Topptur for små bein.

Høgt opp på fjellet skal me… Er det i hele tatt mulig???? sa han på 5 år og var meget skeptisk.

Det diskuteres i mange forum om hva som kan kalles topptur. Hvor høy må liksom toppen være? Er en topp på 500 meter mindre verd enn en topp på 5000 meter?Handler det om hvor langt man går eller bare om hvor høyt? Jeg har aldri samlet på topper, bortsett fra en kort periode hvor jeg hadde som mål å bestige alle de høyeste toppene i landene i Europa. Jeg fikk endel, men etter Danmarks Møllehøj på 170,86 meter over havet, mistet jeg interessen. For hva er poenget? Tur er vel tur.

Litt usikker på om dette definerer naturen som en lekeplass….

Vi har ikke så mange høye fjell her på Jæren. Faktisk så har vi helst nuter. Det er Dalsnuten, Bynuten og Ulvanuten. Vi har berg, ås og knuter, men noen steder er det fjell. Er Bogafjellet med sine 182 m.o.h mindre verd enn Galdhøpiggen med sine 2468 meter? Sikkert for noen…. Jeg har lagt merke til at av Norges 228 fjelltopper som er mer enn 2000 m.o.h er det bare EN som har fjell i navnet. Ellers er det mye tinder, pigger og egger. Derfor tenker jeg at det er opp til oss selv å definere hva som er et fjell og hvor man kan gå topptur.

Eg syns at eg har sitt et lignanes fjell før…. Hmmmmm…..

Kanskje ikje heilt likt, litt mindre grønt her… Men ellers ganske likt…. Bortsett fra at det skiller ca 5300 meter mellom disse to toppene.

Undeknuten er en topp i Sandnes kommune og med sine 440 meter over havet er den slett ikke den høyeste. Men for oss var den høy nok, for ikke å snakke om bratt. Turen er en fin runde, hvor du går for det meste på landbruksvei og over beitemark. Toppturen er en avstikker fra løypa og går over svære steiner og bratte knauster. Når du kommer opp, har du flott utsikt over mot Bynuten og Lysefjorden samt i retning Sandnes og Stavanger. Det er en stor og gratis parkeringsplass ved enden av Tengesdalsvatnet hvor du kan sette bilen og turen starter med å krysse veien, noen meter på asfalt og så over gjerdeklyveren til høyre. Turen er godt merket og skiltet, selv om vi møtte noen som snudde fordi de mente at løypen plutselig bare hadde stoppet. Den gjorde ikke det…..

Vi var veldig fornøyd med skilting og merking.

Det var steinete og bratt opp mot toppen. Heldigvis fant vi ikke ut at det var hoggorm der, før vi var på vei ned og hørte hylene fra andre som gikk opp…..

Flott utsikt, men mange bratte kanter. 5 åringen skremte nesten hjerteinfarkt på farmor med å løpe bånn gass mot kanten. Det gikk bra…..

Enkelte var meget fornøyde og imponert over egen innsats: «Var me verkelig heilt der oppe…?»

Mye av turen gikk på fin jordbruksvei og er relativ lettgått. Dersom man har hund med, må den holdes i bånd hele tiden pga sauer og kyr på beite.

Vi hadde en fin tur, men når enkelte er slitne i beina 20 meter fra bilen, sier det seg selv at 6,5 km er langt. Allikevel kom han seg opp og etter 3 brødskiver og 2 stykker sjokoladekake var han langt foran oss andre på tilbaketuren. Dagen var så vakker som bare våren kan være; intens i fargene og med en mild bris. Jeg hadde aldri gått turen før, ikke min søster heller. Det gjør gleden enda større, å se naturen fra en annen og ny side. Og jeg tror vi alle var fornøyd med bestigningen av toppen vår. Så ta en tur, finn en topp å bestige….

Det er noe spesielt med å komme opp i høyden og få utsikt. Det løfter humøret og pusten kjennes dypere. Noe å bli i godt humør av. Og ikke minst i bedre form….

Gleden av 1 mai tradisjonen.

Hogstadvika i 2017… Nesten sommer…. Sånn var det ikke i år og det er jo halve moroa å se hvordan været blir. Det finnes ikke dårlig vær, men noe er bedre å bade i enn annet….

Jeg liker tradisjoner og noen liker jeg bedre enn andre. Særlig de tradisjonene som jeg gjør ute og som innebærer enn viss form for bevegelse og galskap. I snart 20 år har badesesongen i vår familie startet 1 mai. Det begynte med et veddemål mellom en god venninne og meg. Grunnen var at vi begge syntes at vi ble mer og mer pysete jo eldre vi ble i forhold til bading. Derfor utfordret vi hverandre, fordi når badesesongen starter 1 mai, kan man resten av sommeren si:» Jo, det er kaldt, men ikke så kaldt som det var 1 mai…»

Det var god plass på parkeringen, helt tomt på benkene og ikke tegn til liv noe sted.

I følge Det store norske leksikon er en tradisjon «et kulturemne som blir overført fra slektledd til slektledd over tid». Det liker jeg, selv om jeg ikke ser for meg at ungene mine kommer til å fortsette med tradisjonen uten at jeg er pådriver for det. I glansdagene var vi en gjeng på ca 20 stk som møttes om morgenen 1 mai på ulike badeplasser hvert år. I år var det 2 på bading og 7 til frokost. Det kan være på grunn av regnet, vinden eller temperaturen. Men bading ble det…

Hm; det ser jo faktisk meget innbydende ut, men var KALDT,KALDT og KALDT.

Selve badet er fort overstått. Hemmeligheten er å ikke tenke og bare gå fort uti, dukke helt under og raskt opp på land. Ja, det er kaldt, det har vært år hvor isen knapt er borte. Og enkelte år har vært vind, regn og sludd. Fordelen er at da er det relativt varmt i vannet og at vi drar hjem og spiser inne. Dessuten er det som med mye annet, jo mer man gruer seg og tenker negativt om badet, jo verre føles det. Beste er å ikke tenke, just DO IT….

Da var enkelte klar… Det er tabbe å stoppe ved vannkanten og tenke seg om. Da blir det nesten umulig å ta et steg videre. God fart, flat pedal, fort ut, under og fort opp igjen er trikset.

Og dersom det blir et veddemål, hold summene små (i tilfelle du er den som ikke greier å dukke deg….) Mine unger er vokst opp med at dersom de dukket seg, fikk de 50 kroner. Kanskje ikke så pedagogisk riktig, men jammen kom de seg uti. Nå trenger de ikke lokkes lengre, det største problemet er å få dem opp av sengene tidsnok. For i tradisjon tro SKAL badet gjøres om morgenen. Godt jeg har et barnebarn som er tidlig oppe og lett å få med på alt som er gøy…..

Det er ikke et krav å dukke hodet, selv om jeg synes det må til for å få godkjent. Andre har badet så lenge badebuksa er litt våt… Stive smil sier noe om temperaturen…

Det har aldri vært et krav å bade for å bli med på 1 mai badet. De fleste av slekt og venner har kommet mer for det sosiale og frokosten. Alle tar med pålegg og drikke og i tradisjon tro baker jeg alltid brød og tar med. Så dekker vi langbord og spiser felles mat. Det er nesten det beste med hele 1 mai…

Nybakt brød og vafler er fast tradisjon når 4 generasjoner benker seg rundt frokostbordet.

For jeg synes fortsatt det er utrolig gøy med 1 mai badet og måtte jeg ha helse til å fortsett å bade i mange år enda. Så får det heller være at jeg muligens kommer til å bade og spise frokost helt alene om noen år. Det går det og….

Da er badesesongen 2018 offisielt åpnet og måtte den bli LANG og vannet varmere enn det var idag…..

På to hjul i Sandnes.

Bakeriet på Øvre Hana er siste sjanse til å bunkre opp niste før man begir seg ut i ødemarken.

Sykkelbyen Sandnes har mange fine og tilrettelagte sykkelløyper, men det kan være litt vanskelig å finne informasjon om dem. Det er mye sykkelstier og godt skiltet for å kunne finne veien, så egentlig er det bare å trø.Men jeg har en fin runde som jeg anbefaler til de som vil ha en fin tur, enten for trening eller kos. Jeg bruker den mye til begge deler. Du kan starte hvor som helst i løypa, siden du kommer tilbake til samme punkt når du har syklet rundt. Noen kommer med tog eller bil og velger derfor å starte på Ruten. Jeg starter alltid på Hana, av mer naturlige årsaker….. Ha med niste, drikke, lappesaker og ellers det du måtte trenge og sykle mot Sviland.

Auestad sletta er et kjent sted for alle som har syklet mye til Sviland. Har mange ganger måttet stå på sykkelen for å greie å trø i motvinden. Trenger ikke det med el-sykkel….

Plutselig var jeg inne på et anleggsområde… Den største utfordringen (synes jeg) med å sykle i Sandnes/Stavangerområdet er alt veiarbeidet.

Det går en veldig bra sykkelsti mellom Hana og Sviland og det er ikke trangt om plassen.

Sviland har hatt en massiv utbygging den senere tiden og er ikke lenger ei lita bygd. Men fortsatt er det bare kirke, skole, barnehage og treningssenter for innbyggerne.

Så dette er Svilands eneste butikk, med et noe begrenser utvalg. Som de dessuten var tomme for…. Godt eg hadde mat med….

Sviland kirke og landemerket Sygno eller Sygnå, alt etter hvor man kommer fra, på 214 m.o.h. Toppen er et kjekt turmål for store og små.

Etter man passerer Sviland, svinger man til høyre mot Rogaland Arboret. Sykkelstien tar slutt etter kort tid, men veien er lite trafikkert og forkjørsvei.

Jeg anbefaler å stoppe i Arboret, parkere sykkelen og rusle en tur. På store deler av området er det forbud å sykle og forbudet håndheves strengt. Ta gjerne matpausen her.

Blomstringen er allerede startet enkelte steder i Arboret. Fantastisk!

Kort tid etter Arboret svinger du til høyre igjen mot Vassvik. Nå går veien videre på grusvei. Legg merke til moderne skogbruk til venstre; kapp flatt….

På toppen av en kort og bratt bakke svinger du mot venstre, i retning Sentrum. Dersom du sykler rett frem, kommer du til Melshei. Det er en annen tur.

Det er god utsikt over området etter at du har passert gården. Enden av Bråsteivannet til høyre.

Det er et kjent vårtegn når sau og lam er ute på markene. Her beiter også kyr og noen ganger må man gå sikk sakk mellom dyrene. Ikke løypa for deg som har problemer med det.

Det fortsetter på grus med utsikt mot Bråsteinuten og E39. Man hører veien bedre enn man ser den…

Etter en kjekk nedoverbakke kommer man til Bråsteivannet. Her ligger en fin badeplass som er populær om sommeren. Helt alene idag…

Det er beine veien langs den gamle nedlagte E18 helt ned til Høyland Kirke.

Høyland Kirke er en fin gammel trekirke bygd i 1841 og verd å se nøyere på om du aldri har vært der. Det har eg….

Etter kirken svinger du til venstre ved Tronsholen Hagesenter og følger sykkelstien mot Ganddal.

Du kan velge om du sykler rundt hele vannet eller bare deler av det. Jeg liker turen rundt hele, fin grusvei og noen små bakker frisker alltid opp.

Når du kommer til broen med alle fuglene, krysser du veien i retning gatekjøkken. Gå under jernbanelinjen og sving til høyre. Da finner du grusveien gjennom Sandvedparken.

Sandvedparken er selve kremetappen på turen, et fantastisk sted med mange spennende steder å stoppe. Følg den til endes og du er ved gamle Sandnes jernbanestasjon og så og si i sentrum. Trø tilbake til der du startet fra….

Jeg hadde en flott tur, i verken sol eller regn. Det var endel vind, men hva gjør vel det med el-sykkel? Det var forresten første gang jeg syklet denne turen med el-sykkel og sjelden har jeg lagt så godt merke til naturen og utbyggingen som har skjedd både på Sviland, Bogafjell og Hove. For en utvikling, der hvor det før var skog og mark, er nå svære boligfelt. Spennende og litt uvant. Og jeg innrømmer gjerne at ikke alt er like fint… Men sånn er det og da er det bare å trø forbi… Samtidig er det rart hvor få mennesker som er ute å sykler i sykkelbyen. Mange går tur, men det virker som om tursykling ikke er så vanlig lengre. De fleste syklister jeg traff hadde kondomdress, høyt tempo og sikkert tre ganger dyrere sykkel enn bilen min. Jeg vil oppfordre alle til å begynne å sykle tur for turen sin skyld. Det er mange steder å trø til og det er veldig kjekt. Med eller uten el-sykkel.

Alsvik, fordi vi trenger ikke alltid reise så langt….

På vei inn til Alsvik passerer vi Kyllesvatnet, hvor det er fint å padle og bade om sommeren.

Det er kjekt med ferie, men mange ganger synes jeg at det er enda bedre med de små turene som man kan ta når man vil. Som en fredag etter jobb og barnehage. Heldigvis er barnebarnet alltid positiv til å dra på tur og aldri vanskelig når jeg ber ham pakke sekken. Til Alsvik er det under 10 minutter å kjøre og det inkludert en stopp på matbutikken for å kjøpe is og proviant.

Det var et skikkelig slit å sette opp telt i den sterke vinden, men endelig hadde vi et hjem borte fra hjemmet.

Forteltet ble raskt omgjort til kjøkken, oppholdsrom og garderobe mens enkelte koste seg med pølsebrød med Nugatti og rosiner…. Er man på tur, så er man på tur…..

Hjemmelagde pølsebrød med Nugatti og rosiner, servert på fresbee. Jeg tror man må være fem år for å fullt ut kunne nyte det…. Takke meg til kaviar eller ost.

Det er annerledes å være på telttur i motsetning til om vi bare hadde dratt ut for å gå en tur. Å være ute i naturen, vite at du ikke skal hjem på mange timer og at du har alt du trenger med deg for å ha det greit…. Det er fint. Som regel er det ikke trangt om plassen heller, de få som var på området samtidig med oss, var ikke lenge. Vi hadde god tid til å utforske, leke, ligge i teltet, spise, leke mer, gå tur og se på naturen.

Utsikten fra mitt geniale gjemmested da vi hadde gjemmeleken. Det ble litt oppbrukt på slutten….

Like ved teltplassen var det laget en veldig kjekk hinderløype. Der kunne enkelte bruke så mye tid han ville, uten at noen maste om at vi skulle gå videre.

Det finnes masse av steder hvor det er mulig å ligge i telt. Allemannsretten gir deg mulighet til å bruke friluftsområder hvor det ikke er dyrket mark, hele året, uavhengig av hvem som er grunneier. På Alsvik er det enkelte regler, som at man blant annet ikke kan ligge i telt mer enn 2 døgn på samme sted. Ellers er det ganske fritt frem mange steder. Sjekk både allemannsretten og friluftsloven dersom du ikke har campet før og er usikker på hva og hvor.

«Når villdyret våkner…» dvs høy stemning i teltet en fredagskveld….

Tenk hele dette store og flotte området bare for oss to….

Alsvik Natursenter er det godt tilrettelagt for friluftsliv. Det er både turløype for barnevogn og rullestol samt natursti og turløyper til flere topper i området. Det er et stort grillanlegg og en gapahuk som kan reserveres, men akkurat nå holder kommunen på med å oppgradere hele området. Det betyr at doene er stengt og man kan ikke reservere. Men som 5-åringen sa: «Hva gjør vel det når man har do bak hvert et tre???»

