Har du hørt historien om hvordan den norske vikingtiden egentlig startet? De var nok kanskje ikke født ekstra barske og hardfør her oppe i nord, men det vet vi ikke. Derimot har nyere forskning vist at det var jakten på makt, rikdom og ære som sendte skandinaviske skip ut i verden. De dro ut for å plyndre, gjerne kirker og kloster, siden det var mye rikdom innen kristendom. Her hjemme var det den norrøne religionen som rådde og kristendom var ikke populært. Men penger hadde prester og munker, så det var bare å kjøre på. Det er særlig et sted historien regner som viktig, nemlig Lindisfarne klosteret, som ble bygget i 635. Det var nemlig her kristendommen først kom til Nord England og stedet var både stort og mektig. Perfekt bytte for de hedenske troppene fra nord og i år 793 ble klosteret plyndret og startet dermed en hektisk tid som varte til 1050 e.Kr. Såleis seier historien…
Det var med en viss bekymring at jeg vendte nesen mot sør, da jeg var i Skottland for å besøke min venninne. Men i følge henne var øya absolutt verd et besøk og selv vikinger fra nord ble tatt godt imot. No hard feelings, altså…selv om vikingenes brutale fremferd for så mange århundrer siden neppe er glemt. Lindisfarne, eller Holy Island som den også kalles, ligger i England, utenfor kysten av Northumberland. Nærmeste større by er Berwick-upon-Tweed og dit kan man komme med både buss og tog. Mange drar dit på dagstur med egen bil, men vær klar over at veien ut kun er tilgjengelig ved lavvann. Det betyr at ved høyvann kan man verken kjøre, sykle eller gå ut til øya og man da må vente til lavvann igjen. Det finnes en offisiell side med all informasjon du trenger å vite, samt tabell over høy/lavvann: www.lindisfarne.org.uk/general/travel
Det er ikke til å se bort ifra at de fleste kommer for å se slottet. Det er vanskelig å unngå å se det, der det troner på toppen av en vulkansk fjellknaus. Slottet ble bygget rundt 1550-tallet og man brukte steinene fra det ødelagte klosteret. Det var ikke vikingene som hadde ødelagt klosteret, det skjedde mye senere. Historien til øya, slottet og klosteret er lang og komplisert, så jeg må innrømme at vi tok bare den lette varianten. Det vil si at vi kjøpte ikke billetter for å gå inn på slottet, heller ikke på klosteret. I stedet gikk vi rundt utenfor og koste oss med gratis varianten. Det er et stemningsfullt sted og jeg innrømmer gjerne at for meg er det noen ganger nok å sitte i naturen og suge til meg stemningen. Store folkemengder og mye kø blir bare stress….
Det er også sånn at der det finnes mye turister, finnes også mye for å underholde turister med. Jeg syntes vel kanskje at det var litt smakløst å dra frem den blodige viking historien, men her var boder med profesjonelle «vikinger». Da de hørte at jeg kom fra Norge, slapp jeg ikke unna. Dermed ble jeg kledd opp etter alle kunstens regler og utfordret til sverdkamp. Det skal sies at jeg ikke gikk inn i rollen med liv og lyst, tross alt hadde jeg vikingenes raid i 793 friskt i minnet. Men det var det tydelig at de innfødte ikke hadde, her ble det både jubel og latter. Så det er ingen grunn til at vi nordboere trenger å bære fortidens tunge bør når vi besøker den hellige øya Lindisfarne. Heldigvis, får jeg vel avslutte med…
