Reisefeber eller bare heilt vanlig feber?

Egentlig er det mye lettere å bli frisk av vanlig feber enn reisefeber, da finnes det piller man kan ta. For feber er jo ikke behagelig, enten det er på ene eller andre måten. Blir man syk, setter feberen seg i kroppen og gir vondt. Man svetter og fryser om hverandre, hodet og kroppen verker, gjerne ledsaget av snue og hosting som får lungene til å vrenge seg. Det vet jeg alt om, siden jeg nettopp lå syk i mange dager.

Min søster hadde fått bilpakke i julegave av ferje selskapet og selv om det ikke ble helt gratis, var det ikke langt ifra.

Finnes det noe som får en til å føle seg mer gammel, enn bingo? Men det er god hjernetrim, det skal de ha. Jeg var aldri i nærheten av å vinne noe, men på køntrikvissen imponerte jeg stort. Yiiiha…

Det er ren meditasjon å sitte ved et vindu og se verden gli forbi.

Reisefeber derimot er noe helt annet, som er vanskelig både å måle og kurere. Den starter gjerne dypt inne i sjela og er til å begynne med bare en liten lengsel. Jeg tar meg selv i å bli urolig og rastløs, samtidig som jeg kan bli stående å stirre uten å egentlig se. Verst er det om våren, når lyset vender tilbake og sola begynner å varme igjen. Plutselig får jeg lyst til å finne telt, pakke sekken og bare gå. Eller sykle, kjøre, padle og uendelig mye mer…

Kontainerkaien er det første møtet med dansk jord, siden blir det bare bedre og bedre.

Middag på en tilfeldig kafe, i en liten by jeg aldri har hørt om, ble en stor suksess. Plankebøff og Tuborg, det blir ikke stort danskere enn det…

Vi ankom hyttefeltet i mørket, så jeg var tidlig oppe neste morgen for å inspisere området. I tett tåke og minusgrader var det en frisk start på dagen.

Det finnes ingen pille man kan ta når reisefeberen setter seg i kropp og sjel. Plutselig googler man sydenferie, flybilletter, innreiseregler og annet kjekt. Man ser filmer på YouTube om de som har syklet jorda rundt eller gått Norge på langs og tvers og midt mellom. Det leses om turtips, pakkelister og hvordan bli en globetrottere uten å ødelegge klima eller lommebok. Man ser ikke helt poenget med hverdagens rutiner og blir lei av alt helnorsk mat som ligger i skuffer og skap.

Akkurat som mange bedrifter drar på utenlandstur og legger inn et bedriftsbesøk, (for å kunne rettferdiggjøre turen), tok vi med yogamatter. Da var vi liksom på yoga leir for å pleie kropp og sinn.

Limfjorden strekker seg helt fra Nordsjøen til Kattegat og er 180 kilometer lang. Det var en flott dag for en vandretur langs vannet.

Nibe ligger i Ålborg kommune og oppstod som by på 1300-tallet. Den hadde sin glanstid under sildefisket på slutten av 1600-tallet og er i dag en trivelig småby med under 6000 innbyggere.

Nibe kirke er en katedral fra 1400-tallet. Jeg vet ikke hvorfor disse figurene er plassert i utallige varianter over både by og omegn, men de gav en god følelse.

Dessuten var kirken ulåst, slik at vi kunne gå inn og beundre de flotteste veggmalerier.

Det finnes egentlig bare en kur for reisefeber og det er å reise. Her er mange heldige, særlig de som har egen hytte eller ubegrenset med penger. Vi andre må snike oss med der vi kan og i mitt tilfelle var det flaks at min søster ville bli med på en jolletur til Danmark. Enda kjekkere var det at vi fikk med en god venninne og plutselig var jeg på tur. Selv om jeg fortsatt var litt småsyk fra forkjølelsen, fant jeg ut at jeg kan likegodt sitte i Danmark og hoste som hjemme. Særlig fordi feberen forsvant….

Det var mye kjekt å oppleve rundt Sebbersund, her var ekte vikingland. Vi besteg Skt. Nikolaj berget, som har vært et seilingsmerke i utallige år og er oppkalt etter en skytshelgen.

