Langtur langs Jærkysten, del 1.

Det begynte som en god ide, inspirert av en artikkel jeg hadde lest i Fjell og Vidde for endel år siden. En berømt eventyrer hadde gått langs Jærkysten, helt fra Ogna til Solastranden. For meg som elsker havet og strendene virket det forlokkende. Legg til teltliv og rolig vandring i det magiske lyset som kun finnes på Jæren, så ble jeg helt salig i blikket. Dette var en tur jeg bare MÅTTE gjennomføre og valget falt på en langfri periode i juli. Egentlig liker jeg best lyset og havet om vinteren, men været er som regel bedre om sommeren. Turen ble langt ifra slik jeg hadde sett for meg, men det er sånn man må regne med når man joller.

Den vestlandske hovedveien har mange fine teltplasser. Utsikten får du på kjøpet.

Tabbe nr 1: Sjekk offentlig transport nøye dersom turen starter med tog, buss, fly, ferger eller liknende. Det hadde ikke jeg gjort. Jeg gikk fra jobb ned til Stavanger sentrum for å ta toget til startstedet Sirevåg. Jeg hadde planlagt å gå derfra til Ogna, en passe kvelds etappe, og overnatte på campingen. Men den gang ei….Det var buss for tog, og bussen bruker mye lengre tid enn tog. De stopper heller ikke på alle stasjoner, man må trykke på stoppknappen. Dessuten er det veldig søvndyssende å sitte på bussen etter en lang arbeidsdag, men jeg våknet tidsnok til å se at vi passerte Sirevåg. Jeg kom meg av på Hellvik, og startet med å gå noen timer på asfalt før jeg kom til Den Vestlandske Hovedveien. Det er en gammel ferdselsvei mellom Ogna og Hegrestad, ca 7,5 km lang. Det ble en fin start på turen med overnatting langs veien og sårbeinte føtter etter asfalten. Jeg trøstet meg med at det er samme hvor man går ifra…

Stranden mellom Ogna og Brusand er UFATTELIG lang…..

Tabbe nr 2: Aldri pakk sekken etter «I tilfelle» prinsippet, det gjorde nemlig jeg.  Det er usikkert hvor jeg hadde tankene da jeg pakket, men sekken veide ihvertfall nærmere 30 kg. Det var kart og STF sin glimrende turbok over Jærkysten, i tilfelle jeg gikk meg vill. Det var håndkle og badetøy, stor tube solkrem og solhatt, i tilfelle fint vær. Det var tross alt juli… Regntøy, regnponcho, regntrekk til sekken samt alt var pakket i vanntette pakkeposer i tilfelle regn. Mat for to uker, i tilfelle jeg ikke gikk forbi et sted hvor de solgte noe. Flere klesskift og ullundertøy, bare i tilfelle. Lesestoff, kortstokk, MP3 spiller, dagbok og annet tidsfordriv i tilfelle jeg kjedet meg. Min vintersovepose, i tilfelle teltet ble kaldt…. Listen var utrolig lang, Dessuten må man bære med vann, det er nemlig begrenset med drikkevann langs sjøen. Vann veier også endel, i tilfelle du ikke vet det…

Noen steder var det ikke mulig å gå langs havet.

Tabbe nr 3: Dersom du leser en seriøs løype beskrivelse som sier at det ikke er mulig å gå langs havet, så ikke gå langs havet. Jeg hadde flere «Jammen det må jo være mulig å gå helt ned i sjøkanten….»  som var mislykket. Etter Kvassheim Fyr og havn viste mitt kart at jeg måtte gå opp til riksvei 44. Jeg kunne ikke helt forstå hvorfor, så jeg endte opp med å stå fast ute i ei myr idet havet steg mot høyvann. Å balansere med sekk på rullesteiner anbefales ikke. Så det ble asfalt. Men jeg gav meg ikke med min alternative turløype, og det var øyeblikk hvor jeg tenkte at jærbøndene hadde gått sammen for å gjøre turen min så krevende som mulig. Det var gjerder med og uten piggtråd, dyrket mark å gå rundt, dype grøfter og husdyr som så mannevonde ut. Så det gikk seint fremover.

Andre steder var det stein på stein på stein.

Tabbe nr 4: Sjekk alltid nytt utstyr før du tar det med på turen. Jeg hadde lovet familien at jeg skulle ha mobil med meg på turen. Mest for sikkerhet; tungt lastet og med en rygg på god vei mot sin andre prolapsoperasjon, tenkte de at jeg kunne ringe etter hjelp dersom jeg falt om på turen. Tanken var god og jeg hadde fått en liten powerbank som skulle sikre at jeg ikke gikk tom for strøm. Den var fulladet, men jeg hadde glemt å sjekke at den faktisk virket. Det gjorde den ikke…. Det var den direkte årsaken til at jeg avbrøt turen ved Hå Gamle Prestegård, jeg opplevde det som uforsvarlig å gå videre uten strøm på mobilen. Det var ikke akkurat folksomt på strekningen jeg hadde gått….

