Jeg er veldig glad i søndags morgener. Særlig når jeg har besøk av han på fem, som forresten har blitt han på seks. Da har vi våre ritualer; som å spise havregrøt og lese eventyr. Enkelte av oss ser tegnefilm om monster, mens andre planlegger hvor søndagsturen skal gå. Det er noe spesielt å sulle rundt med tøfler og morgenkåpe i flere timer, det sier liksom FRIDAG veldig tydelig.
Noen søndager er det bare ikke tid til en skikkelig søndagstur. Slik som nå, siden han på fem har blitt skolegutt og har hatt bursdag, er det selskap på gang. Da skal det bakes, ryddes, dekkes bord og lages mat. Dessuten er noen så spent at han begynner å spør om gjestene kommer snart lenge før 07.00. På sånne dager er det bare en ting å gjøre: pakke sekken, få på skikkelige klær og dra ut for å spise frokost ute….
Heldigvis har vi kort vei til turområder og lyset var jammen på vei. Det var faktisk såpass lyst at det var nesten ikke vits å ha på hodelyktene. Men siden vi hadde på hodelyktene, ble løsningen å gå inn i den tetteste skogen vi fant. Det var det fortsatt mørkt og monstrene lurte bak hver en busk. Men det var ikke nifsere enn at vi hadde noen runder med gjemmeleken før sulten tok overhånd.
Vi er glade i havregrøt begge to. Det er dessuten den perfekte turmat å koke på primus; bare å koke opp og så er den ferdig. Oppskriften er enkel: til en person brukes en kopp lettkokte havregryn og to kopper vann. Det mest lettvinte er å måle opp alt hjemme og ta det med. Jeg liker best når grøten kokes på melk, så jeg tar i 1 spiseskje tørrmelkpulver pr. porsjon. Litt salt og oppi en gryte. Kokes opp og vips så har du skikkelig frokost. Han på seks spiser sin med banan, vaniljeyoghurt og kanel, mens jeg liker sukker, kanel og smør.
Etter maten var det såvidt tid til noen runder til med gjemmeleken før vi måtte skynde oss mot bilen. Det var nemlig et monster i skogen; som spiste voksne folk og var særlig glad i farmorer. Heldigvis hadde jeg en til å beskytte meg og som skulle drepe monsteret dersom det prøvde å spise meg. Det var jammen en lettelse. Turen tilbake inneholdt mye spenning og enkelte glemte helt at han skulle ha selskap, samt å sjekke hvor lenge det var til gjestene kommer. Og monster i skogen er mye mer spennende enn monster på Netflix….
Det var ikke en lang tur vi gikk og ikke var den krevende. Men den var spennende og frokost måtte vi jo spise uansett. Noen ganger går dagen mye fortere når man kommer ut å får lufte seg litt, særlig når man er liten og venter på noe kjekt som skal skje. Det trenger ikke være lange turen for at det skal føles som et avbrekk. Og naturen ligger der med sine stier og veier. Det er bare å pakke ned det man trenger og komme seg ut. Ta kaffien ute, eller lunsj. Dra ut etter jobb og spise middag ved sjøen istedet for rundt bordet. La en helt vanlig søndags morgen (eller onsdags kveld) bli en uvanlig en. Jeg tror det kalles å gripe dagen…..