Det gikk små raggete ponnier på markene vi gikk over og det var lett å føle seg hensatt til fortiden. Sånn gir ettertanke og gode opplevelser, samt mater reisefeberen.

Det ble også et besøk i vikinglandsbyen, hvor jeg kunne hygge meg i et ekte vikinghus. Tror jeg da…

Det er aldri kjekt å være syk og særlig vanskelig når man er midt i et opptrenings forløp. Feber er kroppens måte å bekjempe sykdom på og krever at man legger seg ned og er i ro. Et relativt nyoperert kne trenger bevegelse for å komme tilbake til normalt og det betyr trening og bøying. Da foretrekker jeg reisefeber, det er mye kjekkere det. Kombiner gjerne med god selskap og et sted du aldri har vært på, så kommer livsgnisten raskt tilbake. For den største forskjellen er at mens feber går over, er reisefeber varig. Har du først fått den, er den vanskelig å bli kvitt.. God tur…

Det sies at det er omveiene, forsinkelsene og sidesporene som beriker ens liv. Det har jeg ikke kommet på helt av meg selv, men er lånt av Nils Kjær. Men jeg er veldig enig.

Det var tilfeldig at vi fikk oppleve Sebber kirke og Sebber kloster. Det ble et høydepunkt på en fin dag.

Både kirken og klosteret stammer opprinnelig fra 1100-tallet og ble drevet av nonner. Nå er kirken kirke og klosteret hotell, men alt var tilgjengelig for oss turister. Sånn kan me like…

Vi var skikkelig heldige med været, men vinden var iskald. Eller det var kanskje bare kirkegården som føltes kald.

Er man i rehabilitering, så er man i rehabilitering… Det vil si at opplegget fra fysioterapeuten følges enten man har reisefeber eller ikke.. Svømmebassenget i Nibe var en spesiell opplevelse, det var meg og to badevakter som passet på fra land. Det kan man like…

Leirskole for voksne i Danmark….

Det er mye man ikke lenger kan gjøre, når man kommer opp i en viss alder. Hvem har ikke gode minner fra barndommens tvangssosialisering, også kalt leirskole, med dokø, matkø og tynne skumgummi madrasser i køyeseng? Det kan godt være at det var et ubevisst ønske om å gjenoppleve en tid hvor jeg var ung og sorgløs, som gjorde at jeg befant meg på danskebåten en kald kveld i november. Målet var en yogahelg ved Limfjordens vakre strender og et løfte om indre ro.

Et godt tips på disse svære ferjene, ta bilde av hvilket bildekk du befinner deg på. Det er vel unødvendig å si hvorfor…

Lugaren var innvendig, men med en fantastisk havutsikt. Det var et flott maleri, men jeg ville heller hatt et vindu jeg kunne åpne og frisk bris over kinnene.

Vi tok båten fra Tananger til Hirtshals på kvelden og kjørte i land i Danmark, tidlig neste morgen.

Jeg var veldig klar over hva jeg gikk til, fordi jeg hadde vært her før. Endel år tilbake tilbrakte jeg en uke sammen med min datter og søster på yogacamp. Det var en krevende, men flott opplevelse som gav mersmak. Yogakurset arrangeres av Laxmi og Gunnar, som driver Yogaskolen i Aarhus. Her lærer de bort klassisk yoga, meditasjon og yogisk livsstil. Kursene er åpne for alle, enten man har praktisert yoga i flere år eller aldri har satt sine bein på en yogamatte. Det eneste som kreves, er at man er motivert og har et åpent sinn.

Siden vi hadde god tid, var planen å kjøre danske landeveier sørover, samt å stoppe på alle spennende steder vi passerte. Vennebjerg Mølle er like ved Hjørring og absolutt verd et besøk. Møllen er vakkert restaurert og det ligger en koselig kafé ved siden av, som var stengt da vi var der.

Vi hadde på forhånd sett oss ut Rubjerg Knude Fyr og fant parkering inne i en skog.

Det gikk flere stier inn mot fyret og her var muligheter for både korte og lange turer.

