Det er et godt kart over området på parkeringsplassen. Det er en relativt stor og gratis parkeringsplass i starten av grusvei, men det var kamp om plassene da jeg dro. Full på fine dager.
Vårlivarden er en gammel klassiker blant turene i Sandnes og området utvides stadig med nye løyper. Toppen er den høyeste mellom Lutsivassdraget og Høgsfjorden med sine 387 m.o.h. og som sagt er det flere måter å komme seg opp til topps. Jeg er mest glad i å gå fra Øvre Hetland, gjennom hyttefeltet og slakt oppover til man møter stien fra Myrland. Så går det ganske bratt oppover langs skråningen til man står oppe ved varden. Så går jeg bratt ned på «baksiden», forbi jordene til Vårli gård, oppover til jeg møter stien tilbake til Øvre Hetland. Løypen er godt skiltet og merket, men enkelte steder er det veldig bratt og steinete.
Turen starter på god grusvei inn gjennom hyttefeltet.Man passerer flere små bunnfrosne vann innover og foreløbig er det lite som minner om vår…Frost gjør at det er godt å gå der hvor det vanligvis er veldig sølete men is gjør at det er vanskelig å holde seg på beina. Alltid e de någe….Jeg hadde stien, skogen og morgensola helt for meg selv.Når man møter stien fra Myrland, åpner landskapet seg opp og man får en fin utsikt med seg videre.Vårlivarden og Myrland samt dalstrøka innafor…..Det var strålende påskesol og ingen vind da jeg nærmet meg toppen.God utsikt innover fjordane.Då er det siste innspurt mot toppen.Då kan eg skryte av at eg har hatt snø onna beinå eg åg i påsken… 🙂Endelig oppe… og kan nyte utsikt og litt vann.Fjell, fjell og fjell i alle retninger…. Så mange fjell, så lite tid….Vårlivarden sett fra «baksiden» på vei nedover.Det går bratt nedover og jeg synes nesten det er verre å gå ned enn opp.Man kommer inn i skog igjen litt lengre nede, det er en fordel, da har man noen greiner å henge i….Nok en gang; nedturen er steinete og BRATT.Etter å ha overlevd nedturen (datt bare en gang..) får man en fin tur i utkanten av eiendommen Vårli.Jeg fant et fint lunsj tre hvor det var varmt å sitte i solen.Det kjekkeste med tur i påsken er at matboksen blir mer spennende av alle middagsrestene… Kalkun med agurk, druer, ananas og fetaost….Etter mat var det kort vei opp til der hvor stien deler seg og jeg tok samme veien tilbake til Øvre Hetland.
Jeg startet turen tidlig og møtte ingen før jeg kom til toppen. Det er mange som velger å gå fra Myrland og bratt opp, slik at jeg traff mange da jeg var på vei nedover. Turen er populær både hos unge og eldre, to og firbeinte. Den er ikke tyngre enn at de fleste klarer å komme seg til toppen, selv om jeg har blitt beskyldt for drapsforsøk da jeg dro en utrent ungdom med meg fra Myrland og opp. Heldigvis for meg var toppen skjult av tåke, slik at han ikke var klar over hvor langt det EGENTLIG var opp. Men opp kom han… På en dag som idag er turen en fantastisk opplevelse med en imponerende utsikt over Ryfylke og Stavanger med omegn. Selv om våren virker langt unna…..