Finnes det noe bedre en tidlig morgen eller sen kveld, enn enn campingstol og mange trær å studere? Veldig beroligende….

Havregrøt til frokost gir kraft til armer og bein, samt salige smil på leppene…

Og legg ikke lista for høyt… Det var under fem minutter å gå fra bilen til der vi slo opp teltet. Det betyr at jeg ikke trenger å bruke mye tid på å planlegge hva jeg skal ta med, men kan ukritisk hive i bilen alt jeg tenker kan være kjekt å ha. Ball, leker, campingstol, bæreposer med mat, ekstra klær som bare lå i bilen…. Veldig greit å ha bilen nær teltet. Dessuten var jeg genial (syntes jeg selv), jeg lastet ned flere Pokemon episoder som enkelte ikke hadde sett, på mobilen før vi dro. Det gav meg kvalitetstid om morgenen, til å drikke kaffe og lese noe annet enn Karius og Baktus. Det var begge to veldig fornøyde med….

Sånn like eg å ha det om morgenen; fred å ro med kaffi og ei bok….

Turløypa vi ikke gadd å gå denne gang. Gadd heller ikke gå til noen av toppene i bakgrunnen. Egentlig gikk vi vel ingen lengre turer enn at vi kunne se enten bilen eller teltet 🙂

Så hva trenger man av utstyr? Man trenger et telt. Vi hadde et 23 år gammelt 2-3 mannstelt som veier mye. Men praktisk når man ikke skal bære langt. Har du ikke telt, finnes det utrolig mange som selger så og si ubrukte telt på Finn.no. Eller noen du kjenner har et telt de ikke bruker som du kan låne. Sovepose er kjekt å ha og et liggeunderlag. Jeg i min -18 grader Helsport Alta sov som sagt lite, mens han i Sparkjøp pose til 199,- snorksov….så rett utstyr kan være så mangt. Ekstra klær, mat og eventuelt kokeapparat dersom du vil ha varm mat eller drikke. Viktig å ha med ei bok, det finnes ikke noe kjekkere enn høytlesning med hodelykt i soveposen. Da har jeg nevnt det viktigste. Jeg har alltid med våtservietter; de er oppvaskmaskin, dopapir, vaskeklut, håndvask og anvendelige til det meste. Men sørg for å samle alt boss og ta det med deg hjem!! Lite kjekt å telte i andre sitt søppel….

Gapahuken hvor det også er mulig å overnatte.

Enkelte hadde det veldig travelt med å komme først til bilen…Eller var det bare at bagasjen var litt ujevnt fordelt???

Vi hadde en fin tur. Regnet kom akkurat da vi var på vei ned til bilen, skulle trodd det var planlagt… Jeg hadde en nokså søvnløs natt, mens enkelte andre snorksov i nærmere 12 timer. Og allikevel klagde over at jeg hadde vekket ham da jeg stod opp. Men sånn er teltliv; noen ganger sover man og andre ganger sover man ikke. Og det er helt greit. For det meste er helt greit på en sånn tur. Dessuten er det kort vei hjem og man kan dra tidlig hjem. Det føles allikevel ut som om man har vært borte i en uke….. Fantastisk….

Tur til Dalevatnet fra sjøsiden.

Dale er et godt utgangspunkt for mange forskjellige rundturer.

Dalevatnet er en skikkelig naturperle i Sandnes kommune og turen opp dit kan gås fra ulike startsted. Det mest vanlige er muligens Dale, hvor det er en kort tur på ca 30 minutter opp til vannet, men man kan gå fra Gramstad eller Riska også. Mange går opp til vannet for å bade på sommeren, men vannet var tidligere forbudt å bade i. Grunnen til det er at vannet ble demmet opp under første verdenskrig for å gi kraftstasjonen på Dale vann, samt å forsyne Dale psykiatriske sykehus med ferskvann. Sykehuset åpnet i 1913 og historieinteresserte kan få et spennende innblikk i det som den gang var et av landets største asyl. Bygningene står til forfall, selv om det er nok av planer og ideer for området. Men jeg kom for å gå på tur og tur ble det….

Fra den innerste parkeringsplassen følger man grusveien innover i skogen og ned mot sjøen.

Jeg fulgte løypen mot Lifjell gjennom skogen, alle løypene i området er godt merket og skiltet.

Etter kort tid kommer man ned til Dalestranden, eller Dalsvågen som stranden offisielt heter. Her er det fint å bade, særlig for små barn siden det er langgrunt. Fint for krabbefanging også…

Utsikt mot Sandnes og Dalsnuten i morgentåke.

Stien følger fjellsiden bortover med god utsikt utover sjøen og sivilisasjonen på andre side av fjorden.

Det er en tur hvor det er en fordel å være stø på beina eller, som meg, gå med staver. Selv om det skal sies at løypa er godt tilrettelagt.

Etter at man har tatt av fra løypa som følger sjøen, går man videre på Kort løype til Lifjell. Bratt og steinete, man bakken er ikke så lang….

Etter å ha gått langs myra, deler stien seg igjen. Gå rett fram dersom Dalevatnet er målet eller sving til venstre hvis du vil til Lifjell.

Fra toppen av bakken går det bratt nedover mot Dalevatnet. God utsikt, men det er viktigere å se hvor man setter beina.

Det er mange fine steder langs vannet å stoppe for en pause eller et bad.

Mange tar pausen i enden av vannet ved demningen, noe alle bålplassene vitner om. Ofte trangt om saligheten i helger med fint vær…

Etter en kjapp matpause, går veien videre nedover mot Dale og bilen. Her går noe av turen på gode skogsveier og resten på sti.

For de historieinteresserte kan man legge inn en omvei for å få med den gamle kraftstasjonen. Da går man ned her, men det gjorde ikke jeg. Been there, done that….

Lenger nede får man god utsikt til Dalsnuten og gården på Dale. Det er rolig i dalen nå, trist, men kanskje livet her vender tilbake med våren…

Turen kan være en 4-5 km lang og jeg brukte ca 2,5 time med pauser. Men det skal sies at det var en fin dag med mange gode steder å sitte i sola. Planen var egentlig å gå til Lifjell, men det ble litt for langt idag. Turen dit hadde vært en avstikker fra stien jeg gikk på og er en opp/ned samme vei. Det er godt at stiene og toppene ligger her hele tiden og det kommer alltids en annen dag å gå til Lifjell. Kanskje en dag det regner, når det frister lite å sitte i solen og drikke kaffe?

Lifjell fra avstand. Kanskje neste gang…

Fra Øvre Hetland til Vårlivarden.

Det er et godt kart over området på parkeringsplassen. Det er en relativt stor og gratis parkeringsplass i starten av grusvei, men det var kamp om plassene da jeg dro. Full på fine dager.

Vårlivarden er en gammel klassiker blant turene i Sandnes og området utvides stadig med nye løyper. Toppen er den høyeste mellom Lutsivassdraget og Høgsfjorden med sine 387 m.o.h. og som sagt er det flere måter å komme seg opp til topps. Jeg er mest glad i å gå fra Øvre Hetland, gjennom hyttefeltet og slakt oppover til man møter stien fra Myrland. Så går det ganske bratt oppover langs skråningen til man står oppe ved varden. Så går jeg bratt ned på «baksiden», forbi jordene til Vårli gård, oppover til jeg møter stien tilbake til Øvre Hetland. Løypen er godt skiltet og merket, men enkelte steder er det veldig bratt og steinete.

Turen starter på god grusvei inn gjennom hyttefeltet.

Man passerer flere små bunnfrosne vann innover og foreløbig er det lite som minner om vår…

Frost gjør at det er godt å gå der hvor det vanligvis er veldig sølete men is gjør at det er vanskelig å holde seg på beina. Alltid e de någe….

Jeg hadde stien, skogen og morgensola helt for meg selv.

Når man møter stien fra Myrland, åpner landskapet seg opp og man får en fin utsikt med seg videre.

Vårlivarden og Myrland samt dalstrøka innafor…..

Det var strålende påskesol og ingen vind da jeg nærmet meg toppen.

Då kan eg skryte av at eg har hatt snø onna beinå eg åg i påsken… 🙂

Endelig oppe… og kan nyte utsikt og litt vann.

Fjell, fjell og fjell i alle retninger…. Så mange fjell, så lite tid….

Vårlivarden sett fra «baksiden» på vei nedover.

Det går bratt nedover og jeg synes nesten det er verre å gå ned enn opp.

Man kommer inn i skog igjen litt lengre nede, det er en fordel, da har man noen greiner å henge i….

Nok en gang; nedturen er steinete og BRATT.

Etter å ha overlevd nedturen (datt bare en gang..) får man en fin tur i utkanten av eiendommen Vårli.

Jeg fant et fint lunsj tre hvor det var varmt å sitte i solen.

Det kjekkeste med tur i påsken er at matboksen blir mer spennende av alle middagsrestene… Kalkun med agurk, druer, ananas og fetaost….

Etter mat var det kort vei opp til der hvor stien deler seg og jeg tok samme veien tilbake til Øvre Hetland.

Jeg startet turen tidlig og møtte ingen før jeg kom til toppen. Det er mange som velger å gå fra Myrland og bratt opp, slik at jeg traff mange da jeg var på vei nedover. Turen er populær både hos unge og eldre, to og firbeinte. Den er ikke tyngre enn at de fleste klarer å komme seg til toppen, selv om jeg har blitt beskyldt for drapsforsøk da jeg dro en utrent ungdom med meg fra Myrland og opp. Heldigvis for meg var toppen skjult av tåke, slik at han ikke var klar over hvor langt det EGENTLIG var opp. Men opp kom han… På en dag som idag er turen en fantastisk opplevelse med en imponerende utsikt over Ryfylke og Stavanger med omegn. Selv om våren virker langt unna…..

Utsikt over Lutsivassdraget fra Vårlivarden.

Holmavika, Dale og Gramstad.

Det er godt merket og til tider lett å gå.

Jeg blir alltid glad når jeg oppdager noen nye turer i nærområdet. Jeg har lenge vært klar over at det går en tursti fra Holmavika og opp til Øvre Eikenuten. Jeg har ikke fått med meg at det går en sti parallelt med veien ut til Dale, men det åpner jo for muligheter…. Gramstad området kjenner jeg godt og bruker mye, men akkurat å gå fra sjøen og opp, hadde jeg aldri gjort. Før nå….

