Det er jammen ikke enkelt å ta seg en impulsiv jolletur i disse koronatider. Skal man være turist og besøke noe sted, må billetter kjøpes god tid på forhånd og man må virkelig PLANLEGGE. Det er nemlig begrenset med plass, uansett om det er konsert, svømmehall eller fornøyelsespark. Ulempen med å bestille lang tid i forveien, er at man aner ikke hvordan været blir….. Det spiller forsåvidt ingen rolle, med mindre man lover et barn at vi skal gjøre noe kjekt sammen, som innebærer telt, sykkel og fornøyelsespark.
Ikke bare var hengeren fullastet, men 2 sidevesker og svær pakksekk på bagasjebrettet var også stappet. Andre kunne «travel light». Vi gikk i alle oppoverbakker, jeg fordi sykkelen var blytung og han på 8 fordi han ikke vil lære seg å bruke girene. Å sykle med briller i regnvær er ikke lett… såg fint lite og ingenting. Men humøret var på topp…
Jeg hadde lokket med en tur til Kongeparken, hvor vi skulle sykle til Ålgård, sove på campingplassen like ved og ha en hel dag til å hygge oss i parken. Billetter ble kjøpt på nett LAAAANG tid i forveien og jeg sjekket ikke om de kunne refunderes dersom været ble skikkelig dårlig. Jeg ba istedet en stille bønn om fint vær i pinsehelgen, for det kan det av og til bli…. Men neida, himmelens sluser valgte å åpne seg, rett før jeg startet pakkingen.
Selv uten bagasje gikk det ikke kjempefort med han. Men han sang hele turen.. Og jubelen steg til himmels, da han kunne se Kongeparken på andre siden av elven. Lykkeland nr 1….Merkelig nok var det GOD plass på campingen og regnet stoppet lenge nok til at jeg fikk opp teltet.
Ikke misforstå, jeg er ikke redd for å bli våt. Det er veldig sjelden at jeg avlyser planlagte turer fordi det regner eller er meldt dårlig vær. Men kombinasjonen barn, telt og pøsregn har jeg dårlig erfaring med. Dessuten er det begrenset hvor mange klesskift det er mulig å pakke med seg på en sykkel og selv med støvler og regntøy blir barn våte. Eller kanskje det er bare han på 8 som greier det…???
En dag som startet med frokost på senga MÅ jo bare bli bra… Selv om det regner… Vi hadde laget en avtale om å ta Stupet sammen og gjett om jeg fikk høre det…(stupet er den lange, tynne tingen som ikke er flaggstang..) I flokk og følge trasket vi avsted. Vi kjørte alt av interesse, han på 8 alt uansett. Fordelen med koronarestriksjonene er at det var mindre folk, som gav mye mindre kø, som igjen gav flere turer.
Det var vått i Kongeparken også, en hel dag med regn. Dessuten tok vi flere turer i Fossen, hvor poenget er å bli så våt som mulig. Og det ble vi jammen. Det var virkelig en kjekk dag, og det sier litt når det kommer fra meg. Jeg er vanligvis ikke så glad i kommersiell underholdning, med dyr og middelmådig mat, kø, mye folk og skikkelig irriterende «musikk» fra karuseller og boder. Men det er vanskelig å ikke blir revet med av den iver og entusiasme som strålte fra både små og litt større barn.
Glede er skikkelig smittsomt. Det var ikke en dag hvor sunt og helsebringende kosthold stod i fokus. Han koste seg like mye overalt. Og jeg var med 2 ganger i Stupet, drop tårnet som er 246 m.o.h og hvor man faller i 125 km/t. Hva kan jeg si, annet enn at det er godt etterpå…. Mer vann og enda våtere… JAAAAA, gi gass!!!
Da parken stengte, ruslet vi tilbake til teltet i regnet. Der var alt fuktig og jeg fant ut at nye telt holder heller ikke tett, dersom det regner lenge og mye nok. Han på 8 hadde ikke et tørt plagg å ta på seg, til og med ullundertøyet beregnet til å sove i, var vått. Det hadde skjedd i morgendusjen og ikke vet jeg hvordan han greide det… Uansett, jeg startet pakkingen, til stor protest fra andre. Bagasjen ble hentet med bil og vi 2 fikk en lang tur hjemover i regnværet. Allikevel var vi enige om at det hadde vært en veldig kjekk tur og han på 8 var allerede i gang med å planlegge neste sykkel, telt og Kongepark tur. Med håp om litt finere vær, så vi kan sove 2 netter på campingplassen.
Etter en meget aktiv dag, var det langt å sykle hjemover. Heldigvis mest nedover…
Denne glade gjengen firbeinte traff vi på vei mot toppen.
Jeg er en av dem som ikke er så flink til å planlegge. Jeg liker å handle på impuls; enten det gjelder å dra avgårde på tur, gå forbi en iskrembod eller å bade utendørs. Så mange av turene mine er sjelden godt planlagt i forkant. Men jeg er veldig glad i å gå på tur sammen med andre og da må man planlegge….Jeg, med de fleste andre, har en travel hverdag og det skal klaffe godt at vi har fri jobb (og ingen andre avtaler) samtidig.
