Det manglet bare noen palmetrær, så kunne jeg ha trodd at jeg var tilbake på Zanzibar…..
Enkelte dager må jeg bare ut til havet. Dette var en av dem; vindstille, sol og temperatur som i sydligere strøk. En fridag helt for meg selv, uten andre planer enn å plukke inn ripsene i hagen. Og det tar ikke hele dagen. Så jeg pakket sykkelveska, fant fram kartboken fra 1990 tallet og valgte meg ut en tur som bare ble kalt «Jærstrendene». Med bare 34 km foran meg og totalt 50 meter stigning med el-sykkel så jeg frem til en avslappende dag. Og det ble det, for slik ble turen:
Med utgangspunkt i sykkelbyen Sandnes, kom jeg meg helskinnet gjennom sentrum og tok sikte på Oalsgaten i retning Sola.Sykle over motorveien og rett fram til du kommer til gamle Soma skole. Da tar du til venstre gjennom undergangen og følger grusveien rett fram.Nyt øyeblikket, dette er det eneste stedet på turen hvor du sykler på grus og vekke fra biltrafikken.Når grusveien tar slutt, kommer du ut på nok et veiarbeidsområde. Dette skal nok bli en flott sykkelsti når den er ferdig…. Når veien deler seg, ta til høyre.Mer veiarbeid, men ikke bry deg fordi du sykler på andre siden av veien…Standsmessig innkjørsel er viktig å ha…. Me want….. Men her sykler man forbi og svinger mot Tjelta når veien deler seg. Sykle rett fram gjennom undergangen ved Coop Extra i retning havet.Dette tror jeg må være et av Jærens vakreste blomsterbed. Hvert år er det like imponerende….Og plutselig er jeg ved perle nummer 1: Hellestø. Stranden er et populært område for hundeeiere og kjent for å arrangere Dragefestival hvert år i juni.Det var ikke mange mennesker her nå. Derfor fikk jeg en stille stund til å nyte den brede, åpne sandstranden med klipper i begge ender.Veien videre langs havet gir en flott utsikt over Hellestø stranden. Det er en smal og svingete vei uten sykkelsti, men heldigvis lite trafikk.Perle nummer 2 er Vigdelstranden. Dette er min favorittstrand og den jeg aller helst drar til. Den er liten og beskyttet av klipper, men mest liker jeg den fordi det er ikke så mye understrømmer når man bade. Sykkelen ble parkert, fordi HER kan man ikke bare sykle forbi….Noen timer med denne utsikten og friske bad kan aldri bli feil…Men landeveien kaller og nå er jeg plutselig klar for Perle nummer 3, som egentlig er mest kjent for noe helt annet enn stranden……Softeisen på Ølberg er et kjent og kjært fenomen som jeg tror mange rogalendinger har et forhold til… Jeg vet om folk som har kjørt Harley fra Kvinesdal for å spise softis her. Grevla goe….Men stranden er fin og langgrunn, slik at den passer spesielt godt for mindre barn. Jeg har tilbragt mange timer her opp gjennom årene, med både barn og barnebarn.Ølberg er også en koselig liten havn med fiskebåter og sjøboder. Her er det kjekt å fiske krabbe med snøre og se på båtene.Veien vider fra Ølberg til neste perle, går gjennom jordbruksland og over Gardshaugvegen, hvor du har flott utsikt over havet. Her ligger det også et lite helleristningsfelt du kan besøke, dersom du liker sånt. I dag var det for varmt for meg til denslags…Perle nummer 4 er Rægestranden. Den ligger i den sørlige enden av Solastranden og er lun og fin med små viker og sanddyner.Velkommen inn til perle nummer 5 og selve kronjuvelen: Solastranden. Stranden er 2300 meter lang og veldig populær for å se og bli sett. Den har vært kåret til både Norges vakreste og verdens sjette beste strand. Ikke det at man trenger legge så mye vekt på det….. God plass idag og akkurat passe temperatur (ellers ofte nydelig, men steinkaldt….)Når du har fått nok av strandliv, solkrem og bading trør du videre forbi strandhotellet og opp mot den gamle ruinkirken (som ikke lengre er en ruin). Her finner du også minnestein over Rygekongen Erling Sjalgsson, som døde i 1028 i slaget mot Olav Den Hellige på Boknafjorden. Han var fra Sola…Sola Ruinkirke ble bygd rundt 1150 og brukt fram til 1842. Den ble videre en ruin, et bolighus, revet av tyskerne i 1940, utgravd av arkeologer på 80 tallet og bygd opp igjen mellom 92-95. Fine plass…Tilbaketuren ble veldig annerledes enn beskrevet i turboken min. Veiene er endret såpass mye at jeg ikke lengre kunne følge beskrivelsene fra 20 år tilbake i tid. Mye nye og flotte sykkelstier, men lite var merket og skiltet. Fint var det, særlig her langs flyplassstripa.Jeg fant veien til Sola og videre mot Forus. Boken beskrev en litt annen vei, men jeg tok den jeg kunne. Det var lagt flotte sykkelstier her også og jeg svingte av mot Soma, meget imponert over vei-standarden. Men hvor er alle syklistene???!!På veien over mot bomstasjonen på Soma ble det en flott utsikt mot fjellene. Når man kommer ned til hovedveien, sving mot venstre. Snart passeres Soma skole igjen og det er beine veien ned til Sandnes sentrum.
