg at du tar en nøye kikk på alt det som finnes her. Dessuten er det en kjent sak at solen alltid skinner over Fevik og at regnet står over selv om det er meldt. Det stemte faktisk… Takk for turen og god tur til deg som enda ikke har vært der.

Stranda på Storesand er ikke bare en strand, men et helt område av strender og svaberg. Sjelden har jeg sett så rent og klart vann uten en brennmanet. Og «svømme i timevis» temperatur….

Bedre enn dette blir det ikke en søndagsmorgen; sjø, sol og furu.

Vanse eller Jakten på tørr asfalt.

Morgenstemning med koking av kaffe på stranden.

Det var den sommeren det regnet så mye. Jeg hadde, sammen med en venninne, planlagt å gå Flørlitrappene og over til Skåpet på en helgetur. Det var en god plan, helt til jeg fikk ansvaret for å organisere turen. Flørli kan kun nås med båt og den var vi ikke engang i nærheten av å rekke. Dessuten er det sånn «en gang til dagen og bestill flere uker i forveien» båt, det hadde ikke jeg tenkt på. Med pakka sekker var det ikke et alternativ å bli hjemme, men hva var alternativ B? Og fristet det egentlig å vasse i fjellet når det bøttet ned med regn og skulle gjøre det hele helgen? Vi kastet derfor lavo i bilen, stoppet på Europris for å kjøpe luftmadrasser og vendte bilen sørover. Planen var å kjøre til vi kom til tørr asfalt og campe der.

Vi fant et hjem på Lomsesanden Familiecamping, stort nærmere stranden var det umulig å komme.

Vi hadde en teori om at det aldri regner på Sørlandet, men faktisk ble været bedre allerede etter at Helleland var passert. Plutselig var det et skilt med Lista på og bilen mer eller mindre bare svingte av seg selv. Vi kjørte ned til Vanse, hvor Lillian hadde vært mye i barndommen. Vi fant en campingplass ved havet og fikk satt opp teltet. Det var faktisk sommer her, slik været skal være i juli. Det varte derfor ikke lenge før vi tok kveld, det var mygg på størrelse med kaniner utenfor teltet.

Utsikten mot campingplassen, som ligger inni skogen i enden av stranden.

Det ligger endel gamle krigsminner ute på Einarneset, nydelig sted å gå en morgentur.

Ytterst på neset ligger mange små strender som innbyr til bading.

Vanse er et meget spesielt sted, selv for meg. Jeg hadde aldri hørt om Vanse og var ikke klar over at det kalles Lille Amerika. Derfor var det en opplevelse, da vi etter en lang morgentur med bading, kjørte inn til sentrum. Vi kruset avsted langs Route 8, som visstnok går fra Farsund og innom de fleste severdigheter på Lista. På Vase er det Trunken og Dineren, med navnet 8th Avenue, som skiller seg ut og begge ligger i gaten Brooklyn Square. Det avholdes også en festival, American festival, siste uken i juni hvor de feirer det «norske Amerika» og båndene mellom Lista og USA. Grunnen til disse båndene er at tusenvis av mennesker fra Lista utvandret i tiden mellom 1890 frem til 1960 tallet. De fleste dro til østkysten, hvor de jobbet som snekkere, sjøfolk og hushjelp. Mange av dem flyttet hjem igjen, men tok med seg kulturen fra USA.

Dineren 8th Avenue har pyntet seg med noe typisk amerikansk, tror jeg….

Og på Trunken solgte de mye som jeg forbinder med amerikansk 60 tallets rock««` and roll..

Eller valgkamp… Det var mye å se på, men lite som fristet… bortsett fra Elvis. De hadde MYE Elvis…

Typisk amerikansk mat (?), eplekake med is, krem og svart kaffe, på Dineren.

Hva mer var det å finne på etter dette kultursjokket? Vi hadde behov for å se noe litt mer jordnært og norsk, derfor dro vi ut til Lista Fyr. Der fant vi både besøksenter, fyrstasjon, kunstgalleri, fuglestasjon og kafe. Vi tok en rask runde gjennom det meste som var innendørs, men temperaturen ute fristet ikke til å gå noen lange turer. Så vi dro hjem til teltet og gikk tur langs stranden før middag ble laget på stormkjøkken. Vi vurderte en stund å kjøre inn til Vanse for å spise hamburger på Dineren istedenfor å lage noe selv, men latskapen seiret….

Vi tok bilde av kartet, i tilfelle vi kjørte oss vill…..

Lista Fyr var et sted med mye og se. Men det var iskald vind og slett ikke sommervarme, så vi ble ikke lenge der.