Vi gav oss selvsagt ikke før vi fant ut hva som var under disse bølgeblikkplatene og det var en kanal. Ikke rart det var så mange FARE skilt med advarsel om drukning….
Fordelen med å lage avtaler litt frem i tid, er at man kan dra på tur sammen med andre som både kan og vil dra på tur når jeg kan. Ulempen med å lage avtaler litt frem i tid, er været. Selv om været er fint i starten på uka, trenger det ikke bety at været er fint i slutten av uka… Og selv om meteorologene har sagt en ting, betyr ikke det at det stemmer. Så hva gjør man når turen er bestemt og regnet øser og pøser ned? Man drar selvfølgelig på tur.
Store deler av turen går på grusvei og traktorvei, som akkurat idag var veldig greit.
Vi hadde tenkt oss til Sulken, men det blei litt for langt på en sånn dag. Istedet ble det den fine, lille, kuleforma toppen Sygno, med flott utsikt mot Sviland. Vi hadde felles oppmøte hos meg, slik at vi kunne dytte alle sammen inn i en bil og ha kompiskjøring. Jeg skulle nemlig ha med Dyret og våt hund er de aller færreste interessert å ha inn i bilene sine. Da skal man helst kjøre gammel bil og for min del; Toyota…..
Sleipt og vått i gresset, men ingen kan klage på det etter den fine sommeren vi har hatt…
Turene starter fra samme sted, den store parkeringsplassen ved Skjelbreitjørna. Her går det flere merkede løyper i ulike retninger og med varierende lengde. Turen til Sygno er den korteste, med 4,6 km lengde tur/retur og en høyde på 214 meter over havet. En akkurat passe lang tur på en skikkelig våt dag…. Det kunne vi se allerede på parkeringen, det var kun en bil utenom oss og det var tyske turister som lå og sov. Vanligvis kan det være ganske fullt her, selv om det er en stor parkeringsplass. Vi parkerte og begynte å gå.
Det varer ikke lenge før man ser toppen og stigningen bør ikke være avskrekkende på noen.
Den største forskjellen mellom å gå i sol/fint vær og å gå i regn/vind er at man blir våt. Jeg har enda tilgode å finne klær og sko som er 100% vanntette. Det må i så fall være støvler og oljehyre. Men hva hjelper det? Jo mer det holder vann og fuktighet ute, desto mer holder det svetten inne. Så våt blir jeg uansett. Det spiller egentlig liten rolle om det kommer utenfra eller innenfra. Så jeg stresser ikke så mye med klær og sko lengre. Jeg går for ull underst og vindtett over. Så lenge man ikke fryser, gjør det ikke noe om man er våt, synes jeg.
Der var vi jammen på toppen. Her finner du bok til å signere og fin utsikt til å beundre.
Det vi fant ut underveis, var at det er ikke så kjekt med briller i regnvær. Det er rart at det ikke finnes små vindusviskere til å montere på brillene til turfolk på fuktige dager? Det snakket vi endel om, ihvertfall hun som hadde briller…. Det burde nesten være en oppfinnelse på høyde med ostehøvelen; litt sånn typisk norsk. Nå vet ikke jeg hvem som fant opp ostehøvelen, men dersom det finnes noen der ute som kan ta på seg oppgaven med å finne opp disse brilleviskerene vet jeg ihvertfall om ei som blir veldig lykkelig….
Det ble en våt gjeng på toppen, men ingen var grinete av den grunn… Life is good….
Den eneste som ikke syntes turen var kjekk, var Dyret… Men han liker seg best inne i regnvær og er til og med vanskelig å få ut på do når regnet øser ned. Så han måtte dyttes og dras oppover bakken til vi kom på toppen. Da matpakkene var spist og turen gikk hjemover, løftet både hale og ører seg oppover. Plutselig var han lett i stegene og skalv ikke lengre. Han er ingen «Villmarkens Sønn» det er ihvertfall helt sikkert. Jeg er litt usikker på hva jeg tenkte da jeg tok ham med, vanligvis får «gamlingen på 9 år» slippe når været er en smule kjipt….
Et stk våt og skjelvende Snottleif…. Han var MEGET misfornøyd med å bli dratt ut i typisk vestlandsvær og demonstrerte høylytt.
Utsikten fra toppen mot Skjelbreitjørna og Sulken. En annen gang…..
Det er rart hvordan tilbaketuren alltid virker mye kortere enn tur opp til toppen. Særlig i regnvær…
Jeg tenker at det snart kan bli slutt på vanningsforbudet.
Siste innspurt mot parkeringen.
Det blei en fin tur, det var vi alle enige om da vi kom til bilen. Dessuten har vi tørre klær hjemme og det var dit vi skulle etterpå. Så hva som er bra turvær kan diskuteres. Naturen både lukter og ser annerledes ut når regnet pøser ned. Jeg synes det er godt å se hvordan trær, blomster og gress liksom strekker seg i regnet. Og særlig etter den tørre sommeren vi har hatt. Så jeg er ganske enig i det som sies: At det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær. Så lenge man ikke fryser, er regn og vind helt greit…. Måtte vi få en fin høst med mye ruskevær….
Naturen er alltid vakker; uansett vær eller tid. Og det lukter så godt i sommerregnet…
