På uvante stier i nord Thailand.

Roadtrip var slett ikke feil..Været var bra og utsikten upåklagelig samt egen sjåfør….

Det er mye jeg ikke visste om Thailand før jeg dro, blant annet at landet er et eldorado for folk som er glad i å gå turer. Særlig er de nordlige områdene omkring Chang Mai et populært utgangspunkt; med sine irrgrønne, bølgende fjell, elver og rismarker. Regionen er tynt befolket og 50 km vest for byen ligger Thailands høyeste fjell, Doi Inthanon på 2500 meters høyde. Her kan du vandre i eviggrønne høylandsskoger med eiketrær, kastanjer og laurbærtrær. Det finnes et yrende dyre og planteliv, så er du heldig kan du få øye på både ville elefanter, tiger og kongekobra. Ikke at det frista så mye, jeg var egentlig bare glad til om jeg IKKE gikk på noen av dem i jungelen…

Det var godt at vi hadde en skikkelig firehjulstrekket jeep, for her hadde jeg ikke kommet frem med Toyotaen min….

Det var en tilfeldighet som gjorde at jeg havnet sammen med Mike på hans authentic trekking tur. Det hang en lapp på herberget hvor jeg sov i Bangkok og siden jeg ville på tur, ordnet hotellet det praktiske. Det er mulig å ta både fly og tog nordover, men jeg valgte buss. Thailand har et enormt omfattende bussnettverk, med god standard på langdistanse bussene. Nattbussen til Chang Mai tok ca 10 timer og jeg var godt fornøyd med både mat og service ombord. Avtalen var at jeg skulle plukkes opp på buss stasjonen 08.00 neste morgen, så jeg var spent på å se om det kom noen. Det gjorde det….

Etter en times kjøring nordover, stoppet vi på et lokalt marked for å kjøpe det vi eventuelt trengte til turen. Som for eksempel dopapir, myggmiddel eller litt snacks. Jeg hadde kun en liten tursekk på størrelse med en plastpose, så det ble ingenting på meg…. Men markedet var spennende, mye rart å få kjøpt.


En skikkelig safaribil med lasteplanen full av unge mennesker, guiden vår Mike samt sjåfør stod utenfor busstasjonen lenge før tiden og jeg dyttet meg plass. Det var en liten gjeng; et par på bryllupsreise fra Spania, et par på bryllupsreise fra Polen og en 18 åring fra Australia på jakt etter meningen med livet. Jeg dro med andre ord opp gjennomsnittsalderen ganske bra… Ikke at det gjorde noe, vi ble fort en sammensveist gjeng som tulla og lo sammen. Natur og fysisk aktivitet har som regel den effekten på humøret uansett hvem, hva eller hvor i verden man er.

Neste stopp var Mork Fa fossen, som lå i Doi Suthep-Pui nasjonalpark. Fin temperatur for et bad 🙂 Fossen var 60 meter høy, men jeg tror de overdrev da de målte det….

Turen startet med besøk på på et lokalt marked, men jeg hadde allerede kjøpt det jeg trengte i Bangkok. Etterpå dro vi videre for den eksotiske opplevelsen av å bade i en foss. Det var en kort gåtur langs elven, på en skyggefull skogssti sleip av fuktighet, før kulpen og fossen dukket frem. Det var nokså avslappende å svømme rundt i drønnet fra fossen, selv om jeg var den eneste som syntes at vannet hadde en behagelig temperatur. Etter en times stopp her samt skifte av klær, var det lunsj på en lokal restaurant. God mat og godt selskap, men nå var jeg utålmodig etter å komme meg opp i fjellene.

Endelig var vi i gang med å gå!!!!!

Turen jeg hadde meldt meg på, var en to dagers tur med overnatting i en fjell landsby. Det finnes mange etniske minoriteter i Thailand og Karen er den største av fjellstammene med ca 500 000 innbyggere. De stammer opprinnelig fra Myanmar og lever hovedsaklig av jordbruk. Mike var oppvokst i en Karen landsby og det var hans hjemtrakter vi vandret i. Det gjorde at vi fikk innblikk i en kultur og hverdag som knapt kan bli mer forskjellig enn hva jeg er vant med. Han fortalte om skikk og bruk, tradisjoner, og ellers alt vi lurte på om livet i fjellene. Det hele ble krydret med røverhistorier og høylytt sang.

Et høydepunkt under turen var da Mike hogde ned et bambusrør og fant denne «delikatessen» inni. Som første og eneste gang under ferien, takket jeg NEI til å smake da det ble servert senere på kvelden….
Vi passerte flere landsbyer, med alt fra kun noen få familier som bodde der og opp til større steder med nærmere 70 familier. Bostandarden må kunne sies å være enkel.