Varhaug Gamle Kirkegård, hvor det antas å ha vært kirke og religiøst liv i 700 år. Nå er kun kirkegården og et lite gravkapell igjen.
Jeg vurderte å sette opp telt inne på gravplassen siden det var så fin og flat gressplen der. Stod over, siden jeg antok at det var litt respektløst.

Tabbe nr 5: Dersom du skal gå på en tur med sekk over flere dager, sørg for å trene på det i forkant. Jeg går alltid mye på tur. Som regel går jeg alene eller sammen med hunden. Jeg har aldri med mat eller drikke på disse turene, jeg synes ikke jeg trenger det for 1-3 timers turer. Så jeg bærer sjelden sekk, ihvertfall ikke vant med 30 kilos i 6-8 timer i strekk. Jeg hadde vondt overalt, selv på steder hvor jeg ikke ante det var muskler. Og turen var en lidelse med den tunge sekken. Jeg angret bittert på pakkingen og at jeg ikke hadde forberedt kroppen på å bære.

Aldri, aldri, aldri sett opp telt på et jorde med kuer…..

Tabbe nr 6: Velg din teltplass med omhu. Jeg lærte på den harde måten at det ikke er smart å sette opp telt på ei mark med kyr. Kyr er nysgjerrige dyr og var veldig interesserte i mitt fine, lille blå telt. Dessuten er kuer svære dyr, og når de stiller seg rundt teltet og dytter borti med mule og bein, er det ikke gøy å ligge inni. Visste du forresten at målt i antall drepte mennesker er kua Norges farligste dyr? Det tenkte jeg mye på der jeg lå søvnløs hele natten med drapsmaskinene gressende rett ved siden av meg…..

Det var virkelig nydelig å gå langs havet.

Tabbe nr 7: Sett deg realistiske mål. Min plan var ikke å gå Ogna-Solastranden. Jeg hadde bestemt at det bare var en del av turen. Jeg skulle nemlig gå helt til Tungeneset Fyr og det iløpet av 4 dager. Og jeg skulle gå helt ute ved havet, noe som blir enda vanskeligere når en nærmer seg Tananger og Randaberg. Så jeg må innrømme at jeg ble litt motløs underveis.

Jeg passerte endel gamle naust, disse vakkert restaurerte ligger på Bodle.
Og været var til dels nydelig… Bortsett fra at det var 10 grader og stiv kuling… I juli….

Så hvordan var turen? Det var egentlig en flott tur, mest på grunn av at det er et utrolig spennende område å gå tur i. Mye ble ikke som jeg hadde tenkt, jeg måtte som sagt gå fra Hellvik over til Ogna og deretter videre langs kysten. Jeg vandret langs den gamle kongeveien, gjennom strekninger proppet med kulturminner. Her er steingjerder, gamle jærhus, gravrøyser og en gammel kystkultur som vitner om et hardt liv ved havet. Jeg besøkte gamle fyr hvor historien var godt tatt vare på, samtidig som det var et levende landskap med både landbruk og industri. Det var mektig.

Kvassheim Fyr, hvor det var åpen kafe og jeg fikk både kaffe, is og fylle opp vannflaskene.
Obrestad Fyr var stengt på morgenkvisten da jeg gikk forbi.

Jeg valgte som sagt å stoppe ved Hå Gamle Prestegård og her hadde jeg avtalt å bli hentet. Jeg møtte veldig få turgåere underveis disse dagene, totalt 4 mennesker. Det tror jeg hadde litt med at det var kaldt og at jeg gikk på ukedager. Men rart var det. Allikevel var det nok av andre lyspunkt; sjøfuglene som fulgte meg, lyden av bølgene, synet av himmelen, gleden av å være på tur. For det var en glede, selv med alle tabbene jeg greide le av. Det er lærdom i alt, heldigvis. Og jeg ble enda mer glad i havet og Jærkysten, hvor ingen skog eller fjell stenger for utsikten og tankene kan fly fritt. Og havet og strendene ligger på samme sted neste år, slik at tanken ble å fullføre turen en annen gang.

Hå Gamle Prestegård, sett fra Hå elva. Jeg ventet noen timer her på å bli hentet.

Blant sauer og munker på Mosterøy.

Jeg liker å sykle. Særlig når jeg joller rundt og leker turist, er sykkel et greit fremkomstmiddel. Med en sykkel kan jeg dekke større avstander, samtidig som at jeg er tett på naturen og får oppleve alle detaljer i landskapet jeg passerer. Alle steder har sin historie, mer eller mindre synlig, og det er alle de småting som er lett å gå glipp av når man sitter i en bil. Man kommer tett på dyrelivet og i dette tilfellet er det sau. Og flere sauer, overalt sau og spor (les skitt) av sau. På sykkel blir alle sansene pirret og alt blir tett på. Perfekt for en oppdagelse tur på en passe stor øy.

Det er mye sau på Mosterøy og de liker seg på asfalten.