Jeg hadde en fantastisk dag på sykkelen og turen var akkurat så flott som jeg hadde sett for meg. Det ble en sløv dag, området er uten de store bakkene og jeg var heldig med vindretningen. Turen kan selvsagt utvides med at man legger til de flotte strendene både sør og nordover. For her ligger virkelig perlene på snor. Og selv på en strålende dag som denne er det ikke trangt om plassen. Man kan finne sitt eget lille paradis, rulle ut pleddet og nyte livet…
Sjelden har jeg sett stranden så hvit og havet så blått….
Båten til Koster går fra sentrum av Strømstad og det finnes flere store parkeringsplasser innen gå avstand hvor du kan sette bilen. Ferjen går relativt ofte, ca 15 avganger i døgnet under høysesong.
Turen ut til Kosterøyene er som å ta steget inn i en episode av «Vi på Saltkråkan». Jeg prøvde å forklare det for resten av reisefølget, men fant ut at man må være over en viss alder for å ha et forhold til den gode, gamle tv-serien. Men jeg har mange gode minner om Tjorven og Båtsman, så jeg kan enda minnes misunnelsen over de fantastiske somrene de hadde ved havet. Nå var liksom turen kommet for meg med en dag på Nordkoster. Her strømmer feriegjestene til for å nyte den svenske skjærgården i sommersol. Det er hvite stakittgjerder, klatreroser og enger fulle av markblomster. Det er hvite sandstrender, svaberg og det blå, blå havet. Øyene er bilfrie, så her må man ha god tid. Men det har man jo når det er ferie ..
Det er en flott tur gjennom den svenske skjærgården.Skjærgården var full av seilbåter og det skapte mye liv i alt det blå å se de hvite seilene.Det var kamp om sitteplassene på båten, så det er lurt å komme tidlig hvis du ikke vil stå. Båtturen tar ca 40 minutter og opp mot en time, alt etter hvilke havn du går av i.
Mange forbinder Strømstad med billig alkohol og shopping. Men byen er mye mer og fra sentrum går ferjen til Kosterøyene. Øyene er det vestligste punktet i Sverige og et populært reisemål for dagturister og feriegjester. Hovedøyene Nordkoster og Sydkoster skilles av et smalt sund, og begge øynene er en del av Sveriges eneste maritime nasjonal park, Koster havet. Parken ble etablert i 2009 for å bevare den unike naturen både på land og i havet. Den dype fjorden som ligger rundt øyene, er i direkte kontakt med Nord Atlanterens strømmer, noe som gir det salteste sjøvannet i hele Sverige. Ikke rart at han på 5 lurte på hvorfor det smakte bæsj da han dukket hodet under vann…..
I havet rundt Koster finnes det 6000 arter av planter og dyr, hvorav 2000 ikke finnes andre steder langs kysten av Sverige.På Nordkoster bor det ca 100 fastboende, men det er mange feriehus og hytter til leie. Det er også mulig å telte på anvist og forhåndsbestilt leirplass.
