Sørlandets (litt glemte) perle, Fevik.

Storesand må være en av de fineste strendene i Norge. Her finner du finkornet, hvit sand, omkranset av svaberg og trær.

Jeg er veldig glad i Sørlandet, sikkert fordi jeg tilbragte alle somrene i min barndom på Tromøya utenfor Arendal. Det er noe med havet når man kommer lengre sør, det er akkurat som om det blir mykere og snillere. Kombinert med naturen, været og de hyggelige menneskene er det et godt sted å være. Jeg husker jeg pugget sørlandsbyene på barneskolen ved hjelp av reglen: «Lille Grimme Arne Trenger Ris», som ennå hjelper meg å huske rekkefølgen på Lillesand, Grimstad, Arendal, Tvedestrand og Risør. For der ligger de på rekke og rad, med den ene stranden vakrere enn den andre. Men de glemte Fevik…..

Lange, late morgener med utsikt og solskinn, kaffe og prat; kan livet bli bedre enn det????

Fevik er et av de store tettstedene i Grimstad kommune og er kjent for sin vakre kystlinje med flotte strender og svaberg. Fint plassert mellom Grimstad og Arendal havner du midt i smørøyet dersom du er glad i bading og sol. Fevik hadde visstnok sin glanstid som turiststed på 50 og 60 tallet, hvor innbyggertallet ble tidoblet om sommeren. Nå er det kun et hotell og en campingplass igjen og mange av hyttene er omgjort til helårboliger. Men jeg er så heldig at jeg har en god venninne som er oppvokst på Fevik og derfor kjørte jeg glad og lykkelig avsted for å tilbringe en helg sammen med henne.

Hasseltangen er et fint sted for alle som liker verneverdige bøkeskoger og kulturminner.

Det er et fint tilrettelagt område og her er også en fin tur du kan gå på rett over 4 km. Det gjorde ikke vi, late turister…..

Hasseltangen har Norges nest største bøkeskog og lyset inni skogen skal være spesielt vakkert om våren når bladene er ny-sprunget.

Alltid friskt ved havet, vind selv på varme sommerdager…. Lionheart…ehm…lionhair…..

Og lyset er alltid like fascinerende, enten det er sommer eller vinter.

Men noen av strandeiendommene vi passerte er nok uoppnåelige for oss vanlige lønnsmottakere…. Fantastiske feriesteder, selv om jeg ikke hadde kalt det «enkelt hytteliv».

Det er alltid kjekt å oppleve et nytt område sammen med noen som kjenner det godt. Jeg fikk høre historier om stedene vi var på og om menneskene som bodde der. Det blir som å se gjennom andre sine øyner når de forteller om barndommen sin, om minner og opplevelser de har hatt. Stedene får et annet liv og blir noe mer. Vi tok runden på noen av strendene og jeg lærte noe nytt. Som at en sørlending går ALLTID med badetøy under klærne på sommerhalvåret. Det gjorde ikke jeg, så jeg fikk ikke badet på alle disse flotte plassene. Men fra nå av har jeg lært, bikini skal være standardutstyr fra 1 mai til rundt juletider.

Fevik strandhotell ligger strategisk plassert ved nok en nydelig strand. Men de har irritert på seg lokalbefolkningen ved å ta betalt for parkeringen. Ellers fikk jeg høre om konfirmasjon og minner fra en annen tid.

Stranden ned forbi hotellet hadde god plass, mye mulig fordi hotellgjestene fremdeles var opptatt med frokosten.

På vei ned mot nok et strandområde, jeg tror det het Grefstadvika. Jeg gikk helt i surr på alle disse strendene…..

Det er akkurat som de flotteste strendene i Syden og temperaturen var den samme. Men det er god plass, ingen selgere som vil selge deg noe og overhode ingen støy….

Men det er ikke bare sjøen som trekker her. Det er kort vei opp til Nidelva, faktisk ikke lengre enn at jeg lærte å synge: «Nidelva stille og vakker du er, her hvor jeg går og drømmer. Drømmer om deg som jeg hadde så kjær, nu er det bare minner…» Tydeligvis en slager i området og en av de sangene som fester seg og blir liggende og surre i bakhodet. Nidelva er hovedelva i Arendalsvassdraget og elva er totalt over 22 mil lang. Vi dro opp til Nidelva Camping for å bade og spise lunsj. Det var nok en fantastisk opplevelse (bortsett fra kokken med hissig gemytt som enkelte havna i krangel med…..)

Badeplassen ved Nidelva er et bra sted å dra til dersom du foretrekker å bade i ferskvann istedenfor sjø. Fin temperatur og mange ender å leke med.

