naturglede – Jolleturar

Jeg er glad i skog, det har jeg alltid vært. Hva skulle vi liksom ha gjort uten skogen, våre forfedre hadde neppe overlevd i villmarken uten tre å gjemme seg bak eller ved til å fyre bål med. Vi er nok ikke like glad i skogene idag, hvor det hugges, brennes og kappes skog over hele verden i raskt tempo. Selv om det finnes 3 tusen milliarder trær i verden er det allikevel viktig å passe på dem, de sørger for oksygen, rent vann og er hjem til en rekke dyr og insekter. Dessuten er de gode å klemme på.

Skog er et flott sted, hvor det er lett å finne ro.

Man kan gå tur eller bare sitte på en stein.

Aller best liker jeg å studere alt som lever i skogen. Dette er en skogsstjerne.

Da jeg leste at det igjen var gang i planene om å bygge et nytt boligfelt på Dale, fikk jeg akutt behov for en tur inn for å hilse på løvtrærne «mine». De er selvfølgelig ikke egentlig mine, men jeg liker å late som om de er det. De er svære og veldig gode å klemme på. Gamle trær, som har levd i utallige år, er best å klemme eller ligge under. De har dype røtter og som regel en stødig stamme, samt en vid krone med blader i det grønneste grønne. Man kan kjenne at pulsen går ned og roen senker seg bare ved å se på sånne gamle trær.

Turen innover går på oppsiden av veien og her er litt kronglete å gå. Men mye trær…

For dere som er redde for å gå dere vill mellom alle trærne, er det godt at det er mange merka stier.

Visste du at fargen grønn virker beroligende og motvirker stress?

Det er ikke vanskelig å finne grunner for hvorfor naturen er bra for helsa. Faktisk har både Canada og Skottland en ordning hvor leger kan skrive ut tid i naturen på blå resept. Det kan jeg like… Jeg vet ikke om klemming av trær inngår i ordningen, men det burde det. Forskning har vist at å klemme et tre utløser hormonet oksytocin, som gir velvære og avslapping. Det er kjent fra mange deler av verden, blant annet Japan, hvor treklemming og skogsbading har vært populært i mange år.

Bare å ligge i gresset og se opp på bladene er fint. Gjerne puste litt dypt i tillegg.

Men jeg fikk med meg at det muligens blir et godt blåbær år i år.

Det var nok ikke den offisielle «Klem et tre» dagen idag. Jeg trodde jeg bare kunne dikte opp en, men det viste seg at 16 mai allerede er internasjonalt anerkjent som «Love a tree day». Så egentlig er treklemming både offisielt og godkjent over hele verden, men det er kanskje mest for spesielt interesserte. Mange er redde for å bli sett på som litt sære dersom de klemmer på trær, men det er ikke viktig. Jeg hadde ikke klemming som hovedfokus på turen min, men klarte ikke å dy meg da jeg kom inn til Dale. Det gjorde godt…

Jeg fortsatte turen opp mot Dalsnuten og Gramstad.

Det var litt mer stusselige trær her, de hadde også trengt en klem.

Jeg tok turen rundt vannet og kikket på trær.

Ingen trær er like, akkurat som ingen mennesker er like. Det er litt fint å tenke på.

Treturen min startet ved Holmavika badeplass, hvor jeg parkerte. Så gikk jeg over veien og inn i det grønne. Turstien følger hovedveien oppe i skråningen, nær nok til at du hører bilene. Det er allikevel en flott tur. Jeg går noen ganger kun til Dale, andre ganger inn i løypenettet på Gramstad. Denne dagen var det trær som var i fokus og jeg klemte både her og der. Etter en runde rundt vannet, gikk jeg mot Øvre Eikenuten og fulgte stien bratt ned på baksiden. Da kommer man tilbake til parkeringsplassen og får sett enda mer trær, siden det er en skogkledd skråning. Så det er bare å feire treklemming hver dag…

Gramstad er flott tilrettelagt og har mange muligheter.

Disse brukte trærne til å unnslippe vinden.

Det er fint i naturen uten trær også, men da er det lite å klemme på.

Noen ganger ser man ikke skogen for bare trær..

Skogen gjemmer mange hemmeligheter, som en gammel husmannsplass.

Er det noe som ikke er lett om våren, så er det å kle seg fornuftig etter forholdene. Man er klar for joggesko og t-skjorte, mens man egentlig fremdeles burde tenke ull og vanntette sko. Fordi det er vått overalt og været er meget skiftende. Men hvem tenker fornuftig når lyset endelig kommer tilbake, fuglene synger igjen og livet er best ute?

