Har du noen gang ligget i sengen, rett før du sovner, og fått en glimrende ide? Det gjør jeg ofte, og igår fikk jeg en som fikk meg til å sovne med et smil rundt munnen. Å ta med han på 5 år i hengeren og sykle til «den store stranden» i det strålende sommerværet vi har nå… Bedre plan enn det kan det knapt legges… Ihvertfall ikke i mitt hode.
Det var langt frem til vi kom hit…. Sandvedparken i full blomst.
Første utfordring kom da jeg skulle montere mitt nyinnkjøpte hengerfeste på den elektriske sykkelen. Det passet ikke… Løsningen ble å dra fram den gamle sykkelen, men da måtte den smøres, stelles og pumpes før den var klar. Så insisterte han på 5 på at han skulle sykle sjøl. Diskuter aldri med en femåring, det tar fryktelig lang tid og du er dømt til å tape. Vi ble enige om å sykle til en mye nærmere strand, siden jeg skulle ha min første tur på vanlig sykkel etter operasjon og han altså sykle sjøl. Da alt var pakket og klart, var vi plutselig på vei allikevel mot den store stranden. Mest fordi jeg tenkte: «Klart det går, pytt pytt….fina været og flade veien»
Så langt kom han som hadde lovt dyrt og hellig at han greide å sykle helt ut… Dette var ca 1/10 av veien….. Men fornøyd var han…
Å sykle gjennom Sandvedparken tar tid. Fryktelig lang tid med han på 5. Særlig etter at de oppgraderte lekeplassen, han glemte alt som hadde med sjø, sand og bading. Så der kom første kaffe pause. Men fremdeles var alt fryd og glede hos oss begge. Lenge før vi var på Ganddal hadde både han og sykkelen havnet i hengeren, sammen med badetøy, leker, klær og ekstra klær, mat og drikke for et kompani, bok, solkrem, håv, pledd og jeg husker knapt nok hva mer jeg hadde fått plass til. Men det var ganske fullt FØR en velfødd gutt med en blytung BMX sykkel uten gir fikk plass oppi.
Det var fint og grønt utover Jæren. Og jo nærmere vi kom havet, jo mer blåste det….
Neste stopp kom på Rema på Ganddal, jeg hadde tross alt lovet å kjøpe is. Alltid godt med is og jordbær ble det også. Så var det bare å trø på. Det var i de seige bakkene mot Lea at jeg virkelig innså at det ER forskjell på å sykle med el sykkel og uten. Plutselig ble jeg faktisk andpusten og svett. Selv på de letteste girene måtte jeg opp å stå for å komme opp bakkene. Det KAN ha noe med at jeg var tungt lastet eller bare at jeg er blitt utskjemt med BOOSTPOWER i alle motbakker.
Endelig kunne vi se havet. Tro om det bare er på Jæren at man må stå og trø på flat mark fordi det blåser sånn?
En god regel som jeg av en eller annen grunn aldri lærer, er at dersom du ikke kan veien, bør du følge skilt og unngå snarveier. Og når asfaltvei går over til grusvei er det vanligvis et signal på at du er er på villspor. Så mine snarvei har en tendens til å forlenge en tur ganske kraftig. Og uansett hvor mye jeg banner og steiker inni meg, snur jeg sjelden. Det er kun dersom det plutselig ikke lengre er vei…. Idag var intet unntak, men heldigvis var været bra og mat og drikke hadde vi jo med…..
Langt der borte så jeg Julebygda kapell og det var jo der borte jeg egentlig skulle ha vært….
Det som for meg er den store stranden er Sola, Ølberg, Vigdel, Bore, Orre, Hellestø og Brusand. Etter nøye sjekk av Google Maps fant jeg ut at det kjappeste var å ta til Borestranden. Det var slett ikke det jeg hadde sett for meg i går kveld da jeg sovnet inn med drømmer om softisen på Ølberg. Dessuten har Bore store bølger og understrømmer, så jeg er ikke så glad i å bade der. Men nå var jeg for sliten til å bry meg om bagateller, så Bore; here we come….
Takk skal du FA….. meg ha; ENDELIG framme….
Dersom du noen gang har dratt sykkel og en fullastet sykkelhenger over gress, stein og sanddyner vet du at det krever rå muskelkraft og sterk vilje. Jeg hadde lite av begge deler etter sykkelturen og har fremdeles problemer med å huske hvordan jeg fikk alt med meg ned til stranden. Men jeg husker vagt at jeg plutselig lå på pleddet nede i sjøkanten og sykkel + henger stod parkert på betongrampen for rullestol. Og han på 5 hadde allerede fått av seg klærne og koste seg i bølgene.
Det var god plass for oss å utfolde oss på…. Dvs de av oss som hadde halvsovet det meste av turen i hengeren og faktisk hadde overskudd til å stå oppreist…..Hvem savner å dra til Syden på sånne dager????!!!!
Det ble en fantastisk dag med bading, graving, lek og moro for han på 5. Jeg rikket meg knapt fra pleddet og var veldig fornøyd med det. Jeg gikk kun ned til sjøen for å ta årets første sjøbad, heldigvis uten særlig dramatikk. Og jeg slapp å sykle hjem… jeg fikk skyss med både sykkel, henger, bagasjen og han på 5. Nå gleder jeg meg bare til å legge meg, slik at jeg kan komme opp med en god ide for morgendagen….hvis jeg kommer meg ut av senga…..
Et siste lengselsfullt blikk på havet før vi dro……