Fyret er en av Nordjyllands største turistattraksjoner, men det var ikke folksomt da vi var der. Det er nok mest kjent for at det ble flyttet, for å unngå at det skulle falle over klippekanten.

Like ved ligger den gamle kirkegården fra middelalderen. Her lå gravsteiner utover marken, som terninger slengt utover på et ludo brett.

Helgekurset holdes på Susvind, en feriekoloni helt nede ved havet. Det er et flott sted, med stor sal til yoga og måltider, kjøkken og 4 mannsrom med felles bad og do. Det er en liten landsby noen kilometer bortenfor, med badebrygge og kirke. Ellers er det kun bondegårder og dyrket mark, litt skog og høy himmel. Nesten som Jæren.. Her ble vi oppfordret til å rusle turer, gjerne ta et bad, legge bort mobilene og søke naturens helende stillhet. Det vil si, når vi ikke var travelt opptatt med å følge programmet.

Vi droppet frokost på båten og gikk for en ekte dansk frokost tallerken. Det er verd turen over Skagerrak bare for å smake bakevarene igjen. Og osten… og pålegget…

Limfjorden er et sund som forbinder Nordsjøen med Kattegat. Den er 18 mil lang og har mange øyer, viker og strender. Her ligger også Nord Europas største fuglereservat, Våtmarksområdet Vejlerne.

Her fant vi nok en vindmølle, som vi fikk lov å utforske. Bare utvendig, men vi var godt fornøyd med det.

Danmark er et eldorado for alle som er glad i fortiden. Her bugner det av gjenbruksbutikker, loppemarked og de mer eksklusive antikviteter. Jeg holdt meg i skinnet og gikk forbi.

For det er travelt på leirskole for voksne. Her skulle man delta på yogaøkter både sent og tidlig. Innimellom skulle man ha kjøkkentjeneste, hvor man ble veiledet i hvordan lage mat som både renset og styrket kroppen. Her stod man skulder mot skulder med de innfødte og skrubbet sellerirot, mens man småpratet om vær og vind. Sånn skaper man samhold og glede, noe jeg tenker var målet for barndommens leirskole også. Så sopte man gulv, før det var dokø og en ny økt med øvelser, avspenning og meditasjon.

Sist gang jeg var her, var det sommer og sol. Da var det langbord og måltider ute, men i november fristet det lite å sitte i vinden.

Men et bad i fjorden ble det og det var like langgrunt som jeg husket. Dessuten kaldere på land enn i vannet, men det er en annen historie.

Strandpromenaden var vakker i høstsolen. Jeg passerte noen feriehus, men det var tomt for andre mennesker.

Det var meg og solnedgangen…helt til jeg fant ut at jeg hadde skikkelig dårlig tid før neste yogaøkt. Da ble det en sprint tilbake.

Det er ikke nødvendig å reise på yogacamp for å få leirskole følelsen. Kanskje du har andre hobbyer eller intresser som kan friste til et opphold i inn eller utlandet. Hva får man tilbake? Man får bli kjent med stedet, landet og de som bor der på en helt annen måte enn som turist. Ofte har vi mer til felles enn det som skiller oss. Dessuten kan det enkle liv på leirskole gjøre at man setter mer pris på å flotte seg litt innimellom. Det setter liksom livet litt i perspektiv. Selv om enkelte nok syntes det var litt i overkant, da vi på lørdagskvelden danset i lang rekke, mens vi sang og klappet i hendene. Sånn gjør vanligvis ikke nordmenn edru og frivillig. Men på leirskole er ALT lov….

Etter en helg med detox, kan man godt slå på stortromma og kose seg litt.

Danmark hadde allerede pyntet til jul og det syntes jeg var tidlig, men koselig.

Balsam for mitt indre barn.

Noen ganger blir jeg skikkelig, skikkelig lei av å være voksen. Det er ikke engang LITT kjekt å ha bil, fast jobb, hus og penger til å kjøpe det jeg har lyst på. Hodet blir altfor opptatt med å tenke på alt jeg MÅ eller BØR gjøre, istedenfor å gjøre alt jeg har LYST til å gjøre. Jeg spiser knekkebrød og gulerøtter istedenfor is og boller til frokost, fordi jeg vet at det er bra for meg. Hagen lukes og plenen klippes, selv om jeg mye heller ville ha tatt en tur på stranda med en god bok. Jeg legger meg på et fornuftig tidspunkt og sier nei til en tur på byen, siden «i min alder er nattesøvnen viktig, for man skal tross alt fungere neste dag…..» Da er det på tide med en tur til DANMARK, for å finne tilbake til sitt indre barn….

Tur-selskapet er svært viktig når man drar avsted for å pleie sitt indre barn.

Vårt lille naboland i sør har en eim av frityr og belgiske vafler som møter deg allerede når du kjører av ferjen i Hirtshals. Eller hvor man ellers kjører av ferjen. Her er alt en barnslig sjel måtte begjære; flust av fornøyelsesparker, dyreparker, milevis med strender, koselige bondegårder og mindre regn (stort sett) enn hjemme. Her strømmer barnefamilier til fra alle kanter og ingen steder er det mer tilrettelagt for å glede barn enn i Danmark. Landet bugner av is og pølser, så det var ikke rart at vi valgte å legge årets «guttetur» hit. Vi; tre generasjoner med livsnytere, klar for å meske oss i fire dager. Slik gikk det:

Dette var is for meg, en Saltum spesial. Den bestod av tre valgfrie kuler i kjeks, skumbolle med eller uten kokos, rosa guff (som jeg enda ikke vet helt hva var, smakte barnslig søt tyggi) og softis på toppen. Et helt måltid i seg selv….selv om det ikke ble is til frokost, lunsj og middag.

I Danmark fikk jeg lov til å kombinere to av de tingene jeg liker best: kjøre bil og strand. Mitt indre barn frydet seg av å gjøre noe jeg innerst inne oppfattet som ulovlig, nemlig å kjøre bil på stranden. Jærstrendene er fredet og det ville vært strengt forbudt å råne rundt med vraket mitt der. Der kan man ikke engang sykle…. Derfor frydet jeg meg desto mer over dette: høy musikk og humpe frem og tilbake langs havet.

Vi brukte en hel dag i fornøyelsespark. Min barnslige sjel frydet seg over tømmerrenna, karuseller, berg-og-dal bane samt høye hyl både fra meg selv og andre.

Det var morgenbad og kveldsbad og midt på dagen bad. Campingplassen vi bodde på, lå nær havet og når man attpåtil kunne kjøre helt ned til vannet… Svømmebasseng nær hytta var det også. Lille Annbjørg badet og badet og badet….

Spiste vi noe fornuftig? Tja, definer fornuftig….

Vi fant en skulptur park i Blokhus, hvor både store og små barn koste seg med å leve ut endel fantasier. Det var lagt opp til både lek og utforsking blant statuer i sand, tre, metall, leire og andre materialer.

Oppdagelsesferd på sykkel er en fin måte å komme seg rundt på. Vi syklet fra campingen, hvor vi leide sykler, og inn til Blokhus. Så var det strand og bading på turen hjem. Danmark er sykkelvennlig og godt tilrettelagt for alle som vil ut å trø.

Vi tok en tidsreise tilbake til middelalderen ved Voergaard Slot. Her kunne man lukte, høre, smake, ta på, leke, handle og danse- opplevelser for alle sanser som brosjyren fortalte oss på forhånd. Ikke like stas for alle, men mitt indre barn frydet seg….

Mer skal ikke til for at jeg har en hyggelig dag……

Jeg blir alltid som et lite barn ute i naturen, særlig i når himmelen er høy og havet stort.

Jeg har lest en artikkel engang i et ukeblad om hvor viktig det var å pleie sitt indre barn. Detaljene gikk meg hus forbi, men jeg likte tanken på at inni meg bor fremdeles den lille jenta som sprang bekymringsløst rundt og lekte. Så når livet er mye kav og strev, tror jeg det er bra å melde seg ut av voksenlivet og slippe den barnslige siden frem. For livet er til for å leves, nytes og oppleves. Det er godt for både kropp, sinn og sjel. Men for min del holdt det med fire dager før jeg savnet knekkebrød og gulerøtter, jobb og faste rutiner. For jammen er det slitsom å være som et barn igjen….