Jeg har blitt oppriktig glad i disse flotte hyttene, som plasseres lett tilgjengelig for at vi alle skal kunne benytte oss av dem. Det er mange ganger høydepunktet på en tur å kunne gå inn under tak, for å spise nistepakken og hvile litt. Her går man ikke bare inn under tak, men det er vedovn og ved slik at man virkelig kan få varmen i seg. Det finnes håndstrikkede tøfler, pledd og saueskinn til å sitte på. Og som om ikke det var nok, finnes det et eget bibliotek, hvor det er fritt frem å meske seg.
Ferjen til Kvitsøy var blitt gratis og det satte jeg stor pris på. Men jeg tror ikke det fortsetter lenge med gratis, rykter sier at det allerede diskuteres om man må betale igjen. Båtturen fra Mekjavik tar 20 minutter med bilferie. Utsikten er upåklagelig.
Vi nordmenn er et prektig folkeslag, på enkelte områder. Vi bidrar til fellesskapet og respekterer regler. Da jeg hadde besøk av en venninne fra Skottland i sommer, var hun oppriktig sjokkert over systemet med åpne hytter i DNT sin ånd. Tenk at det står utallige flotte byggverk, fullt innredet og stappfullt av mat, bare noen timers gange fra sivilisasjon. Hun sa: That would not be possible where I come from!’ Men i Norge er det helt normalt og vi tar i bruk disse åpne hyttene med respekt og rydder fint etter oss.
Det fineste her ute et lyset over havet. Det var tidlig morgen ute ved Leiasundet og fiskebåtene var på vei ut. Steinkorset som står ute på Krossøy, har mest sannsynlig stått her siden vikingtiden. Jeg drar aldri til Kvitsøy uten å besøke korset. Det blåste kvasst og regnet,så jeg var glad for at jeg kom forberedt.
Nå finnes det ikke noen DNT hytter på Kvitsøy, men det er jo litt det samme med åpne og lett tilgjengelig dagsturhytter. Vi tar stort sett vare på dem. Konseptet startet i Rogaland i 2021, etter at både Sogn og Fjordane og Hordaland hadde hatt stor suksess med hyttebyggingen. Allerede er det blitt bygget 28 hytter i alle Rogalands kommuner og noen har til og med bygget 2.. Alle hyttene har som mål å være en sosial møteplass, samt bidra til å få flere ut på tur i sitt nærmiljø. Jeg har besøkt mange og har vurdert om jeg skal begynne å samle på hyttene.
Det er rolig tempo vinterstid på Kvitsøy. Av en eller annen grunn har jeg ennå til gode å komme hit om sommeren, men jeg er sikker på at det er like vakkert. Kvitsøy Fyr rager som høyeste punktet på øya og er vanskelig å overse.Det står også et gammelt vippefyr, som var i bruk før de fikk skikkelig fyr.
Turen inn til dagsturhytta på Kvitsøy kan gås fra to retninger og bli en rundtur. Jeg valgte å parkere ved bygget til Kystverket og gikk først opp til fyret. Så fulgte jeg turstien videre over gjerdeklyveren og det skal godt gjøres å ikke finne frem. Her er godt merket og skiltet. Sjansen for at du treffer andre turgåere, en tirsdag i desember, er ikke særlig stor. Men du treffer garantert sau og Kvitsøy lam er en godt kjent delikatesse.
Helt umulig å gå feil…Jeg fikk hele flokken av sau etter meg, mens de brekte vanvittig høyt. Jeg begynte nesten å angre på pinnekjøtt middagen jeg hadde for noen dager siden….Turen går helt ned til havet. Det er et spennende landskap, med både gamle krigsminner og røft landskap.
Jeg har gått rundturen mange ganger, den tar ca 1 time og er 3,1 kilometer. Derfor hadde jeg bestemt meg for å gå inn til hytta og bare være der. Det var litt på grunn av været, det blåste kuling og kom noen kraftige regnbyger. Selv om jeg stilte med både ull,regntøy og høgstøvler var det vanskelig å holde varmen. Kvitsøy ligger midt i havgapet, forblåst og med mye vær. Perfekt for å sitte inne i ei flott hytte mens man kjenner på værgudenes vrede…
Hytta ligger fint plassert, med god utsikt og gjerde for å holde sauene ute.Jeg undret meg litt over navnet, hvem var han med rødt skjegg? En nedgravd sjørøver eller snekkeren som satte opp hytta?Det er nesten litt synd at det ikke er lov til å overnatte, snakk om a room with a wiev…Det var mye kjekt å velge mellom.Men først tøfler på…Så satt jeg der, mens hytta knaket i vinden og regnet smalt mot vinduet. Men inne var det godt og varmt, så jeg kunne kose meg med nistepakken og varm drikke.