Neste dag startet på stranden og her ble vi helt til enkelte var solbrent. Vi hadde pakket for fjelltur i pøsregn, så solkrem var selvsagt ikke med. Så gikk vi en lang tur langs Kystveien. Det er en merket løype på tre mil og den passerer alle de flotte strendene. Vi gikk over sand, rullestein og gress i den friske sjøluften. Området er kjent for fuglelivet og det ligger endel kulturminner. Vi spiste lunsj på en benk ved Steglehaug. Her lå et gravminne fra bronsealderen, men navnet kom av at stedet på 1600 tallet ble brukt til henrettelser. Det smakte med mat allikevel…

Kystveien går langs yttersiden av halvøyen Lista, fra Loshavn til Jøllestø, totalt 3 mil.

Stien er merket og skiltet i et fantastisk flott kystlandskap.

Det var heller ikke folksomt, men vi traff noe liv underveis…

Da teltet var pakket og vi var på vei hjem, kom vi til et skilt hvor det stod Loshavn. Vi fant ut at vi skulle se hva det var og havnet i en liten uthavn, som er kanskje sørlandskystens best bevarte trehusmiljø. Det var ikke mulig å kjøre rundt der inne, det var trange smaug, trapper og bratte bakker. Fantastisk sted og med flott utsikt rett ut i havet. Jeg kommer til å huske den improviserte bedehuskonserten mest, det var snodig å oppleve. Vi rakk til og med å kjøre innom Farsund, mest fordi vi ville ha kaffe og is. Men der var det så kaldt og regnfullt, så da vendte vi heller bilen mot hjem. Vi angret ikke på at helgen ble sommer på Lista/Vanse og ikke søkkvåte fjellet. For det hadde faktisk regnet HELE helgen hjemme…..

Skikkelig Sørlandsidyll, litt usikker på om det faktisk bodde noen der eller om alt var ferieboliger.

Det var kunstutstilling på bedehuset, men vi endte opp med å synge Jan Eggum viser til toner av orgelet.

Vi rakk til og med å få med oss seilskutene i piratbyen Farsund.

Sørlandsdrømmen Tromøya.

Et vann langs veien, nydelig sted for et morgenbad.

Det finnes ikke noe finere enn Tromøya om sommeren. Hver sommer gjennom hele barndommen var vi på småbruket til mormor og morfar. Det var endeløse dager med skog og sjø. Det var alltid sol og varmt, jeg kan ikke huske at vi gikk i noe annet enn kortbukse og T-skjorte. Når det regnet, kom alltid regnet som en flom og var kun i kort tid. Så var det igjen sol og varmt. Dagene var fylt av lek og vi sprang på sjølstyr i skogen rundt eiendommen. Det var blåbær og markjordbær å plukke, vi bygde hytter og klatret i trærne. Vi lånte melkekjerra for å leke hest og galopperte på det som var av veier. Av og til hjalp vi til med å kjøre inn høy med hest og kjerre eller mate hønene. Men mest av alt lekte vi eller overtalte noen voksne til å følge oss til sjøen for å bade.

Småbruket er nedlagt for lenge siden, men minnene sitter igjen.

«Verdens navle» hver sommer da jeg var liten.

Tromøy er den største øya på Sørlandet og hører til Arendal kommune. Du kan komme dit med bil ved å kjøre over Tromøybroen eller det er mulig å ta ferje fra Arendal sentrum. Øya er kjent som et flott område for friluftsliv og har både sykkelløyper og tur stier fordelt utover. Terrenget er små kupert og høyeste toppen er 94 m.o.h. Langs hele den ytre langsiden av øya går en morene rygg uti havet som er en del av Raet Nasjonalpark. Det har gitt en lang rullesteinstrand med synlige spor fra istiden. Nasjonalparken ble opprettet i 2016 og består av 607 kvadratkilometer kystnatur og hav. Det er et paradis for alle som liker å bade, gå tur, padle, dra på båttur, surfe, dykke, fiske, se på fugler eller fortidsminner.

Jeg hadde bestemt meg for å ta en langhelg på Tromøy, både for å se øya samt å ta et siste farvel med småbruket som var mitt barndoms paradis. Eiendommen var lagt ut til salgs siden både mormor og morfar var døde. Jeg har vært mye på Tromøy, men bare sett en liten del av øya. Vi var omtrent alltid på samme sted, det var liksom nok å gjøre på gården. De voksne jobbet stort sett alltid og vi var opptatt i vår egen lille verden. Vi dro ikke på sightseeing, lekeparker eller annen underholdning. Men det er en stor øy, så endelig var tiden inne til å se resten. Teltet hadde jeg satt opp på Hove Camping og det skulle være basen min. Resten skulle jeg utforske til fots eller med sykkel.

Tips: ALDRI sett opp teltet på eller nær en leke/fotballplass med mindre du har barn med deg eller er ustyrtelig glad i andre sine….. Jeg fikk brukket en teltstang samt veltet både det ene og det andre, men det var liksom her det var ledig plass…..

God plass på stranda ved campingen, sikkert fordi det var 15 grader og stiv kuling. I slutten av juli…… Det var liksom ikke sånn jeg husket Tromøy været….

Den første dagen gikk med på å sykle tilbake til barndommen. Jeg syklet først gjennom leirområdet på Hove, det var fine grusveier gjennom skog. Videre var det sykkelsti mot Færvik og følge veien mot Skilsø. Jeg tok en liten omvei opp til Tjenna, det er et lite tjern som jeg husker vi gikk noen turer til sammen med tante. Så var det en smal og svingete bilvei til Rævesand langs sjøen. Det er rart å komme tilbake til et sted som man har tilbragt mye tid som barn. Minnene jeg har stemmer ikke helt overens med slik jeg opplevde det nå. Jeg husker alt som mye større, ikke minst var jeg overrasket da jeg slepte sykkelen med meg gjennom skogen til TJERNET. Mange skumle minner derfra og jeg husket det som et svært vann. Nå var det krympet til en pytt og fremkalte slett ikke gåsehud. Jeg brukte endel tid på å se igjen kirken, småbruket og stranden med mest minner. Det var litt trist, men mest fint. Så var det å følge veien tilbake til campingen.

Som barn var dette «De dødes tjern». og vi sneik oss opp bare for å få gåsehud. Kjente lite av det nå.

Neste dag lot jeg sykkelen få stå i fred og tok med sekk, nistepakke og badetøy. Jeg brukte hele dagen på å gå langs havet. Hove og turstien langs yttersiden av Tromøya er et av de mest besøkte turområdene i Arendal. Hove leir var en tysk militærleir under andre verdenskrig og det er fremdeles mulig å se rester etter kanonstillinger og fundamenter til kraftige lyskastere. Stedet brukes nå som leirsenter og leirskole i tillegg til campingplass og kafe ved stranden. Det er ulike rundløyper på Hove som er tilrettelagt for barnevogn og rullestol. Jeg gikk fra campingplassen og fulgte stien langs strendene. Dess lengre sør jeg kom, jo mer ufremkommelig var det. Det ble en del klatring på svaberg og balansering på steiner. Det er mulig å gå helt til Botne, men jeg snudde før det og gikk en annen vei hjem. Her var det skogsti og grusvei gjennom hyttefelt.

Hove er kjent for trærne som har formet seg i alle slags rare fasonger.

Det er et område med mange fortidsminner, jeg er litt usikker på om dette var en av de.

Mye å se og oppleve under turen, men mest fascinerende var det å se hav møte himmel.

Neste dag var det tilbake på sykkelen og oppleve en del av Tromøy som var ukjent for meg. Jeg syklet forbi Tromøy kirke og i retning Kongshavn. Det var en rolig søndag morgen og lite trafikk på veiene. Jeg opplevde mye skog og mye sjø. Det gir frihet å være på sykkel, det er mulig å ta avstikkere fra veien for å se detaljene som er lette å overse i bilen. Jeg syklet langs østre Tromøyveien helt til endes, der var et stort hyttefelt og turområde. Så skulle jeg ta en annen vei tilbake, men jeg fant ikke frem. Det var litt mangelfull merking i kombinasjon med dårlig kart, så jeg tråkka samme vei tilbake. Det var idyllisk og veldig «Sørlandet». Jeg fikk med meg både Tromøy kirke og en god lunsj under åpen himmel til duften av kornblomst og ringblomster. Men så kom regnet og det ble lesing i soveposen resten av dagen. Fint det også…

Så mye å se og så liten tid…. Godt å se noen som kan sitte i ro og bare nyte livet….

Tromøy har mange nydelige strender og det er ikke trangt om plassen. Det KAN ha noe med været å gjøre, men idyllisk er det.

Etter timer på sykkelsetet er det fint å nyte en god lunsj i et lite rødmalt hus langs veien (det var altså kafe der)

Sykkel er genialt som fremkomstmiddel på øya.

Det ble noen nydelige dager, men samtidig vemodig. Jeg antar at det ikke alltid er lett å dra tilbake til fortiden og finne de gode følelsene og gleden over de enkle ting. Hukommelse er en rar greie, så jeg antar man husker det man vil huske. Og i mine somrer var himmelen alltid blå og alt var lek og moro. Tromøya vil alltid ha en høy stjerne hos meg og jeg kommer til å ta flere turer for å glede meg over gamle minner samt skape nye. Det er vel det som er grunnen til å leve, eller hur?