Great Smoky Mountains er den mest besøkte nasjonalparken i Amerika og ligger fordelt mellom Tennessee og North Carolina. Den består av mye skog, fjell, daler og elver. Det høyeste punktet er Clingmans Dome på 2025 m.o.h, hvor det er mulig å kjøre nesten helt opp. Parken er veldig godt tilrettelagt for turister og det er mange av dem. I 2017 var det over 11,3 millioner mennesker som var på besøk og jeg var en av dem. Mange kommer for naturen og dyrelivet, andre for de mange ulike friluftsaktivitetene som finnes og noen for å besøke de historiske småbrukersamfunnene som er godt tilrettelagte utendørs museum. Jeg ville ha med meg det meste og kjørte parken på kryss og tvers i 4 dager.
Jeg fant en campingplass litt utforbi Cherokee. Det er mulig å campe i selve parken, men det krever tillatelse og må bestilles god tid på forhånd. Så organisert var jeg dessverre ikke, dessuten var teltplassene relativt enkle og noen var langt å gå til. Det hadde nok vært mulig å finne en mer idyllisk campingplass enn den jeg havnet på, men jeg likte meg god der jeg var. Tak over hodet, bokstavelig talt. Varme dusjer og hyggelige mennesker. Så startet jeg å utforske Great Smoky nasjonalpark.
Det var litt tilfeldig at jeg dro til Cataloochee, jeg hadde kjørt feil og endte opp med å bare følge veien. Det ble en fantastisk dag, hvor jeg kjørte rundt på smale, svingete grusveier langt oppi fjellene. Jeg spurte jegere om veien, det eneste jeg traff i skogen var menn med våpen. Veien krysset mange små broer og jeg var glad jeg hadde en skikkelig bil som taklet bushen. Tilslutt kom jeg til en bortgjemt dal, snakk om å gå tilbake i tid….Det var små gårder, kirker og skole, hvor man kunne gå inn i bygningene for å se hvordan livet var for de som bodde her. Jeg fant ut at det bodde ca 1200 mennesker i dalen i 1910 og de levde hovedsaklig av jordbruk og jaktturister. Dalen var rik på dyreliv, jeg så elk, rev, ville kalkuner og mye ekorn. Men det var helst bjørn jeg var interessert i å se….
Jeg tok turen opp til Clingmans Dome, det høyeste fjellet i parken. Det var ikke det mest fantastiske fjellturen jeg har hatt, sikkert fordi det knapt kan kalles en fjelltur. Det går bilvei nesten helt opp, med en svær parkeringsplass og en kombinert bygning med turistkontor og souvenirshop samt toaletter. Det var fullt av folk og det var tydelig at dette var et populært sted. Jeg gikk i kø ca 800 meterne til selve toppen, på en bratt asfaltert vei. Fantastisk utsikt, selv om det var overskyet. I klarvær skal det være mulig å se til syv stater fra utkikkstårnet. Det fikk ikke jeg….
Det er mange forskjellige turer man kan gå i parken. Jeg gikk ikke de lengste eller tyngste, men Oconaluftee River Trail ble nesten litt for kort. Her fulgte jeg elven på en god grusvei sammen med andre turister, joggere, hunder med eiere og mange andre. Det var et fint sted, men jeg følte meg litt malplassert med tursekk og fornuftige fjellsko. Turen gikk inn til Cherokee og noen grelle turistfeller langs veien. Her fantes både kasino og fornøyelsesparker, ikke helt noe for meg. Da jeg kom tilbake til startstedet tok jeg heller en runde på museumsområdet. Men det var en varm dag, så det ble nesten for varmt å være turist….
Ikke så langt fra campingen hvor jeg bodde, lå det et turområde som var kjent for alle fossene sine. Jeg måtte bare dra opp dit for å se om det stemmer at alt er mye større i USA…. Det kan jeg avkrefte når det gjelder disse fossene, hjemme hadde de ikke engang blitt kalt foss. Men stedet var vakkert og en fin plass å tilbringe en lørdagskveld. Jeg ruslet rundt på de forskjellige stiene; med navn som Juney Whank Falls og Indian Creek Loop var det en fornøyelse å fantasere om hvor navnet kommer fra. Mange drar til Deep Creek for å tube; dvs flyte nedover elven på svære baderinger. Det var til tider fullt i elven, men underholdende å se på.
Jeg hadde en hel dag i Cades Cove, som jeg vil tippe er det mest besøkte stedet i Great Smoky Mountains. Ihvertfall den dagen jeg var her…. Det er en vid dal omgitt av grønnkledde fjell og man kjører en runde på en enveiskjørt vei. Det er mange steder å stoppe, men tildels trangt å parkere. Her besøker man også de gamle gårdene, kirkene, skole og mølle. Det sies også å være det stedet hvor man har størst sjanse for å se ville dyr. Jeg fikk se bjørn, tre stykker. Men det var helt tilfeldig. Jeg stod i bilkø og forstod ikke helt hvorfor alle hadde stoppet, før jeg fikk se bjørnene krysse veien. Det var veldig stas… Ellers var det en slitsom dag med alle folkene og all kjøringen, selv om stedet var nydelig.
Dette var mitt første besøk i en amerikansk nasjonalpark og jeg ble veldig begeistret. Parken var godt tilrettelagt med besøksenter i utkanten hvor man kunne få mye informasjon om hva man kunne se og hvor man kunne dra. Jeg opplevde at det var enkelte forskjeller fra nasjonalparker hjemme, slik som strengere regler på å campe og hvor man kunne gå. Dessuten var det ikke lov til å ha med seg hund ut på stiene; blant annet for å skåne de ville dyrene, unngå støy og skjerme de som var redde for hunder. Det opplevde jeg som snodig. Men ellers syntes jeg det var et makeløst sted…