Med de nye skiltene åpnet det seg plutselig nye muligheter…..

Jeg smurte niste, laget kaffe og kledde opp Dyret. Så var vi avgårde. Det er en stor og gratis parkeringsplass ved Holmavika. Derifra krysses veien og man går inn i skogen. Det er satt opp nye skilter og merket med røde T er. Faktisk ganske umulig å gå feil…. Her kan man velge om man starter mot Dale eller Øvre Eikenuten. Jeg valgte Dale, jeg har nemlig hørt rykter om at stigningen opp til Øvre Eikenuten er VËLDIG bratt. Der og da tenkte jeg ikke på at det mange ganger er verre å gå bratt nedover….

Turstien mot Dale går parallelt med veien, men det er lite trafikk så man merker lite til det.

Det er mange flotte løvtrær på turen innover, lite tegn til grønt foreløbig.

Skogsveien går på oppsiden av bebyggelsen på Dale.

Bakken opp på baksiden av Dalsnuten var blytung idag. Mest fordi det var is overalt og jeg måtte gå flere omveier.

Endelig opp med litt utsikt, ser innover mot Dalevann.

Det er mange muligheter for rundturer i området. Men som sagt veldig glatt…

Endelig utsikt mot kjente trakter, Revholsvatnet nedforbi Dalsnuten.

Mange muligheter og stier, men jeg tråkket over frosne myrer den korteste vei mot Øvre Eikenuten. Dalsnuten beundret jeg fra avstand.

Det stemte at det var BRATT, men det var mye verre med isen…. Det blei aking og henging i steiner og trær.

Den siste biten gikk flatt og fint i skogen igjen.

Så hvordan var turen? Det var en opplevelse….. Jeg liker å gå nye runder og nå har jeg fått mange mulige alternativ å teste ut. Det var utfordrende at det var mye is og snø i løypa, det gjorde at det gikk seint fremover. Men på en så fin dag trenger man ikke ha det travelt. Jeg tok lang lunsj og nøt varmen fra solstrålene ved Revholsvannet. Jeg laget min egen løype over myrene siden det var frost i bakken og ikke vått. Det ble helst litt for spennende å klatre ned mot sjøen igjen, det var mye brattere enn jeg hadde sett for meg…. Jeg tror dette fort kan bli en ny favoritt tur, men jeg venter til isen er smeltet før jeg går den igjen…..

Fin dag, fint vær, fin utsikt, fin tur, fin nistepakke….. Noen dager er bare fine….

Langs havet fra Ølberg til Vigdel.

Det frista ikke med et bad idag og DA er det kaldt….

Turstien som går fra Ølberg til Vigdel er en akkurat passe kort tur til at den kan gås av alle. Stien er godt merket, men det er en sti. Det er ikke mulig å gå med barnevogn eller for de som er ustødige på beina. Følger du den blå merkede løypa langs sjøen, må du klatre på svaberg og balansere på steiner. Dessuten er det mange gjerdeklyvere som du må over, siden store deler av turen går over beitemark. Den er akkurat passe krevende til at de fleste barn som går selv liker turen. Vanligvis er det et ganske myrete og vått å gå over markene, men på vinteren når det er frost, er det en lettgått tur.

Campingplassen, som drives av Jæren Friluftsråd, er fantastisk å telte på om sommeren. Nærmere stranden er det nesten umulig å komme…

God plass på stranden, selv om det snart er sommer. Ihvertfall mars….

Som små byggeklosser ligger husene på kaien.

Det er en stor parkeringsplass på Ølberg som er gratis. Dersom du er heldig, er den nye kiosken åpen. Å dra hit for å spise softis er en av distriktets største turistattraksjoner og en populær helgetur. Jeg er litt usikker på hva det er som gjør softisen så mye bedre her enn andre steder. Kanskje det har med omgivelsene å gjøre? Eller at fløten kommer fra spesielt utvalgte Jærkuer? Uansett selges det store mengder softis her og jeg kan love at den er utrolig god. Ta en tur ned på stranden før du går turen. Det er en fin liten strand, rett og slett koselig.

Det er et yrende fugleliv langs sjøen, så ta gjerne med kikkert og fuglebok dersom du har lyst.

Stien er godt merket med blått og godt tilrettelagt med gjerdeklyvere og trelemmer hvor det er våtest.

I starten går man langs stranden og det er mange fine steder å stoppe opp.

Turen idag var kald og glatt. Det blir fort friskt ute ved sjøen, så husk nok klær. I dag var det vindstille, men det er det sjelden her. Det var frost i bakken, som gjorde at det var greit å gå. Den største utfordringen idag var mye is, både på bakken og på svabergene. Da er det greit å bruke god tid, noe som er lett på en dag som denne. Turen er ikke lang, men kan fort bli det dersom man tar med mat og sitteunderlag. Det er mange fine og lune steder å ta pause på.

Det var mye is i løypa, men fullt mulig å komme forbi uten å brekke noe.

Nydelige kontraster med klipper og hav. Utsikt mot Feistein Fyr.

Det er værhardt ved kysten, men ikke idag….

