Inspirert av den gamle 80 talls sangen med sin røffe tekst, så jeg for meg at stort mer enn en natt i Bangkok kom jeg neppe til å holde ut. Jeg er ikke så glad i storbyer og her snakker vi om en by med over 14,5 MILLIONER innbyggere. Byen er faktisk så diger at den har rykte på seg for å være » tusen landsbyer samlet i en». Den har mange år på rad vært kåret til verdens verste-trafikk-kaos-by og er beryktet for støy og forurensning. Dessuten er det en av verdens største turistbyer, med over 20,2 millioner besøkende i fjor. Men som Thailands hovedstad, og både landets økonomiske og kulturelle senter, syntes jeg at det var et must å se meg litt rundt når jeg allikevel hadde flybillett dit.
Det var litt tilfeldig samt lite planlagt at jeg havnet i Bangkok. Med to uker ferie som måtte tas ut før året var omme og et ønske om sol og varme i desembermørket, stod valget mellom Thailand og Florida. Jeg har alltid ment at en gang i året skal man reise til et sted hvor man aldri har vært før og da ble det Thailand. Jeg kjøpte flybillett og med håndbagasje og ingen planer satte jeg meg på flyet……
Planen var å oppleve så mye som mulig, derfor sa jeg ikke nei da min vennlige tuk-tuk sjåfør ønsket å kjøre meg til sightseeingbåtene. Det satte jeg stor pris på, helt til jeg fikk høre hva båtturen kostet… Bare så det er sagt, det er lov å prute og selv om jeg fikk prisen ned i det halve, var det overpris. Men for en opplevelse det var… Elven Chao Phraya deler byen i to; den nye delen og den gamle, og er hovedvannveien for båter i alle størrelser. Overalt finnes det kanaler og det er med god grunn at Bangkok kalles for Østens Venezia. Langs bredden ligger templer, skyskrapere, hotell og bolighus som gir innblikk i en helt annen verden enn jeg er vant med. Her ligger husbåter og brygger, hvor store vannøgler koste seg i solsteiken. Det er et yrende liv på vannveiene, men også rolige, små kanalsamfunn hvor det virket som om tiden hadde stått stille.
Det kjekkeste jeg gjorde i Bangkok, var dagen jeg tilbragte sammen med gjengen på Yod Muay Thai Gym. Thaiboksing er nasjonalsporten i Thailand og det er en tøff kampsport med slag og spark samt albuer og knær. Her er allikevel respekten for tradisjonene viktigst og både trening og kamper følger eldgamle ritualer. Trenerne møtte meg med vennlighet og her trenger ingen være redd for knock out. Ydmykhet for sporten og respekt for hverandre lå hele tiden i bunn. Selve treningen var beinhard; særlig for eldre, hofteopererte damer (som liker å tro at de fremdeles er 20 år….). Hadde det ikke vært for at kroppen kjentes ut som om den var overkjørt av en trailer dagen etterpå, hadde jeg nok aldri sett mer av Thailand enn Yod Gym. 2 ukers «treningsleir» var forlokkende, men dessverre urealistisk med tanke på min fysiske form….
En dag ble brukt på sykkelsetet, hvor vi tråkket langt utenom turistmagnetene og fikk oppleve lokale templer og uvant mat. Guiden var oppvokst som buddhistisk munk og kunne derfor gi oss en god innføring i skikk og bruk blant lokalbefolkningen. Og sånt er alltid nyttig å kunne. Vi rullet langs overgrodde stier med kanaler tett på. Vi syklet inn i trange smug, hvor man dukket under klesvasken og hilste på alt og alle. Og vi stoppet på de mest utenkelige steder for å smake på lokale favoritter. Det var blant annet sticky rice stekt i bananblader, slangefrukter og dumplings. Det meste var godt, resten ble spist av høflighet. For sånn gjør man her…
Som førstegangsbesøkende i Bangkok, er det en selvfølge med en dag i kø, for å se de «tre store» i byen. Det er selvfølgelig turistområdene langs elva: Grand Palace, Wat Pho og Wat Arun. Selv om det var kø-gåing, kommersielt og egentlig for varmt til sightseeing (ca +35 grader), er jeg glad for at jeg fikk det med meg. Det var storslagent, med en kongelig aura innhyllet i åndelighet og mystikk. Det var gull og farger, fantastiske statuer og imponerende byggverk. Jeg gikk helst bare å måpte, det var overveldende. Det var mye av og på med sko, i templene går man inn på sokker. Og her dekker man seg til og opptrer med verdighet. Me like….
Så konklusjonen er klar: jeg elsker Bangkok. Mest på grunn av menneskene jeg møtte; fra den eldre thai mesteren som knelte ned for å massere beina mine i 20 minutter da jeg lå utslitt på gulvet etter trening, til de 4 ansatte og 8 kundene som ikke snakka engelsk, men engasjerte seg 100% for å hjelpe meg med å kjøpe rett adapter til å lade mobilen. Det var alle de menneskene jeg møtte på gaten, kafeer, ferjen og i butikker…. De møtte blikket mitt med åpenhet, vennlighet og nysgjerrighet. Vi lo vekk språkvansker og forskjell i størrelse, hud og hårfarge. Nasjonalitet og religion spilte ingen rolle. Det gjorde at jeg følte meg hjemme i støyen, kaoset og mylderet. Så jeg drar gjerne tilbake og blir mye lengre enn one night….. For denne byen blir man aldri lei…..
