På nye veier mellom Sandnes og Stavanger.

Indre Vågen i Sandnes er iferd med å bli et fint sted. Her er liv og røre, kanskje ikke akkurat en lørdag morgen da jeg syklet forbi, men ellers….

Hele mitt liv har jeg vært glad i å sykle. Min første jobb var som syklende avisbud for Rogaland Avis klokken 04.00 om morgenen og jeg holdt ut i mange år. Det har nok preget meg videre, både lysten til å sykle og trangen til å stå tidlig opp. Men sykkel er et fantastisk fremkomstmiddel, det er både trening og frihet på to hjul. Det er ukomplisert, miljøvennlig og billig. Dessuten blir man veldig glad av å sykle, ihvertfall det meste av tiden….

Starten på Strandgata, et sted hvor jeg sjelden er glad når jeg sykler. Trangt, støvete, dårlig sykkelfelt, mye SVÆRE kjøretøy, mange i kondomdress som blåser forbi meg selv om jeg har el-sykkel og de ikke….

Jeg er en av dem du kanskje har irritert deg over tidlig en morgen på vei til jobb. En av dem som opptar veibanen og gjør at du kanskje må bremse ned for å unngå å kjøre over meg. Det setter jeg utrolig pris på at du gjør, starten på dagen blir bedre når vi tar hensyn til hverandre i trafikken. Jeg sykler nemlig til jobb så ofte som jeg kan. Mest fordi det er en fantastisk måte å våkne på, siden jeg er tidlig oppe og tross alt har god tid. Da er jeg lykkelig og klar når jeg kommer til jobb. Ikke mye slår enn time på sykkel med AC/DC dundrende i ørene, det må isåfall være en time med Bruce Springsteen….

Flott utsikt over mot Dalsnuten og Lifjell idet jeg nærmer meg Lurahammeren.

Og ingenting er bedre enn å sykle hjem etter jobb, da kan jeg legge arbeidsdagen igjen som svette på asfalten. Det er som om hodet blir tømt når beina tråkker og trør. Alt jeg har opplevd på jobb kan jeg legge bak meg på den lille timen det tar meg å komme hjem. Slik at jeg kan være 100 % tilstede når jeg kommer hjem . Det tror jeg at jeg har godt av. Sitter jeg i køen og stanger, har jeg GOD tid til å fortsette å spinne på episoder fra arbeidsdagen og er ofte mer frustrert når jeg kommer hjem enn jeg var i utgangspunktet.

Den aller beste grunnen til å velge sykkelen som transportmiddel til jobb fremover; hvem i all verden har råd til å kjøre bil lengre når de nye bommene blir satt opp???!!

Nå skal klinikken jeg jobber på flytte. Det vil si at jeg må finne en ny vei å sykle til jobb. Fra å trø til Tjensvoll, må jeg nå finne veien ned til Stavanger sentrum… Ja, ja; slipper ihvertfall bakkene opp mot Åsen… Så fra å sykle den vante ruten, som kun endres av veiarbeid (dvs både titt og ofte…), må jeg lage en ny. Jeg er fra Sandnes og derfor lite kjent i Stavanger. Derfor var jeg meget fornøyd da jeg avtalte med en hyggelig kollega at hun skulle vise meg hvor hun hadde tenkt å sykle for å komme til jobb.

På vei innover den nye flotte veien på Mariero. Eget sykkelfelt, eller kanskje det var for taxi, buss og el-bil? God plass til meg også….
Dette var jammen en ny vei… Veiarbeid overalt, godt å se at bompengene brukes til noe fornuftig…..
Joda; sightseeing på Storhaug er veldig fint og det er mange fine trær og hus, men skulle ikke vi finne klinikken???!!!
Og Stavanger har mange fine gater med brostein. Brostein er IKKE førstevalget når man sykler, det humper noe helt utrolig….
Turen ble så lang at vi måtte legge inn en rastepause. Det ble ikke mye mat på meg, det var kamp om føden og jeg tapte….
Jeg fant tidenes sykkelstativ i Fargegaten, det hadde virkelig passet utforbi huset mitt. Det kledde virkelig min nye el-sykkel…
Det er lenge siden jeg har vært å jollet i Stavanger sentrum en lørdag formiddag. Det anbefales virkelig, byen kokte av folk og liv. Muligens det hadde noe med skipet som lå i havn, det føltes ikke som å være i Norge… Me like….
Finaste Stavanger…. Kjenner at jeg gleder meg veldig til å begynne å jobbe i sentrum!