Vi dro ut på en dagstur for å gå tur. Nordøya er minst og lettest å se til fots. Her ligger det høyeste punktet på 58,8 meter over havet, med 2 fyrtårn fra 1849. Begge øyene er bilfrie, men så fant vi ut at det var bare et rykte. Det finnes både søppelbil, brannbil og ambulanse på hver øy. På Nordkoster er det ikke mange kjørbare veier, men på Sydkoster finnes det et par mil som kan kjøres. Mange velger derfor å sykle når de besøker den sydligste øya. Det finnes sykkelutleie i flere av havnene, men på Nordkoster må man ha sykkel med. Dessuten hadde noen av de fastboende firehjulinger til å frakte diverse på, men flest så vi med fullastet trillebårer av diverse bagasje. Så det er relativt små avstander og lett å komme seg rundt på øyene.
Store deler av Nordkoster er dekket av skog og turen vi gikk var på koselige skogstier og grusveier.Overalt møtte vi naturen og havet.Det er en liten øy, så det er vanskelig å gå seg vill. Det lå kart i alle båthavner og var forslag til turer å gå. Skilt fantes også..Det var en fantastisk dag og vi fikk Syden følelsen av sol, varme og naturen. Som en av gutta sa:» Fucking exotic…»
Vi gikk i land på Vettnet, som var den første havnen båten la inntil. Vi hadde tatt med badetøy og kun litt niste, for det skulle være både butikk og kafé her. Så planen var en bedre lunsj etter tur og bading. Øya er full av gode badeplasser og det er ikke problem å finne sin egen lille strand for å nyte havet. Det var verre med mat… Etter at nisten var spist og turen gått, var vi både sultne og tørste. Noe kafe så vi aldri snurten av, men det er mulig at den lå på Sydkoster. Vi fant den sommeråpne butikken, så det ble både is, kjeks og noe å drikke. Prisene er noe høyere enn på fastlandet, men det er absolutt forståelig med tanke på transport av varer. Så vi var meget fornøyde.
Det var vakre strender rundt hele øya, denne lå på nordsiden og het Hasslevikarna. Vi badet ikke her, til han på 5 sin store sorg. Men så ville han bade på hver strand….Vi fant et fint sted i Basteviken. Her var solvarme svaberg å ligge på og langgrunn sandstrand til han på 5. Så fikk det heller være at jeg måtte vasse en halv km for å dukke meg… ?
Men først var det sightseeing og da var det turen opp til fyrene som var høydepunktet. Fyrene ble som sagt bygget i 1849 etter krav fra Norge og de skulle gjøre det lettere å navigere for seilskuter inn i Oslofjorden. Det ble bygget fyrvokter bolig ved foten av fjellet, dersom man kan kalle 58,8 meter over havet for et fjell… Her står bare noen murer igjen og selve fyrene er heller ikke i bruk idag. De er et noe loslitt kulturminne og et fint utsiktspunkt for å få overblikk over øyene.
Her hvor fyrvokter boligen tidligere stod, er det nå blitt en festplass hvor vi kunne se restene av midtsommerfesten, nemlig maistangen.Det var ikke de største og mest imponerende fyrene jeg har sett, men de var litt koselige.Det var en fin plass å ta en pause og spise medbragt niste som bestod av banan og pølsebrød.Det var en fantastisk utsikt over havet og øyene.
Vi endte opp med å ha en nydelig dag som kjentes ut som om vi var på langt mer sydlige strøk enn Strømstad. Turen vi gikk var en svært lettgått tur, men opplevelsen var stor. Det var den tette skogen hvor vi fant både blåbær og markjordbær, det var alle sommerblomstene som vokste på engene langs stien og fuglene som sang i trærne. Noen av oss gikk barbeint, men det var mest fordi han hadde insistert på å dra avgårde med Crocs på beina og de er ikke laget for tur…. Da var det bedre å kaste sko og vifte med tærne i sand og gress.