Det finnes mange gode grunner for å besøke en dagsturhytte og enda flere grunner for å besøke den på Kvitsøy. Jeg satt lenge og selv om jeg satt alene, så var det aldri ensomt. Det var nok å se på, for utsikten var flott. Dessuten kan man telle båter eller sauer eller fugler. Jeg var ihvertfall veldig fornøyd. Så ta deg en tur til Kvitsøy, mens ferjen ennå er gratis. Du vil ikke angre på det…
Jeg trodde først at det snødde, da det fløy store, hvite filler gjennom luften. Men det var bare skum fra havet…Sørlands stemning og tomme gater.
Ferjen som tar deg til Kvitsøy går fra Mekjarvik. Den koster 58;- pr vei for voksen og sykkel går gratis.
Kvitsøy er ikke en øy, men består av 365 øyer, holmer og skjær. De ligger ytterst i Boknafjorden og det tar 35 minutter med ferje fra fastlandet. Kvitsøy er den minste kommunen i Norge og har ca 540 innbyggere. Det er ingen skog her ute og knapt nok trær. Det høyeste punktet er 25 m.o.h, så det sier seg nesten selv at her er det værhardt. Vinden tar godt og storhavet slår inn mot klippene på dager med dårlig vær. Ydstebøhavn i vest og Leiasundet i øst er to gamle og kjente fiskerihavner som ligger lunt til. Men det er jordbruk som er hovednæringen på øyriket nå, selv om fiske og oppdrett av hummer, kamskjell og laks er utbredt.
Det er bare de store hovedøyene som er bebodd, så det er god plass.
Rett etter ferjeleiet passerte jeg disse sjøbodene. Mitt inntrykk av Kvitsøy er at det er mange ferieboliger her og at stedet er litt øde utenom helg og sommersesong.
Ystebøhavn er det største tettstedet og muligens Kvitsøys navle. Det vil si at stedets eneste butikk ligger her….
Det beste måten å oppleve Kvitsøy på, er med sykkel. Du kan sykle hjemmefra, det går god sykkelsti helt ut til ferjekaien. Eller du kan gjøre som meg, ta sykkelen med på bilen og parkere på Mekjarvik. Det er en stor og gratis parkeringsplass hvor du kan la bilen stå til du er tilbake. Å sykle på øyene er fint for alle; det er korte avstander, lite bakker og ikke særlig mye trafikk. Jeg syklet de fleste steder hvor det var vei og forbausende mange veier endte i et gårdsrom eller på en brygge. Jeg hadde ikke med meg kart og fant ikke ut før neste dag at det var et kart på ferjekaien, utforbi hummer museet og i Leiasundet. Det går helt fint, med vann på alle kanter er det umulig å sykle seg vill og det ble litt sånn oppdagelsesferd. Jeg viste HVA jeg ville se, så var det bare å finne det…..
Jippi, endelig fikk eg meg et kart over Kvitsøy. Da hadde jeg allerede vært rundt overalt hvor det var vei…. Forresten, jeg var ikke på Kråkøy og Hestholmen, tar det neste gang….
Kvitsøy Fyr er et landemerke og kan sees fra store deler av øyene. Fyret ble bygget i 1829 og etter å blitt bygget på i 1859 rager toppen nå 45 meter over havet. Fyret er automatisert og fredet. Jeg var heldig og fikk sett fyret fra mange forskjellige vinkler, variert vær og i bruk om natten. Imponerende…. Like ved fyret står en modell av det første fyret som stod her. Det er et vippefyr, som var i bruk på 1700 tallet. Da brukte man brennende kull i en bålpanne som ble heist opp ca 6 meter over bakken.
Kvitsøy Fyr er imponerende, dessverre var det stengt og det er kun åpent om sommeren. Dersom du har lyst på omvisning, sjekk åpningstidene på forhånd.
Det originale vippefyret ble bygd av en danske som overlevde et skipsforlis rett utforbi Kvitsøy. Da han kjempet i bølgene, sverget han på at dersom han overlevde, skulle han bygge et fyr her. Det gjorde han og ble senere kalt «Von Fyren».
Fyret og vippefyret i morgensol og litt dis. Det var en steinkaldt morgen….
Like ved fyret ligger Kvitsøy Trafikksentral. Den er en av fem maritime sentraler langs norskekysten som blant annet overvåker skipstrafikken. Her ligger også Kvitsøy Losformidling som styrer losbåtene i Tananger og på Karmøy.