Det gode liv på Sørlandet; campingstol og utsikt over Nidelva.

Restauranten er veldig populær, både for den fantastiske maten og beliggenheten med å sitte på bryggekanten. Her må man bestille bord på kveldstid, men til lunsj var det god plass.

Men mest var vi på Storesand, hvor jeg fikk både kveldsbad, morgenbad og midt på dagen bad. Grunnen var at det var kortest vei fra huset vi bodde i, kun 5 minutter. Stranden er et stort og offentlig friluftsområde med god parkeringsplass og toalett. Det går en vei gjennom skogen fra parkeringen og ned til stranden og jeg har allerede sett meg ut og målt opp mulige teltplasser til senere anledninger. For det spørs om jeg ikke tar flere turer til vakre Fevik. Dersom du ennå ikke har funnet ditt sørlandsparadis, anbefaler jeg at du tar en nøye kikk på alt det som finnes her. Dessuten er det en kjent sak at solen alltid skinner over Fevik og at regnet står over selv om det er meldt. Det stemte faktisk… Takk for turen og god tur til deg som enda ikke har vært der.

Stranda på Storesand er ikke bare en strand, men et helt område av strender og svaberg. Sjelden har jeg sett så rent og klart vann uten en brennmanet. Og «svømme i timevis» temperatur….

Bedre enn dette blir det ikke en søndagsmorgen; sjø, sol og furu.

Gleden av 1 mai tradisjonen.

Hogstadvika i 2017… Nesten sommer…. Sånn var det ikke i år og det er jo halve moroa å se hvordan været blir. Det finnes ikke dårlig vær, men noe er bedre å bade i enn annet….

Jeg liker tradisjoner og noen liker jeg bedre enn andre. Særlig de tradisjonene som jeg gjør ute og som innebærer enn viss form for bevegelse og galskap. I snart 20 år har badesesongen i vår familie startet 1 mai. Det begynte med et veddemål mellom en god venninne og meg. Grunnen var at vi begge syntes at vi ble mer og mer pysete jo eldre vi ble i forhold til bading. Derfor utfordret vi hverandre, fordi når badesesongen starter 1 mai, kan man resten av sommeren si:» Jo, det er kaldt, men ikke så kaldt som det var 1 mai…»

Det var god plass på parkeringen, helt tomt på benkene og ikke tegn til liv noe sted.

I følge Det store norske leksikon er en tradisjon «et kulturemne som blir overført fra slektledd til slektledd over tid». Det liker jeg, selv om jeg ikke ser for meg at ungene mine kommer til å fortsette med tradisjonen uten at jeg er pådriver for det. I glansdagene var vi en gjeng på ca 20 stk som møttes om morgenen 1 mai på ulike badeplasser hvert år. I år var det 2 på bading og 7 til frokost. Det kan være på grunn av regnet, vinden eller temperaturen. Men bading ble det…

Hm; det ser jo faktisk meget innbydende ut, men var KALDT,KALDT og KALDT.

Selve badet er fort overstått. Hemmeligheten er å ikke tenke og bare gå fort uti, dukke helt under og raskt opp på land. Ja, det er kaldt, det har vært år hvor isen knapt er borte. Og enkelte år har vært vind, regn og sludd. Fordelen er at da er det relativt varmt i vannet og at vi drar hjem og spiser inne. Dessuten er det som med mye annet, jo mer man gruer seg og tenker negativt om badet, jo verre føles det. Beste er å ikke tenke, just DO IT….

Da var enkelte klar… Det er tabbe å stoppe ved vannkanten og tenke seg om. Da blir det nesten umulig å ta et steg videre. God fart, flat pedal, fort ut, under og fort opp igjen er trikset.

Og dersom det blir et veddemål, hold summene små (i tilfelle du er den som ikke greier å dukke deg….) Mine unger er vokst opp med at dersom de dukket seg, fikk de 50 kroner. Kanskje ikke så pedagogisk riktig, men jammen kom de seg uti. Nå trenger de ikke lokkes lengre, det største problemet er å få dem opp av sengene tidsnok. For i tradisjon tro SKAL badet gjøres om morgenen. Godt jeg har et barnebarn som er tidlig oppe og lett å få med på alt som er gøy…..

Det er ikke et krav å dukke hodet, selv om jeg synes det må til for å få godkjent. Andre har badet så lenge badebuksa er litt våt… Stive smil sier noe om temperaturen…

Det har aldri vært et krav å bade for å bli med på 1 mai badet. De fleste av slekt og venner har kommet mer for det sosiale og frokosten. Alle tar med pålegg og drikke og i tradisjon tro baker jeg alltid brød og tar med. Så dekker vi langbord og spiser felles mat. Det er nesten det beste med hele 1 mai…

Nybakt brød og vafler er fast tradisjon når 4 generasjoner benker seg rundt frokostbordet.

