Hot like hell…

Det er mye jeg lar meg overraske over, når det kommer til den menneskelige natur. Hver år bestiller et hopetall av nordmenn tur til Syden, så fylles media opp med klagesang over at det er altfor varmt. Det burde slett ikke komme som et sjokk, det er jo halve grunnen til at vi drar sørover… Selv om akkurat i år har det ikke vært så ille, men det skyldes den kollektive fotballfeberen som har inntatt landet. Det synes jeg er flott, både fellesskapet skapt av fotball og at jeg ikke trenger å høre om at Syden er for varmt, når vestlandske temperaturer i juli ofte er lik de vi har rundt juletider.

Dagen startet tidlig for min del, så det var som regel min oppgave å handle frokost, samt lage den. Pus satt alltid klar og var godt selskap.
Vi lot de to minste bli igjen hjemme og tok bussen inn til Split sentrum. Det ble selvsagt et stykke å gå, før selve turen begynte.
Fra landsbyen vi bodde kunne jeg se over til halvøya Marjan, en grønn oase med turstier og badeplasser, i gåavstand fra sentrum. Dit ville jeg på tur….

Jeg liker ikke å være negativ, det er en kjent konsekvens at klimaendringene gjør sommeren hot like hell i Sør-Europa. Men det VET vi og jeg tenker at dersom man sliter med temperaturer over +30 grader, bør sydentur unngås i de varmeste månedene. Vi havnet midt oppe i en hetebølge da vi nylig besøkte Kroatia og hadde flere dager med +40-42 grader. Så hva gjør man da? Jo, man innretter seg slik som de lokale gjør og dersom man IKKE gjør som de lokale, trenger man ihvertfall ikke klage over varmen…..

Marjan gir deg flere valg når det gjelder underlag, man kan gå helt rundt på asfalt. Dette var tursti og det var også en sti som gikk på kryss og tvers av halvøya.
Det finnes utallige små strender og klipper, så her er bademulighetene veldig gode.
Det var ikke særlig folksomt, selv om det var mange biler parkert ved inngangen. Endel sykla inn, mens å gå tur ikke var så populært.
Utsikten var fin hjem til Kăstela…

Det var selvfølgelig jeg som ville på tur, de andre mente at det var for varmt.. Joda, men jeg argumentere med at vi kunne starte tidlig. Siden jeg er den eneste som er glad i å stå tidlig opp, var ikke det gjennomførbart. Da ble det kun meg og min eldste sønn som tok avgårde. Så klokka var over halv 11 da vi begynte å gå og svetten rant etter bare noen meter. Heldigvis var vi forbredt; med lette klær, solhatt, solbriller, solkrem og 6 liter vann i sekken. Så vi gikk på fjelltur…

Det finnes en kaffebar underveis, ellers er det minimalt med mat og drikke på Marjan. Jeg hadde smurt stor nistepakken, men hvem greier mat i varmen???! Iskaffe derimot….
Her kunne man også leie solseng, €20 pr. dag. Nei, ellers takk, me var på tur…
Jeg trodde først det var et toalett, men det var en gammel hytte. Full av søppel nå…
Vi hadde noen avstikkere av stien for å utforske skog og kratt. Jeg hadde hørt rykter om både slanger og salamander, men det var nok for varmt for dem. Vi så ihvertfall ingen.

Det er ikke farlig å være aktiv i varmt vær, men det er ubehagelig. Det viktigste er å unngå heteslag, som kan være livstruende. Det skjer når man oppholder seg i høyere temperatur enn det kroppen er vant med. Det kan forstyrre kroppens temperaturregulering og gir symptomer som svimmelhet, hodepine og kvalme. Vi hadde brukt noen dager på å bli vant med varmen, men følte allikevel det var krevende å gå på tur. Særlig da oppover bakkene begynte, jeg følte jeg slepte beina med meg.

Ute på neset lå en liten kirke, lukket og låst. Men det var godt med informasjonstavler, så det var mye å oppleve.
Vi satte oss på alle benkene vi fant, som stod i skyggen. Da kom vannflaskene frem og vi bøtta nedpå. Heldigvis var det flere kraner underveis hvor vi kunne fylle på mer, 6 liter var ALTFOR lite. Vi drakk som kameler….
Vi gikk noe på asfalt, men forsvant fort inn i skogen igjen.
Det var mye kjekkere å gå i ulent terreng.
Dessuten var det nesten umulig å gå seg vill, det var skilt overalt. Og hav på omtrent alle sider…

Allikevel var det aldri et alternativ å avbryte turen, selv da temperaturen bikka +40. Jeg syntes det var helt fantastisk, både varmen og naturen. Det har vært nok av turer hvor jeg har stampet avsted i kulde, regn og nordavind, iskald tvers igjennom. Derfor var det bare å nyte, for sånne turer går jeg ikke ofte. Det var mye å studere, svære kaktuser og gedigne trær vi har som stueplanter. Det var mye insekter og fugler, det eneste jeg savnet var måker. Vi såg ikke mange av dem langs sjøen og det syntes jeg var rart.

Dette var sånn sti jeg liker, med utsikt.
Det er mye steingjerder i Kroatia også.
Vi gikk opp til utkikkspunktet, men tårnet var stengt på grunn av dårlig vær… ehh okay då.
Men utsikten utover mot øyene Brac og Hvar var fantastisk.
Så mye å se…

Turen hadde jeg lest om på forhånd og den skulle være 8 kilometer og ta 2 timer. Vi gikk totalt 16 kilometer og brukte hele dagen. Men jeg tror vi satt på alle benkene vi passerte, som stod i skyggen. Og vi satt lenge, ihvertfall på de som hadde endel vind. For på toppene var det god og nesten litt kjølig vind, så vi satt så lenge vi kunne. Det var herlig, selv tørre brødskiver smakte godt. Men mest av alt drakk vi vann og angret på at vi ikke hadde tatt med noe salt, etter all svettingen.

Det var faktisk to fjelltopper, selv om de ikke ratet sånn utrolig høyt i terrenget.
Vi fikk utforsket flere bunkere fra første verdenskrig,  de hadde flott utsikt.
Fy flate, egentlig kunne vi spart oss turen og tatt toget opp til toppen…. Neppe….
90% av befolkningen i Kroatia er katolikker og på Vrh Telegrin står et kors fra 2013, som erstatter det som den østerrikske hæren fjernet under 1 verdenskrig. Navnet Telegrin stammer muligens fra ordet pilegrim og det finnes flere kirker oppi fjellet her.

Dersom man skal gjøre som de lokale, så går man ikke tur midt på dagen. Da er man på stranden fra 07.00 og frem til 11.00 og kommer tilbake på kvelden. Man ligger kun i skyggen og aldri i solen. Når sola er på det sterkeste, hviler man innendørs under kjøligere forhold. Man stresser ikke rundt på tur eller på sightseeing, så gatene var nesten tomme for lokalbefolkningen på det varmeste. Da hadde man en stille stund innendørs, gjerne foran kjøleanlegget….

Utsikten over Split var formidabel.
Så begynte trappene og jeg var glad vi hadde gått stien opp og skulle NED trappene.
Man kan gå fra Split sentrum, da har man ganske mange trapper foran seg…
Plantene så nesten falske ut, men de var ikke det. En slags aloe vera plante…
Flere kirker…. alle stengt…
To hotte turister…..bokstavelig talt…..

Jeg anbefaler ingen andre å gå på fjelltur i over 40 graders varme. Det er for spesielt interesserte og krever at man er villig til å pøse innpå 8-10 liter vann i løpet av turen. Dessuten må man innse at å klage på varmen er tull, det er varmt fordi man er i Syden og faktisk har valgt å gå tur på den varmeste tiden av døgnet. Og er man så dum, kan man bare ha det så godt… Men vi hadde en fin tur og var glade for at de to andre ikke var med. Man må nemlig være veldig motivert for en sånn dagstur… da er det bare kjekt. Selv om det var hot like hell…..

Vi nærmer oss Split sentrum og enden på turen.
Tidenes markedsføring….
Split er alltid vakker, men vi spiste en kvess burger og ekstra salt pom fri og tok bussen hjem for et avkjølende bad.