Turen gikk gjennom ulike typer skog og jeg var overrasket over at naturen kunne være såpass variert på en så liten øy.Plutselig ble han forvandlet til Frodo, The Hobbit på farefulle oppdrag gjennom Midgard. Fantasi er en fin ting, da går tiden fort….Mens andre var mer opptatt av å beundre alle de vakre blomstene….Sånn ser handlegaten ut på Nordkoster og den holdt norske priser. Fantastisk god is og verd hver krone.
Så neste gang du krysser riksgrensen over til Sverige, ta litt tid ekstra til å bytte ut noen av kjøpesentrene med en dagstur til Kosterøyene. Eller enda bedre; bli der i mange dager. Eller uker. Det kunne jeg tenkt meg å gjøre. Her kom man raskt ned på hvilepuls og helst enda lavere. I motsetning til Harry handelen… Eller gjør som vi gjorde; tok en Ole Brum og sa: «Ja takk, begge deler».
Det er nok minnene om strendene og havet jeg tar med meg fra Nordkoster. Jeg var litt enig med han på 5: » HVORFOR kan vi ikke bade på ALLE strendene???!!!!»
Har du noen gang ligget i sengen, rett før du sovner, og fått en glimrende ide? Det gjør jeg ofte, og igår fikk jeg en som fikk meg til å sovne med et smil rundt munnen. Å ta med han på 5 år i hengeren og sykle til «den store stranden» i det strålende sommerværet vi har nå… Bedre plan enn det kan det knapt legges… Ihvertfall ikke i mitt hode.
Det var langt frem til vi kom hit…. Sandvedparken i full blomst.
Første utfordring kom da jeg skulle montere mitt nyinnkjøpte hengerfeste på den elektriske sykkelen. Det passet ikke… Løsningen ble å dra fram den gamle sykkelen, men da måtte den smøres, stelles og pumpes før den var klar. Så insisterte han på 5 på at han skulle sykle sjøl. Diskuter aldri med en femåring, det tar fryktelig lang tid og du er dømt til å tape. Vi ble enige om å sykle til en mye nærmere strand, siden jeg skulle ha min første tur på vanlig sykkel etter operasjon og han altså sykle sjøl. Da alt var pakket og klart, var vi plutselig på vei allikevel mot den store stranden. Mest fordi jeg tenkte: «Klart det går, pytt pytt….fina været og flade veien»
Så langt kom han som hadde lovt dyrt og hellig at han greide å sykle helt ut… Dette var ca 1/10 av veien….. Men fornøyd var han…
Å sykle gjennom Sandvedparken tar tid. Fryktelig lang tid med han på 5. Særlig etter at de oppgraderte lekeplassen, han glemte alt som hadde med sjø, sand og bading. Så der kom første kaffe pause. Men fremdeles var alt fryd og glede hos oss begge. Lenge før vi var på Ganddal hadde både han og sykkelen havnet i hengeren, sammen med badetøy, leker, klær og ekstra klær, mat og drikke for et kompani, bok, solkrem, håv, pledd og jeg husker knapt nok hva mer jeg hadde fått plass til. Men det var ganske fullt FØR en velfødd gutt med en blytung BMX sykkel uten gir fikk plass oppi.
Det var fint og grønt utover Jæren. Og jo nærmere vi kom havet, jo mer blåste det….
Neste stopp kom på Rema på Ganddal, jeg hadde tross alt lovet å kjøpe is. Alltid godt med is og jordbær ble det også. Så var det bare å trø på. Det var i de seige bakkene mot Lea at jeg virkelig innså at det ER forskjell på å sykle med el sykkel og uten. Plutselig ble jeg faktisk andpusten og svett. Selv på de letteste girene måtte jeg opp å stå for å komme opp bakkene. Det KAN ha noe med at jeg var tungt lastet eller bare at jeg er blitt utskjemt med BOOSTPOWER i alle motbakker.
Endelig kunne vi se havet. Tro om det bare er på Jæren at man må stå og trø på flat mark fordi det blåser sånn?
En god regel som jeg av en eller annen grunn aldri lærer, er at dersom du ikke kan veien, bør du følge skilt og unngå snarveier. Og når asfaltvei går over til grusvei er det vanligvis et signal på at du er er på villspor. Så mine snarvei har en tendens til å forlenge en tur ganske kraftig. Og uansett hvor mye jeg banner og steiker inni meg, snur jeg sjelden. Det er kun dersom det plutselig ikke lengre er vei…. Idag var intet unntak, men heldigvis var været bra og mat og drikke hadde vi jo med…..