Selve turen var lettgått, vi gikk hovedsaklig på grusvei eller god skogssti. Løypene her er ikke merket, derfor anbefales det ikke å dra avsted på egenhånd. Jeg fant noen skilt skrevet på thai, men ifølge Mike var det kun «Nasjonalpark» som stod på dem. Og det kommer man ikke langt med…..De eneste kartene jeg fant over området, så ut som om de var tegnet for hånd. Så det jeg egentlig forsøker å si er at dersom du vil på tur i dette området, anbefaler jeg en organisert tur sammen med guide….

Gjengen på tur….
Det var ikke alltid enkelt å nyte den flotte utsikten, vi gikk mye i tett skog. Derfor ble det helst til at jeg måtte stoppe for å ta bilde hver gang det ble en åpning i det grønne.

Da vi langt om lenge kom frem til landsbyen, var det godt å slappe av med en kald og primitiv dusj. Vi sov alle i et rom, med hver vår dobbel sovematte. Kanskje ikke det mest romantiske for de nygifte….men spanjolen snorket sånn at knapt nok noen i landsbyen sov. Unntatt meg, som hadde tilbragt natten på buss og nå sov som en stein… Det ble gitt klar beskjed om å dytte myggnettet godt under madrassen samt bruke hodelykt dersom man måtte på do om natten. Her fantes både svære skorpioner, edderkopper og slanger; vi var tross alt langt inne i jungelen….sa Mike. Heldigvis så vi ingen av dem.

Maten ble laget på bål og det er utrolig hva de greide trylle frem av godsaker. Det var dessuten mat nok til å mette hele landsbyen, så ingen gikk sulten til sengs den kvelden. Men øl med sugerør, der gikk grensen for meg….
Neste morgen var det kaffe og frokost rundt bålet og her nærmer vi oss klar til å gå… Mike har fått sekken på og eg har stått klar lenge….
Landsbyen hadde ikke strøm eller innlagt vann. Allikevel var mitt inntrykk at de levde «det gode liv» med samhold, hardt arbeid og mye latter. Trenger man så mye mer???

For min del var den største opplevelsen under turen å komme tett på elefantene. Etter å ha gått noen timer neste dag, kom vi til en elefantleir. Her fikk vi mate og bade elefantene, men ikke ri. Jeg hadde aldri satt meg oppå uansett, jeg er sterk motstander av at ville dyr skal holdes i fangenskap og utnyttes til å underholde turister. Men lykken over å komme virkelig tett på disse svære kolossene vil sitte i lenge. Jeg klappet, kysset og klemte, matet og vasket. Og ikke visste jeg at elefanter spiser ca. 270 kg mat pr dag, slik at de to bøttene med bananer vi gav dem, gikk ned på høykant.

«Blir du aldri mett du…???».
Og etter frokost, var det morgenbad….

Siste del av turen var rafting på bambusflåte nedover Mae Tang elven. Det var en våt fornøyelse og veldig avslappende. Mike og vennen hans var mest opptatt av å fiske og de overlot ansvaret til å styre flåten til oss andre. Det var stort sett rolige forhold på elva, selv om det var enkelte stryk hvor det vugga godt og vannet slo over flåten. Jeg satt og speidet etter apekatter i trærne rundt elva, men det var lite å se. Bare grønt, grønt og grønt samt den knallblå himmelen over oss. Rene meditasjonen……

Bambusflåten gjøres klar til avreise, ved at bagasjen pakkes inn og stokkene surres.
Sjelden har jeg sett noen fiske med så mye entusiasme. Og det ble fangst; 10-12 fisker av forskjellig størrelse og sort. De skulle Mike gi til moren, som bodde i en av landsbyene vi passerte. Han snakket varmt om barndom og oppvekst i en stor barneflokk, med mat på bordet og tak over hodet, men ikke så mye annet.

Dersom du befinner deg i Thailand og har lyst å gå på tur, anbefaler jeg en tur inn i jungelen med Mike. Han er en fantastisk guide som hele tiden var oppmerksom på flokken sin. Da jeg ble sliten i slutten av dagen, kom han plutselig med en vandrestav som han hadde spikket til meg. Han hadde omtanke for alle og var ikke redd for å vise det. Han underholdt med høy sang og hadde en sangtekst for enhver anledning. Engelsken var selvlært via youtube og han imponerte virkelig. For mer informasjon og bestilling av tur: mhttp://mike-trekking.com/ Det er virkelig en opplevelse utenom det vanlige og anbefales varmt…..

Flott natur, kjekke folk, god sti å gå på samt sol og varmt vær; kan livet bli bedre??!!!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *