Måned: februar 2026

Til å være en person som er en smule pysete av seg, må jeg si at det forandrer seg ganske fort når jeg får en utfordring. Utfordring kan være så mangt, men i mitt tilfelle handler det som regel om fysisk aktivitet (ting som er såpass krevende at jeg burde stå over, på grunn av helsa), høy fart og store høyder. Det er sånne ting jeg ikke er særlig glad i, men som jeg sjelden unngår. Jeg går turer som er for krevende, tar gjerne berg og dalbane og jeg utsetter meg ofte for toppturer med fritt fall på mange meter. Det er som med mye annet her i livet, det er godt etterpå….

Jeg har nettopp kommet hjem fra en vandretur på Madeira. Her skulle vi gå langs de gamle stiene, som følger kanalene som leder vann fra det fuktige nord, til det tørrere sør. Jeg hadde trent godt i forkant, så jeg håpet at knærne skulle tåle turen. Det gikk fint, de planlagte dagsturene var mindre krevende enn jeg hadde sett for meg. Men på «fridagen», hvor vi kunne gjøre hva vi ville,  valgte jeg å bli med på en «liten rusletur opp til Monte»… Det var ikke det, en bakkeøkt frå Helveti ventet oss og eg sleit skikkelig…

La meg si det sånn, når godt trente personer sier at en tur er lettgått, bør du bli på vakt. For er det lettgått etter min mening, eller deres? Be gjerne om en mer detaljert beskrivelse, som antall høydemeter og lengde på turen. Det er lite vits å spør om hvor lang tid som er estimert å bruke, det er alt etter hvem man spør. Jeg kom meg opp til Monte ved egen hjelp, men det var såvidt. Min søster hadde vært smart å tatt en taxi opp, dermed var vi klar for den botaniske hagen. Med alle sine trapper og bratte bakker…

Det finnes en tradisjon i Funchal som har vært populært siden 1850, Carros de Cesto, eller kurv-slede med sjåfør. Farten nedover de bratte bakkene kan komme opp i 60 km/t og vikeplikt fra høyre er fraværende. Jeg greide såvidt å overtale min søster om at dette var en god ide, med argumenter som at dersom det var høy ulykkesrisiko og mange dødsfall, hadde de sluttet med turene for lenge siden. Jeg lot være å tenke, kjøpte billett og vipps, der suste vi stive av skrekk nedover de bratte bakkene.

Men den mest krevende opplevelsen jeg hadde på Madeira, var Gabo Girāo. Her henger en klar glassplate 580 meter over bakken og man stirrer rett ned i intet. Eller, langt der nede var havet, klipper og gress. Man måtte betale for herligheten, 5 euro, så var det fritt frem. Jeg stod til en vennlig hånd hjalp meg over, først da greide jeg å gå utpå alene. Det var en stor opplevelse, mest at jeg faktisk greide å gå på glass, mens høydeskrekken ble holdt i sjakk.

Man trenger absolutt ikke utfordre skjebnen for å ha en fin ferie. Og jeg er ganske sikker på, at for mange ville ikke disse opplevelsene vært utfordrende i hele tatt. Der er vi heldigvis forskjellige… Jeg har en innebygd stemme som lokker og utfordrer meg, slik at jeg bare MÅ. Det er rart, fordi ofte så er det disse litt utfordrende opplevelsene jeg husker best fra en tur. Følelsen når jeg kom opp siste bakken til Monte og kunne slappe av i en stol. Å «fly» nedover bakkene jeg hadde slitt meg opp, i en flettet kjelke som knakte i svingene. Følelsen av å greie stå på utsiktspunktet lenge nok til at det ble tatt bilde av meg. Joda, jeg må nok forsatt utfordre meg litt…

Det var ikke første gang jeg tok turen langs turstien ved sjøen på Joa, men sist gang var jeg på sykkel. Jeg syklet rundt å kikket på historiske steder knyttet til vikingtiden, det er mange av dem her ute. Men nå hadde jeg planlagt å gå turen med en god venninne, mest fordi hun aldri hadde gått her før. Det tror jeg gjelder mange, de vet ikke hvilken fantastisk tursti som ligger her og hvorfor Ormen Lange ligger og speider i Sørnesvågen. Her får man en lettgått tur med havbris og mye spennende historie, så denne stien anbefales varmt.

Turen vi gikk, er del av en merket løype, Sørnesturen. Den finner du på ut.no og hele turen er merket med egne DNT merker, som en av nærturene i Sola kommune. Det er gode muligheter for parkering både ved Sola kulturhus og i Sørnesvågen. Vi valgte å gå frem og tilbake samme vei, men turen er egentlig en rundtur. Dersom du vil gå den merka løypa, er den 9,1 kilometer, middels krevende og du har 96 høydemeter totalt å forsere. Det er ikke allverdens…

Ormen Lange derimot, var det berømte vikingskipet til Olav Tryggvason. Det ble bygget på slutten av 900-tallet og var mest kjent for størrelsen. Det var et langskip som var usedvanlig langt, men jeg er usikker på om Snorre Sturlason(som skrev kongesagaen i Heimskringla) kanskje la på litt. Han skrev nemlig at skipet var rundt 50 meter langt og hadde et mannskap på omtrent 500 mann. Det er mulig at det er kraftig overdrevet, men siden skipet aldri er funnet, vet man ikke sikkert. Navnet kom av dragehodet i front og ormehalen bak. Når seilene var oppe, fløy skipet som en drage over havet. So seier soga..

Det finnes utallige steder rundt Hafrsfjord som kan knyttes til vikingtiden. Selve starten på vikingperioden her til lands, sies å starte med slaget i Hafrsfjord. Her møtte Harald Hårfagre sine motstandere og det hele endte med at han ble konge over landet. Norge ble for første gang samlet til et rike og Harald kunne endelig klippe håret. Det er ikke funnet noe som kan bekrefte denne historien om at slaget fant sted her i fjorden, verken arkeologisk eller vitenskapelig. Men man setter sin lit til det som er beskrevet i sagaen Heimskringla, selv om den muligens er like upålitelige som media idag.

Jeg ble veldig overrasket første gang jeg kom syklende til stranden. Her står nemlig 8 vikingfigurer utskåret i tre, samt Ormen Lange som slanger seg i vannet. Ormen er en lekeskulptur laget av Michael Lengauer i 1986 og gjør at hele området idag kalles for Ormen Lange. De 8 figurene er skåret ut av trær som stod her og kunstneren Oliver Vogt har brukt motorsag. Det er mildt sagt et imponerende syn og gir en helst spesiell følelse av stedet. Like ved ligger Ytraberget, selve symbolet på slaget ved Hafrsfjord. Her kan man virkelig være turist i eget land….

Det var en flott dag og vi var heldige med været. Det er fullt mulig å kombinere turen med å gå både sørover eller nordover, så strengt tatt kan man nok gå rundt hele Hafrsfjord. Men ikke helt i vannkanten alle steder og jeg hadde nok foretrukket å bruke sykkel. Det er fint med tursti på asfalt og grus, men min kropp liker nok best tur i ulent terreng. Men variasjon sies å være bra for det meste og jeg har enda til gode å gå denne turen en vakker sommerdag. Med badetøy og god tid… Det får være til neste gang.