Horve er et tilrettelagt friluftsområde, 20 minutter med bil fra Egersund. Usikker på om man kan komme dit med offentlig transport, relativt enveiskjørt på smal vei innover.

Vi kom tidlig og som første bil på plassen, var jeg som alltid usikker på hvilken vei bilen skulle stå. Vi vurderte å bare sette oss her, men fant ut det var for tidlig for lunsj.

Det er mange turmuligheter i området og flere trillet tur med barnevogn rundt vannet.

Jeg hadde funnet et nytt turterreng som så spennende ut. Horve ligger på Horveheia, som eies av Egersunds Skog og Treplantingsselskap. Her er skog, små vann og de typiske toppene som bare finnes i Dalane og på månen. Området brukes av Dalane sykkelklubb som treningsområde og det tobeinte barnebarnet skulle gitt mye for å ha en sykkel tilgjengelig. Han fantaserte om de bratte bakkene og smale stiene. Rusletur med farmor og det firbeinte barnebarnet var ikke høyt på listen over hans foretrukne aktivitet.

Dalane er kjent for bratte bakker, selv om det kanskje ikke er de høyeste toppene.

Her hadde det gått an å hoppe og stupe, for en fantastisk badeplass. Vi var to som soglet på den og angret på at ikke badetøy var med.

Men det varte ikke lenge, før de igjen galopperte på lette bein innover.

Vi hadde hatt en lang diskusjon før vi dro hjemmefra, tursko eller høgstøvler? De nye, kritthvite joggeskoene han opprinnelig hadde kommet i, var skolesko og ubrukelige til tur. Han valgte selv støvler og det var lurt. Jeg vet fra tidligere erfaring at heiene her ned i Dalane er mye myr og særlig våte om våren. Jeg liker høgstøvler og noen ganger er det førstevalget, særlig på han som er høyt og lavt, overalt.

Da vi fant denne godbiten av en badekulp, var vi begge solgt. Horve forever….

Litt lengre borte lå nok en gapahuk og med noen svære steiner, som fikk han med støvlene til å gå helt i spinn.

Først var han på taket, men steinene frista mer.

Han fant sin egen teknikk for å klatre oppover. I støvlene, noe som var upraktisk og tungt.

Eg satt inne og hygget meg, friklatring er ikke helt min greie.

Planen var en topptur til Horvetoppen, på 284 meter over havet. Men med så mye annet som måtte utforskes, gikk det ikke fort fremover. Dessuten var det som sagt utrolig mange flotte benker og rasteplasser som vi kunne hygge oss med. Da vi endelig kom litt opp i høyden, var vindmøllene relativt dominerende. Men selv ikke synet og lyden av de kunne ødelegge gleden over den flotte turen.

Det var endel våte partier, men det gikk bra.

Det er godt merket og skiltet i området.

Enkelte hadde lyst til å prøve seg på denne fjellveggen her, men da sa jeg nei.

Det var de reneste sherpatrappene da det ble skikkelig bratt. Jeg sendte en stille takk til de som hadde gjort den flotte jobben.

Enkelte andre var mest opptatt av at han fant akkurat nok snø, til å lage en snøball som han kunne kaste på meg….

Dette var nok en tur, hvor jeg ikke kom helt opp til toppen. Topptur her i Dalane er ofte det, det er mye nakent fjell og bratte knauster. Selv uten støvlene sliter jeg med å kravle meg opp dit. Eller, hadde jeg VIRKELIG villet, skulle jeg alltids kommet meg opp. Men med han på støvler, som elsker å klatre, er det liksom ikke vits. Han kan sveipe inn på Fjelltoppappen og skrive oss inn i bøkene, for det må som regel gjøres på toppen. Da trenger ikke jeg utfordre skjebnen med å gå helt opp.

.. og skriver oss inn i boka, mens andre står nedforbi og er glad jeg slipper.

Hei kor det går, oppå fjellet, oppå fjellet.. Høgstøvler har gummifeste, perfekt for godt grep på bratte fjellsider.

Det ble en fantastisk dag på Horve. Ikke bare fekk han klatre bratt, men han oppfant en ny sport: bekkevandring. Planen var å ta av bukse, sokker og støvlene, men siden han allerede hadde tråkket under med ene foten, var det liksom ikke vits. Jeg fant ut at det er plass til omtrent 0,7 liter vann + foten, i en støvel størrelse 40. Det er kjekt å vite til neste gang vi drar til Horve. Da blir det med sykkel, badetøy og forhåpentligvis uten støvlene.

Stikkord: naturglede

Kanskje «Klem et tre» dagen idag? Kem vett…

Tinderangling på høgstøvler.