Mosterøy er en kort biltur fra hjemme, men det er ikke mulig å sykle fra fastlandet. Grunnen er tunnelen Rennfast som er forbudt for syklister. Derfor må sykkelen tas med på bil eventuelt buss. Jeg valgte å kjøre siden jeg alltid drar avsted på de mest ugudelige tidspunkt. Det er en stor og gratis parkeringsplass ved den nedlagte bomstasjonen. Hiv av sykkelen og du er klar. Det er god sykkelsti den første delen av turen. Ta først over broen og sving til høyre ved bensin og butikk. Det er en lettsyklet tur uten for mye bakker, men vinden kan alltid være en utfordring.

Havet er alltid tett på under turen.

Øya er egentlig tre øyer; Mosterøy, Klosterøy og Fjøløy. Mitt første mål var Utstein Kloster som ligger; gjett hvor, på Klosterøy. Veien ut dit går gjennom jordbruksland og jeg hadde flere stopp for å undersøke fortidsminner fra jernalderen og turløyper. Men det var Utstein Kloster som fristet mest og det er rundt regnet 45 minutter å sykle ut dit. Litt avhengig av hvor mye du joller av hovedveien….

Første lange stopp og kaffipause på veien; Utstein Kloster.

Utstein Kloster er Norges eneste bevarte middelalderkloster og ble bygget i 1260 årene. Deler av bygningene er imidlertid eldre og historien sier at det var kongsgård for Harald Hårfagre etter slaget i Hafrsfjord  i år 872. Det er et vakkert sted og det anbefales at du parkerer sykkelen for å inspisere området. Da jeg var der var alt stengt, mest fordi jeg var tidlig, men ellers er det både museum og konferanse/ konsert/selskap lokale. Det var ikke et problem for meg med stengt dør, jeg hadde medbragt kaffi og rigget meg til utforbi.

Klosteret var på 1700 tallet fogdegård og har en spennende historie. Jeg så ikke noe til «Den hvite dame»…..
Klar for kaffi på historisk grunn.
Overalt var det stengte dører og jeg var helt alene.
Alene, bortsett fra de som lå her.

Etter Klosterøy er det en kort sykkeltur over til Fjøløy. Her ligger et godt tilrettelagt friluftsområde som tidligere var stengt for oss vanlige dødelige. Frem til 2011 var nordvest siden av øya, ut mot Kvitsøyfjorden, et lukket militært område. Det var den tyske hæren som i 1941 opprettet et hærfort og etter krigen fungerte det som Kystartilleriets hovedfort i Rogaland. Det er fremdeles mulig å gå på oppdagelsesferd blant bunkere, løpegraver og andre installasjoner fra krigs og etterkrigshistorien. Fortet ble nedlagt i 1999 og overtatt av Rennesøy Kommune noen år senere. Inne på området ligger også Fjøløy Fyr. Jeg startet der, er man turist så er man turist.

Fyrvokter boligen sett fra fyret.
Fjøløy Fyr ble bygd i 1849 og i begynnelsen var det en lokal bonde som stod for driften.
I begynnelsen lyste fyret kun noen måneder i året under silde fiskingen.
Greit å få dokumentert at eg faktisk var her….
På vei opp i militært område. Fantastisk fin morgen, blikkstille.
Krigsminner er interessante men gir et dystert preg i naturen.
På toppen av Storevarden står signalstasjonen og den er fremdeles bemannet.
Det er bratt opp til toppen, anbefaler å parkere sykkelen nede. Usikker på hva jeg egentlig tenkte på som dro den helt opp.

Det er Rennesøy Kommune, som i samarbeid med Ryfylke friluftsråd og Stavanger Turistforening, har ansvaret for vedlikehold og tilrettelegging av stedet. Dersom du ikke er så interessert i historie er det mulig å  bade, fiske, dykke, telte, padle hav kajakk eller å gå tur. Det er mulig å overnatte i Stavanger Turistforenings utleiehytte som er den gamle mannskaps huset på toppen av Storevarden. Det er en enkel hytte med 8 sengeplasser, men i STF sin ånd er det 2 ekstra madrasser. Det er derfor mulig å dytte inn 10 personer til å sove, koke på gassbluss og beundre den makalause utsikten. Viktig å få med at det er både vaffeljern og kaffitrakter, det viktigste av alt…..

Utsikten rett over STF sin hytte.
Hytten har enkel standard, bestilles på nettet og inneholder alt som gjør livet godt.
Eneste nabo er signalstasjonen med den tause soldat som passer på.

Sykkelturen passer for alle som har sykkel og liker å sykle. Det meste av turen er på asfalt, noe på sykkelsti og resten på lite trafikkert vei. Det var ihvertfall lite tegn til liv da jeg syklet en søndag morgen. Ta gjerne med mat og drikke, selv om du passerer butikk helt i starten av turen og Utstein Kloster Hotell rett før Klosterøy . Dersom du har lyst til å gå inn på Utstein Kloster, sjekk åpningstidene på forhånd. Dette er en sykkeltur som kan sykles hele året, men det er kjekkest de dagene det ikke er for mye vind. Selv om det går det også, men det var en annen dag… og tur.

Brunch og en time på ryggen i gresset er aldri feil. Særlig ikke med en slik utsikt….
Utsikt fra broen over til Mosterøy.