Vigdel er, som Ølberg, en liten søt strand. Jeg tror det er favoritt stranden min av alle strendene langs Jæren. Dit drar jeg for å overnatte under stjernene når jeg trenger å lufte hodet. Det er en god strand for barnebarnet mitt, han elsker å spa i sanden og bade i bølgene. Jeg har gjort mye yoga her, mest fordi det er sjelden mye folk her. Det er nydelig å bade her året rundt, selv om jeg stod over badingen idag. Sibirkulde og bading blei litt for heftig.

Endelig fremme på Vigdel…. God plass her også….

Fint å sitte i sanddynene og bare nyte sjø, sol og strand. Kunne vært 30 grader varmere, men man kan vel ikke få alt….

Vigdelstranden har en stor opparbeidet parkeringsplass og toalett. Det er 5 minutter å gå derfra til stranden og det er lagt ut jernbanesviller for å gjøre det lettere å komme dit. Stranden ligger inni en liten bukt, noe som gjør det lunere enn enkelte andre mer åpne strender. Det gjør også at det er mindre understrømmer i sjøen her, men man skal allikevel være forsiktig siden de finnes. Det er tursti i begge retninger, mot nord ligger som sagt Ølberg og dersom man velger å gå mot sør, kommer man til Hellestø. Så her har man mange muligheter. Jeg valgte å snu for å gå samme vei tilbake og fikk en fantastisk utsikt over havet med på kjøpet. Kiosken var fortsatt stengt, men det spilte ingen rolle siden det ikke fristet med softis idag. Kokvarm kakao derimot……

Tørt og fint å gå over markene når det er frost.

Det ligger mange minner fra krigens dager i området, som kan være kjekt å få med seg.

Stokkalandsvatnet, akkurat passe.

Veien fra parkeringsplassen på Tronsholen følger kraftlinjen.

Dette var virkelig turen å gå idag. Mens mange av de andre turstiene i kommunen er forvandlet til skøytebaner et OL verdig, er veien rundt Stokkalandsvatnet herlig fri for is. Det var tørt og fint å gå. Selvfølgelig er turen ekstra kjekt når solen skinner, men dette er en passe tur å gå til alle årstider. Dersom isen på vannet er tykk nok om vinteren, er vannet glimrende til skøyter. Det var det ikke idag, selv om isen holdt både svaner og ender. Om sommeren er det en fin badeplass og grillplass med volleyballbane. Høst og vår er turen akkurat passe for alle.

Her kan du gå med barnevogn eller rullestol. Du kan gå med krykker eller staver, med eller uten musikk i ørene. Det er utrolig mange som går med hund og her er det båndtvang hele året. Allikevel ser hundene veldig fornøyde ut, kanskje fordi det er så mange andre hunder å hilse på. Det er mange å hilse på for oss tobeinte også, dette er den turen jeg alltid treffer noen kjente på. Så det er viktig å ha god tid til å stoppe opp og jabbe litt. Mange løper rundt vannet, det er et fint sted å løpe litt tempo. Flatt og fint uten særlig mange bakker.

Det har blitt bygget stort på Hovesiden av vannet og bygningene glir fint i ett med naturen.

Turen er 4,9 km lang og som tidligere nevnt er den lettgått. Jeg møtte en barnehage på tur, de hadde tent opp bål og skulle kanskje lage lunsj over åpen ild. Barna lekte og koste seg i skråningen ned mot vannet. Det var mange andre ute og gikk, godt kledde i den kalde vinden. Det var unge og gamle, damer og menn. Folk gikk alene, noen gikk to og to og det var flere grupper som alle vandret samme tur.

Det er ikke lenge før våren kommer for fullt og sauene slippes her.

Jeg parkerte ved den store trafostasjonen på Tronsholen og fulgte gangstien under E39 bort til vannet. Så er det alltid det store spørsmålet, skal man gå til høyre eller venstre? Her er det delte meninger på hva som er RETT vei. Mange går mot høyre og mot sivilisasjonen først. Det gjør ikke jeg. Jeg går alltid mot venstre og Bogafjell. Det er mest fordi om jeg skulle ombestemme meg og ikke gidde gå rundt vannet, kan jeg gå i terreng på den siden og ikke bare asfalt slik det er på den andre siden. Det hender at det skjer, jeg synes egentlig at turen rundt vannet er flat og kjedelig…..

Jeg angret på at jeg ikke tok med niste og kaffi, en perfekt benk for en pause…..

Men vakkert er det rundt vannet og mye spennende. Det er satt opp mange oppslagstavler om både planter, trær, fisker og fugler. Dessuten er man på Planetstien, hvor en meter på stien tilsvarer en million kilometer ute i verdensrommet. Det er Vitenfabrikken som har laget et solsystem i målestokk 1:1 milliard langs Storånå i Sandvedparken og Stokkelandsvatnet. Her kan man lære om de ulike planetene for de som er interessert i slikt. Det er satt opp benker og bord flere steder langs vannet, så ta gjerne med nistepakke og bruk lang tid på turen.

Det er fremdeles et stykke igjen til skøyteis, men det nærmer seg….

Ved Ganddal er det både en butikk og et gatekjøkken dersom du trenger påfyll av energi underveis. Det er også mulig å parkere her dersom du vil det. Like ved trebroen står en statue av fuglevennen Harald Herredsvela, som var forkjemper for å få vernet fuglelivet ved vannet. Det er også bygget et tårn for fuglekikking på Hovesiden og det er en liten strand. Turen var lang idag og slik er det enkelte dager. Derfor er Stokkalandsvatnet egentlig akkurat passe alltid. Det er åpent, oversiktlig og folksomt slik at humøret alltid løfter seg når jeg får gått denne turen.

