Mange har en drøm om å cruise på den endeløse landevei med en feit Harley mellom beina og håret blafrende i vinden, helst på Route 66 i sol og medvind. Dette innlegget handler ikke om det….men det er ikke langt ifra. For dere uinnvidde, er Route 66 den klassiske Main Street of America, som går fra Chicago i øst til Los Angeles i vest. Strekningen er på 4000 kilometer og for mange er veien et ikon over frihet og erkeamerikansk kultur, på lik linje med Coca Cola og rock`n roll. Men det finnes en annen Route, som er både nærmere og billigere.
Det finnes et land i landet og det er ikke Bergen. Det er Listalandet, som er en stor halvøy i Farsund kommune i Vest Agder fylke. Her lever de sitt eget liv, sterkt inspirert av The American Dream. Det er fødestedet til Kjell Elvis, som er den eneste fulltids profesjonelle Elvis-imitator i Skandinavia (i følge Wikipedia) og det sier vel sitt. Jeg er ihuga Elvis fan og har ingenting imot Kjell Elvis, men sliter litt med å forstå hva som er greia her.
Årsaken til de tette bånd mellom området og Amerika er den lange historien med utvandring for å søke jobb og lykke. Sørlandet hadde på 1900 tallet den største utvandringen til USA i hele Norge i forhold til folketallet. Mange av disse kom hjem igjen med tradisjoner, minner og ikke minst ting. Det har gjort Lista spesiell og egenartet; her snakker enkelte sin egen slang med en norsk-amerikansk blanding av ord, her cruiser Buick og Cadillac rundt i gatene samt man kan spise ekte amerikansk hamburger på Dineren. Og de har sin egen berømte highway; Route 8.
Vi valgte å dele turen i to, mest fordi vi trodde den var mye lengre enn det den faktisk var. Første dagen valgte vi å sykle mot Farsund og det ble en interessant tur. Det vi lærte var at Listalandet har samme forhold til sykling som jeg har opplevd at de har i USA. Det er BIL som er tingen; store, fine og raske biler. Sykkel er en nødløsning når man ikke har bil eller bilen ikke virker. Så det var dårlig med sykkelstier. Skilt for syklister var omtrent fraværende og vi var usikre på om vi faktisk var på Route 8 eller om vi var et helt annet sted. Jeg fant et sykkelkart som jeg kjøpte neste dag, men det hjalp oss ikke der og da. Derfor var del en av Route 8 en heller snodig opplevelse.
Hele turen gikk på asfalt og med til dels mye trafikk. Særlig var Fv 43 heftig, kanskje fordi det var fridag, langhelg og mye hytteturister? Bilene kjørte fort, de kjørte tett oppi oss og det føltes utrygt. Det var virkelig bilistene som eide veien og jeg følte meg helst som det berømmelige håret i suppen. Men det sluttet ihvertfall å regne, så noen lyspunkt var det underveis.
Den neste dagen var tiden inne for å sykle del to av åttetallet. Etter en bedre frokost pakket vi og vasket ut hytta. Heldigvis var været mer sørlandsk, det vil si strålende sol. Vi kjørte inn til Vanse og parkerte bilene på en stor og gratis parkeringsplass. Så syklet vi mot Lista fyr. Det ble en mye finere dag på sykkel, noe fordi det var sol og resten fordi det var mindre trafikk.
Lista fyr har vært et lyspunkt siden 1836 og er idag Listalandets mest populære attraksjon. Fyret er 34 meter høyt og dersom du ser syn på de 134 trappene opp til toppen, blir du belønnet med en fantastisk utsikt. Tidligere stod det tre fyrtårn her og fra 1853 til 1873 var Lista landets største fyrstasjon. Men det var arbeidskrevende og derfor ble to av tårnene tatt ned og satt opp andre steder. Fyret var bemannet helt fram til 2003 og er idag fredet som kulturminne. Stedet har i tillegg flere utstillinger, kunstgalleri, fuglestasjon og kafe med en liten butikk. Det er mulig å bestille overnatting, noe som visstnok er populært.
Et annet sted som er kjekt å sykle innom, selv om det ligger noen kilometer utenfor Route 8, er Nordberg Fort. Fortet er et av få tyske kystfort som er bevart i sin opprinnelige form og nok et fredet kulturminne. Det har også en fantastisk utsikt over kysten og det ligger turløyper og et helleristningsfelt like ved. Vi fikk ikke med oss så mye, det flotte formidlingsbygget med kafe, utstillinger og museumsbutikk var stengt. Ikke kom vi inn i de gamle bygningene heller og havtåke og steinkald vind gjorde at vi tok en kjapp runde før vi vendte syklene mot Vanse.
Jeg tror nok aldri at Route 8 på trøsykkel vil oppnå samme popularitet som to Harley hjul på Route 66. Beklager Vanse og Farsund, men da bør det nok tilrettelegges mye bedre for myke trafikanter. Slik turen er nå, passer den best for ekstremsportutøvere med trang til å puste eksos. Ja, det er flatt og lettsyklet men mangel på sykkelsti og tildels mye trafikk gjorde turen mindre kjekk enn den burde være. Selv om det er mye å se, sola skein og fuglene kvitret. Jeg tar nok bilen neste gang «the American way……»