Langt der borte så jeg Julebygda kapell og det var jo der borte jeg egentlig skulle ha vært….
Det som for meg er den store stranden er Sola, Ølberg, Vigdel, Bore, Orre, Hellestø og Brusand. Etter nøye sjekk av Google Maps fant jeg ut at det kjappeste var å ta til Borestranden. Det var slett ikke det jeg hadde sett for meg i går kveld da jeg sovnet inn med drømmer om softisen på Ølberg. Dessuten har Bore store bølger og understrømmer, så jeg er ikke så glad i å bade der. Men nå var jeg for sliten til å bry meg om bagateller, så Bore; here we come….
Takk skal du FA….. meg ha; ENDELIG framme….
Dersom du noen gang har dratt sykkel og en fullastet sykkelhenger over gress, stein og sanddyner vet du at det krever rå muskelkraft og sterk vilje. Jeg hadde lite av begge deler etter sykkelturen og har fremdeles problemer med å huske hvordan jeg fikk alt med meg ned til stranden. Men jeg husker vagt at jeg plutselig lå på pleddet nede i sjøkanten og sykkel + henger stod parkert på betongrampen for rullestol. Og han på 5 hadde allerede fått av seg klærne og koste seg i bølgene.
Det var god plass for oss å utfolde oss på…. Dvs de av oss som hadde halvsovet det meste av turen i hengeren og faktisk hadde overskudd til å stå oppreist…..Hvem savner å dra til Syden på sånne dager????!!!!
Det ble en fantastisk dag med bading, graving, lek og moro for han på 5. Jeg rikket meg knapt fra pleddet og var veldig fornøyd med det. Jeg gikk kun ned til sjøen for å ta årets første sjøbad, heldigvis uten særlig dramatikk. Og jeg slapp å sykle hjem… jeg fikk skyss med både sykkel, henger, bagasjen og han på 5. Nå gleder jeg meg bare til å legge meg, slik at jeg kan komme opp med en god ide for morgendagen….hvis jeg kommer meg ut av senga…..
Et siste lengselsfullt blikk på havet før vi dro……
Det var den sommeren det regnet så mye. Jeg hadde, sammen med en venninne, planlagt å gå Flørlitrappene og over til Skåpet på en helgetur. Det var en god plan, helt til jeg fikk ansvaret for å organisere turen. Flørli kan kun nås med båt og den var vi ikke engang i nærheten av å rekke. Dessuten er det sånn «en gang til dagen og bestill flere uker i forveien» båt, det hadde ikke jeg tenkt på. Med pakka sekker var det ikke et alternativ å bli hjemme, men hva var alternativ B? Og fristet det egentlig å vasse i fjellet når det bøttet ned med regn og skulle gjøre det hele helgen? Vi kastet derfor lavo i bilen, stoppet på Europris for å kjøpe luftmadrasser og vendte bilen sørover. Planen var å kjøre til vi kom til tørr asfalt og campe der.
Vi fant et hjem på Lomsesanden Familiecamping, stort nærmere stranden var det umulig å komme.
Vi hadde en teori om at det aldri regner på Sørlandet, men faktisk ble været bedre allerede etter at Helleland var passert. Plutselig var det et skilt med Lista på og bilen mer eller mindre bare svingte av seg selv. Vi kjørte ned til Vanse, hvor Lillian hadde vært mye i barndommen. Vi fant en campingplass ved havet og fikk satt opp teltet. Det var faktisk sommer her, slik været skal være i juli. Det varte derfor ikke lenge før vi tok kveld, det var mygg på størrelse med kaniner utenfor teltet.
Utsikten mot campingplassen, som ligger inni skogen i enden av stranden.Det ligger endel gamle krigsminner ute på Einarneset, nydelig sted å gå en morgentur.Ytterst på neset ligger mange små strender som innbyr til bading.
Vanse er et meget spesielt sted, selv for meg. Jeg hadde aldri hørt om Vanse og var ikke klar over at det kalles Lille Amerika. Derfor var det en opplevelse, da vi etter en lang morgentur med bading, kjørte inn til sentrum. Vi kruset avsted langs Route 8, som visstnok går fra Farsund og innom de fleste severdigheter på Lista. På Vase er det Trunken og Dineren, med navnet 8th Avenue, som skiller seg ut og begge ligger i gaten Brooklyn Square. Det avholdes også en festival, American festival, siste uken i juni hvor de feirer det «norske Amerika» og båndene mellom Lista og USA. Grunnen til disse båndene er at tusenvis av mennesker fra Lista utvandret i tiden mellom 1890 frem til 1960 tallet. De fleste dro til østkysten, hvor de jobbet som snekkere, sjøfolk og hushjelp. Mange av dem flyttet hjem igjen, men tok med seg kulturen fra USA.
Dineren 8th Avenue har pyntet seg med noe typisk amerikansk, tror jeg….Og på Trunken solgte de mye som jeg forbinder med amerikansk 60 tallets rock««` and roll..Eller valgkamp… Det var mye å se på, men lite som fristet… bortsett fra Elvis. De hadde MYE Elvis…Now we`re talking……Typisk amerikansk mat (?), eplekake med is, krem og svart kaffe, på Dineren.
Hva mer var det å finne på etter dette kultursjokket? Vi hadde behov for å se noe litt mer jordnært og norsk, derfor dro vi ut til Lista Fyr. Der fant vi både besøksenter, fyrstasjon, kunstgalleri, fuglestasjon og kafe. Vi tok en rask runde gjennom det meste som var innendørs, men temperaturen ute fristet ikke til å gå noen lange turer. Så vi dro hjem til teltet og gikk tur langs stranden før middag ble laget på stormkjøkken. Vi vurderte en stund å kjøre inn til Vanse for å spise hamburger på Dineren istedenfor å lage noe selv, men latskapen seiret….
Vi tok bilde av kartet, i tilfelle vi kjørte oss vill…..Lista Fyr var et sted med mye og se. Men det var iskald vind og slett ikke sommervarme, så vi ble ikke lenge der.
Neste dag startet på stranden og her ble vi helt til enkelte var solbrent. Vi hadde pakket for fjelltur i pøsregn, så solkrem var selvsagt ikke med. Så gikk vi en lang tur langs Kystveien. Det er en merket løype på tre mil og den passerer alle de flotte strendene. Vi gikk over sand, rullestein og gress i den friske sjøluften. Området er kjent for fuglelivet og det ligger endel kulturminner. Vi spiste lunsj på en benk ved Steglehaug. Her lå et gravminne fra bronsealderen, men navnet kom av at stedet på 1600 tallet ble brukt til henrettelser. Det smakte med mat allikevel…
Kystveien går langs yttersiden av halvøyen Lista, fra Loshavn til Jøllestø, totalt 3 mil.Stien er merket og skiltet i et fantastisk flott kystlandskap.Vi passerte de nydeligste strendene.Det var heller ikke folksomt, men vi traff noe liv underveis…
Da teltet var pakket og vi var på vei hjem, kom vi til et skilt hvor det stod Loshavn. Vi fant ut at vi skulle se hva det var og havnet i en liten uthavn, som er kanskje sørlandskystens best bevarte trehusmiljø. Det var ikke mulig å kjøre rundt der inne, det var trange smaug, trapper og bratte bakker. Fantastisk sted og med flott utsikt rett ut i havet. Jeg kommer til å huske den improviserte bedehuskonserten mest, det var snodig å oppleve. Vi rakk til og med å kjøre innom Farsund, mest fordi vi ville ha kaffe og is. Men der var det så kaldt og regnfullt, så da vendte vi heller bilen mot hjem. Vi angret ikke på at helgen ble sommer på Lista/Vanse og ikke søkkvåte fjellet. For det hadde faktisk regnet HELE helgen hjemme…..
Skikkelig Sørlandsidyll, litt usikker på om det faktisk bodde noen der eller om alt var ferieboliger.Det var kunstutstilling på bedehuset, men vi endte opp med å synge Jan Eggum viser til toner av orgelet.Vi rakk til og med å få med oss seilskutene i piratbyen Farsund.