Kvitsøy Kirke ligger høyt og flott med utsikt over øyene og havet. Det er en gammel trekirke som antas å være påbegynt før 1591, men erklært ferdig i 1620. Den har vært endret, restaurert og påbygd mange ganger siden den tid. Her var jeg heller ikke inne, døren var lukket og låst. I følge kommunesiden består menigheten av ca 450 personer, noe som må være rekord med tanke på innbyggerantallet….. Kirken har en gammel døpefont og altertavle som nok hadde vært kjekk å se, men da må jeg nok få med meg en gudstjeneste først….
Mitt elektriske glis parkert utforbi Kvitsøy Kirke.
Kirken ligger høyt og luftig, noe formen på treet vitner om. Her blåser det godt…
Et annet «MÅ SE» sted på Kvitsøy er St. Clements kirkeruin. Det var dagens nedtur, ute på jordet med alle sauene var det en jordhaug. Selv med en flott informasjonstavle var det vanskelig å forestille seg at det engang var en kirke. Greit at her snakker vi om første halvdel av 1100 tallet, men ett par steiner burde ihvertfall stå igjen…. Litt skuffet, må innrømme det. Da var jeg mer fornøyd med steinkorset, som jeg fant etter en kort gåtur sammen med saueflokken. Steinkorset er nesten 4 meter høyt og imponerende. Det er usikkert når det ble reist, men muligens i vikingtiden sånn 800-1050 engang. Man vet heller ikke sikkert hvorfor det er reist, her er ingen graver. Men øyene har en lang og historisk viktig fortid. Her snakker vi om Olav den hellige og Erling Skjalgsson i år 1016 uten at jeg skal gå i detaljer..
Dette var altså kirkeruinen…. Klarte ikke helt å se det for meg….
Steinkorset derimot var et imponerende syn.
Og overalt gresset de berømte Kvitsøylammene og mødrene deres.
Det er flere tilrettelagte turstier på øyene og jeg anbefaler at du på forhånd går inn på kommunesiden til Kvitsøy og printer ut den fine brosjyren som ligger der. Det hadde ikke jeg gjort, så jeg virret litt rundt uten å helt finne frem. Særlig på noen av stedene hvor det var litt lite skilting og informasjon. Men jeg gikk turløypa fra Ydstebøhavn til Håland, hvor stien førte meg helt ut til de forrevne klippene ytterst mot havet. Det ble advart mot å gå lengre ut enn merkingen, særlig på dager med dårlig vær. Det var en flott tur som tok ca en time i rolig tempo.
Jeg parkerte sykkelen ved Trafikkstasjonen og startet å gå fra fyret. Turen gikk over beitemark i retning havet.
Det ligger flere bunkers i området, men dette tror jeg er en av de gamle kanonstillingene fra 2 verdenskrig. Stort sett sauer som holdt seg i dem nå.
Ute ved havet endret naturen seg og man møtte et landskap som var veldig vakkert, men spesielt. Viktig å følge merket løype… Lett morgentåke gav en trolsk stemning mellom steinene.
Det var satt opp endel av disse skiltene. Siden jeg ikke hadde noen informasjon, antok jeg at de blå øynene betydde utkikkspunkt og de røde advarte mot å gå lengre ut. Utrolig å se hvor langt inn man fant vrakrester, så havet slår virkelig innover land på stormfulle dager.
Mat og overnatting på Kvitsøy finnes, det er et maritimt senter hvor man kan leie en leilighet eller parkere bobilen. Alle vi andre kan ta med telt, det finnes to friluftsområder som er flott tilrettelagt med plen, grillhytte, toalett, vann og egen strand. Jeg valgte Grøningenstranden og hadde det fint der. Vinden blåste rett inn, så det var friskt. Ikke var det trangt om plassen heller. Når det gjelder mat, er det Coop butikken som er redningen. Jeg fant ingen kafeer eller andre butikker, men det er mulig at stedet blomstrer opp om sommeren. Men Coopen har alt du trenger.
Meget fornøyd med teltplassen på Grøningen.
På Kvitsøy spiser man fisk, så det ble fiskesuppe med fiskekaker til middag og makrell i tomat resten av måltidene.
Det ble en nydelig morgen ved havet.
Morgensveis i den friske vinden. Neste gang må jeg huske å pakke mer klær….
Jeg ble veldig begeistret for Kvitsøy og tar gjerne turen ut dit igjen. Gjerne på en dagstur, her er ikke større enn at man får sett det hele på en dag. Men jeg anbefaler å ta med telt og overnatte eller leie en leilighet for en hel helg/uke. Særlig dersom du liker å fiske… Jeg må jo tilbake for å se Hummermuseet, det var også stengt da jeg var her. For ikke å snakke om å komme hit en varm sommerdag for å bade og fange krabbe. Eller ta med kajakken…. Kvitsøy har mange muligheter og anbefales varmt.
Fine veier å sykle på med lite trafikk. Et lite lam levde farlig på feil side av gjerdet idet jeg speedet forbi.