For jeg synes fortsatt det er utrolig gøy med 1 mai badet og måtte jeg ha helse til å fortsett å bade i mange år enda. Så får det heller være at jeg muligens kommer til å bade og spise frokost helt alene om noen år. Det går det og….

Da er badesesongen 2018 offisielt åpnet og måtte den bli LANG og vannet varmere enn det var idag…..

En fin sommertur til Storaberget og Grindavatnet.

Det er enkelte turer som passer best på bestemte tider av året. Dette er en slik tur. Jeg har gått på høsten og vinteren, men for å få den helt bestemte følelsen er sen vår og sommer best. Kanskje fordi Grindavatnet har en fantastisk badeplass eller fordi utsikten er formidabel innover Lutsivassdraget? Eller fordi jeg vet om noen blåbærsteder hvor det alltid finnes bær? Eller fordi jeg liker turer som inneholder spor fra fortiden? Uansett grunn er dette en tur jeg anbefaler for alle, store og små.

Dette var en av de fine dagene som bare kommer med tidlig sommer.

Turen starter ved gårdene på Hogstad og går på grusvei i starten. Det er godt tilrettelagt videre gjennom beitemark for sau og kuer, hold hunden i bånd dersom du ikke går alene. Når stien begynner å gå oppover, dukker det opp flere bygninger og spor etter vannverket som tyskerne bygde ferdig i 1943. Det er et spennende sted å utforske dersom du liker denslags. Høyere oppe deler stien seg og du har valget mellom å gå til Grindavatnet eller Storaberget. Turen er imidlertid best å gå som en runde, men det er fordi jeg er mest glad i å gå turer som er rundløyper.

Det ligger mange små vann innover før stigningen mot toppen.

Jeg starter alltid med å gå til Storaberget og da er det bare å følge den bratte og steinete bakken rett frem. Over en demning og langs et vann. Der deler stien seg igjen og dersom du har dårlig tid, dårlig vær eller bare ikke gidder, kan du ta til venstre og gå direkte til Grindavatnet uten toppturen. Men da får du ikke den fantastiske utsikten…

Når du er på vei opp første stigningen mot toppen, passerer du en gammel bygdeborg fra folkevandringstiden. Dersom du bruker borgen som et lokkemiddel for å få barn med på turen, ikke selg den inn som om det står en klassisk festning på området. Jeg har prøvd og det var en skuffelse. Restene av borgen er en steinrøys og du skal ha god fantasi og lokalkunnskap for å se at dette kan ha vært noe mer enn stein.

På jakt etter stein som kan ha vært borg.

På toppen kan du beundre utsikten fra varden og dersom det ikke blåser for mye er det et fin sted å spise nistepakken. Nedturen går ned bak varden og stien kan noen ganger være vanskelig å se. Du skal tilbake over myren og stien der er som regel veldig våt. På våte dager kan du oppleve å vasse i vann til over knærne, så gå gjerne samme vei ned som du kom opp dersom du ikke er skodd i vadestøvler.

God utsikt over Lutsivassdraget på vei ned fra Storaberget.

Det er en enkel tur. Med det mener jeg at den er godt merket, oversiktlig og relativt lettgått dersom du er vant med å gå tur. Bakkene er ikke for lange og harde. Overalt er det steder hvor du kan jolle av stien for å undersøke blomster, lete etter bær eller små frosker. Det er også mange fine steder å ta pause og turen kan gjøres så kort eller lang som du bare vil.

Når du kommer ned til Grindavatnet følger du stien til enden av vannet. Der er det bygd en platting hvor det er benk og trapp ned i vannet. Jeg legger som regel inn et bad, det er et glimrende sted med klart og rent vann. Ta en lengre pause her før du følger stien bratt nedover til stedet hvor stien delte seg. Herfra er det ren plankekjøring tilbake til bilen.

Beste turkompis, men badingen må jeg gjøre alene.

Jeg er glad i denne turen fordi den har en topp (bra for hjerte og lunger), fin utsikt (ro i sjelen), vann å bade i (kalde bad er bra for immunforsvaret) og fordi det er en tur jeg går mye. Men egentlig trenger man ikke noen forklaring på hvorfor noen turer blir en bare glad i. Det blir litt som Zen: «Hvordan forklarer man lyden av fallende snø?» Det er utallige svar, men ingen riktige. Sånn er det for meg med denne turen også. Prøv å se selv hva du synes.