Det er et yrende fugleliv ved broen på Ganddal.

Et populært sted for barnefamilier å gå tur for å mate fuglene.

Gavetips til den som har alt.

Jeg var så heldig å fylle halvveis til 100 for ei tid tilbake. Det ble feiret med selskap og jeg fikk mye fint. Den mest kreative gaven var et gavekort hvor jeg kunne velge mellom et besøk på kafe eller en tur. Det var bare å krysse av samt avtale tid og sted med giveren. Gaven hadde ingen utløpsdato og jeg kunne velge fritt hva jeg hadde lyst til å gjøre. Jeg ble veldig glad for gaven og den gledet to ganger. Både når jeg fikk den i selskapet, men enda mer da jeg løste inn kortet og vi var på tur.

Jeg synes ofte at jeg har så mange ting. Ting som fyller skuffer og skap med sin tilstedeværelse. Hvor mye trenger vi? Hvor mange duker eller håndklær? Pynteting og bruksting er nettopp bare ting. Vi lever i verdens beste land og det viser vi ofte ved å gi hverandre gaver i større og mindre grad hele året. Det er bursdager, jul, morsdag og farsdag, Valentin, sølvbryllup og gull og alt mulige andre slags oppmerksomheter. Handelsstanden har som mål å selge og det reklameres overalt. Som om lykke kan kjøpes… Dessuten gir vi gaver til hverandre fordi det er tradisjon og noen ganger fordi vi tror at det er forventet av oss. Det er det jo av og til også. Men mest av alt tror jeg det er fordi vi vil glede andre.

Dette er gaven for den som er glad i opplevelser.

Vi vil at personen som mottar gaven skal bli glad for den og synes at den er nyttig og fin. Men det er vanskelig å finne den perfekte gaven og jo eldre mottaker er, jo verre synes jeg at det er. For mange har så mye og det vi ikke har, har vi penger til å kjøpe selv. Så vi kjøper noe vi tror faller i smak eller vi kjøper noe bare for å kjøpe NOE. Jeg har ikke tall på alle gangene jeg har rasket med meg et eller annet bare fordi jeg MÅTTE finne en ting. Eller jeg gir et upersonlig gavekort på et kjøpesenter eller i verste fall penger. Men trenger vi å vise omtanke for de vi bryr oss om med ting eller penger?

Jeg tror ikke alltid vi trenger å kjøpe noe, det viktigste vi kan gi hverandre er tid. Tid til å være sammen, enten det er et klippekort på besøk, barnevakt eller hundepass. En kinobillett, teater, konsert, kunstutstilling, en lunsj eller middag kan være gull verd både for den som gir og den som får. For ikke å glemme gavekort på en tur, enten det er sykkeltur, kanotur, skitur, strandtur, skogstur, topptur, tur med bading eller tur uten bading. Her er det kun fantasien som setter grenser, men det hjelper litt at vi kjenner vedkommende som skal motta gaven. Jeg vet med meg selv at jeg ikke hadde satt pris på et basehopp fra Kjerag i julegave, selv om kanskje mange andre hadde blitt kjempeglade.

Turen inkluderte en hjemmelaget lunsj, beste som finnes.

Men hold det enkelt, slik at det ikke krever for mye tid eller organisering verken av giver eller mottaker. Det kan være nok med en lunsjkurv, et pledd, en strand og så noenlunde godt vær. Å bryte rutinen i hverdagen gjør godt for kropp og sjel. Husk at det som er dagligdags for deg, kan være uvant og spennende for andre. Dersom du padler, kan det å få et innføringskort til å prøve kajakken din være stas. Eller dere kan leie en kano sammen og ta med alt som trengs til å lage pannekaker på bål. For en person som aldri har padlet eller spist pannekaker på bål kan opplevelsen være mye mer verd enn tre nye håndklær.

Været ingen hindring for å kose seg på tur.

Mitt gavekort ble innløst en regnfull dag midt i uka hvor vi begge hadde fri. Det ble en tur som er gått tidligere, fra Alsvik til Skrussfjellet. Turen er lettgått og tar ca to timer. Jeg har gått den alene mange ganger tidligere, men aldri har turen vært så kjekk som denne gangen. I godt selskap blir det en helt annen tur og særlig når det inkluderer en lunsjpause med utrolig mye godt. At noen tar seg bryet med å steke vafler og kjøpe inn sunt knask som jeg liker, er noe som blir husket med glede i lange tider. Det viser omtanke og omsorg. Jeg tror vi trenger det mye mer enn nye kopper eller glass. Ihvertfall vi som har fulle skap med kopper og glass som ikke blir brukt.

Nydelig sted på tilbaketuren mot Alsvik.

Så neste gang du ikke har peiling på hva du skal kjøpe til ektefelle, kjæreste, barn, søsken, far, mor, tanter, onkler, søskenbarn, venner, naboer, arbeidskolleger eller andre du må finne en presang til, gi av din tid. Gi en tur eller en opplevelse. Vær kreativ og gjerne litt sprø. Jeg kan love deg at gaven din vil bli husket og satt pris på av de aller fleste.