For å være ærlig så kommer jeg aldri til å velge den ruten hun viste meg…. Den innebar en tunnel og to heftige rundkjøringer hvor jeg nesten ble nedkjørt. Dessuten; er det noe sykling har lært meg, så er det at den kjappeste veien mellom to punkt er en rett linje. Eller var det kanskje i mattetimene på skolen vi lærte det? Når jeg skal på jobb, sykler jeg ikke for kosen sin skyld. Da er det kjappest mulig frem og tilbake. Og det er som regel å følge veien bilene kjører. Hadde det vært lov, er det mulig jeg hadde valgt motorveien, men nå er det Fv44 etter Forus som gjelder.

På vei hjem fulgte vi Gandsfjordruten som unngår det meste av biltrafikken. Og etter at Felleskjøpet sitt anlegg er passert, blir det rett og slett en vakker tur….

Jeg vet at det går finere og roligere sykkelstier til Stavanger enn den jeg har valgt. Men sykkelturen til jobb er det nærmeste jeg kommer risikosport i min alder og med de fysiske begrensningene jeg har. Det å sette meg på sykkelen, skru musikken på full styrke (JA, JEG SYKLER MED MUSIKK I ØRENE…..) og sykle sikksakk mellom busser, lastebiler, varebiler, trailere, nye biler, gamle biler, store biler og små biler… Det er fantastisk og jeg kjenner virkelig at jeg lever.

Det er laget en utrolig flott sykkelsti mellom jernbanelinjen og sjøen fra Hillevåg til Jåttåvågen. Det kan bli en favoritt…
Vaulen badeplass ligger nesten på sykkelstien og selv om det var god plass nå, kan nok dette bli et fast stoppested på varme dager med god tid.
Et stille øyeblikk uten gammel heavy rock i ørene… Allikevel fornøyd 🙂

Ja, jeg vet at det er tryggere med hensyn til trafikken å sykle på fortau og sykkelsti. Men det går seinere og er farligere for helsen min. Dersom du noengang har forsøkt å sykle med litt tempo forbi en gjeng førsteklassinger , vet du at man kan få høyt blodtrykk av mindre. For ikke å snakke om ungdom med blikket på mobiltelefonen, førstegangsmødre med barnevogn som MÅ gå 4 i bredden eller pensjonister som virrer avsted… Jeg har flere ganger vært nær hjerteinfarkt (føles ihvertfall slik…) når jeg passerer alle disse menneskene jeg er livredd for å kjøre på. Så heller risikosport i sykkelfeltet….

Jåttåvågen er også et spennende sted å stoppe med kjøpesenter, kafeer og Viking stadion.
På Hinna er jeg avskrevet med et svært gjerde på ene siden og villastrøk på den andre. Men ingen biler….

Jeg fant ikke MIN vei til Stavanger sentrum. Men det kommer… Jeg skal sykle den flere ganger, prøve noen nye veier og se meg litt rundt. Det gleder jeg meg til, oppdagelsesreise på to hjul. Men det blir nok en dag jeg ikke skal på jobb, det er greit med god tid når man skal utforske. Det er sunt for stressnivået også, tenker jeg. For sykling skal være lykke på to hjul. Frisk luft, god musikk og snille folk som ikke kjører over meg når jeg gamper avsted til en ny arbeidsdag… Og imorgen er det ENDELIG mandag…..og meg og sykkelen er klar.

Ikke visste jeg at det er maks 50 km/t ned Lurahammeren. Jeg må innrømmer jeg har syklet fortere nedover med medvind og hjemlengsel (fordel med speedometer på den nye sykkelen…eller kanskje ikke)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *