Måkatjørna, litt mitt og litt ditt…

Overalt i Sandnes er det satt opp informasjonsskilt som viser turområdene. Dette står like ved Maudland skole. Ta gjerne et bilde av kartet, så er det lettere å finne fram underveis.

Heldige meg som bor i Sandnes kommune. Her er mange turområder og de er godt merket, skiltet og tilrettelagt. Jeg kan velge og vrake mellom turer i skog eller opp et fjell. Jeg kan gå langs sjø eller et vann, hvor det er bare å kaste klærne for å ta et bad dersom lysten overmanner meg. Det er lange turer og korte turer, daffe turer og bratte turer som får pulsen til værs. Og det beste er at jeg alltid finner noen nye turer som jeg aldri har gått før, i tillegg til de gode gamle turene som jeg har gått hundrevis av ganger. Sånt blir jeg glad av.

Turen starter like bak Maudland skole og følger grusvei og asfalt den første kilometeren (sånn ca…)

Men hvor finner jeg disse nye turene å utforske? Det kan være i ei turbok, de har jeg MANGE av eller et turblad, som Fjell og Vidde. Jeg er glad i å lese turistbrosjyrer og går sjelden forbi disse glansfulle heftene uten å plukke med meg noen. Her finner jeg masse informasjon, både om steder jeg kjenner og helt nye steder. Jeg liker å lese om andre sine turer og se bilder. Her er et hav å velge mellom; på blogger, Facebook, i aviser…. Dessuten er jeg veldig glad i kart… Dersom jeg kjeder meg og ikke gidder å finne på noe fornuftig, kan jeg bruke mye tid på å lese i NAF sin veibok. Den er et funn for alle som er glad i å jolle rundt. Dessuten har jeg mange andre kart; far sine gamle turkart som jeg arvet, kart over turer og steder jeg har vært, de jeg aldri kom til og de jeg planlegger å reise til.

Denne turen er en skogstur, med det som på fagspråket kalles småkupert terreng.

Denne turen fant jeg på et kart som jeg tilfeldigvis kikket på etter at jeg hadde parkert like ved. Jeg hadde aldri før hørt om Måkatjørn og ihvertfall ikke at det var en badeplass der. Så glad som jeg er i å bade, har jeg ganske god kontroll på alle badeplassene i kommunen. Dermed var jeg nysgjerrig og klar for en tur. Heldigvis at jeg har en turkamerat  på fem som er like forveten som meg og som aldri sier nei når jeg spør ham. Vi planla, jeg ordnet niste og så var vi i gang….

Skogens magi finnes overalt….
Trær er like forskjellige som oss mennesker når man tar seg tid til å studere dem.
Det er blitt lagt ned mye arbeid i å merke løyper. Takknemlig for det….
Det hadde regnet og var veldig vått da jeg tok turen sammen med han på fem. Gjett om jeg fikk høre mange ganger «Heldige meg som har støvler….»
Alltid noe spennende å få øye på mellom trærne.
Og været var også bra, hva mer kan man be om da?
Og plutselig var vi der; Måketjørna. Vårt nye «hemmelige» sted….
Vi fant en badeplass med noen gode steiner å trø på for å komme uti. Her var også en god plass å sitte på for å spise nistepakken.
Turen nedover gikk gjennom mer skog før vi kom ned til et hyttefelt.
Det var en travel tur…vi plukket lyng og blåbær, studerte frosker og hoppet i sølepytter (mest han med støvler….)
Og plutselig visste vi ikke ordet av det før vi var nede på parkeringsplassen…

Vi fant ut at Måkatjørna skulle være «VÅRT». Det er alltid kjekt å eie noe, men her kommer ikke opp verken piggtrådgjerde eller ADGANG FORBUDT skilt. Vi har nemlig ikke behov for å stenge ute noen fra vannet vårt, alle er hjertelig velkomne til å bade, spise nisten og beundre utsikten. Det eneste som er fint, er om du rydder etter deg. Særlig dersom du tar med telt og overnatter her, for det er absolutt mulig. Da blir meg og han på fem veldig glade, da slipper vi å rydde etter deg. For det er viktig å ta vare på det kjæreste man har, og vi er veldig glade i Måketjørna og håper du blir det også.

Det er noe eget over å ligge på ryggen i gresset og se på skyene og himmelen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *