Vinjakula, eller var det Gloppenuten?

Det var blått i blått oppover fjellsiden da vi var der.

Dette er en tur for deg som liker å gå oppover. Det er egentlig en eneste lang oppoverbakke, men det finnes mange lyspunkt underveis. Særlig dersom du går turen i blåbærsesongen, da er det gode muligheter for å finne mye bær. Ellers kan du muligens treffe både sauer og geiter som beiter i skråningene så lett som ingenting. Dessuten vil du få en fantastisk utsikt jo høyere opp du kommer og dette er virkelig norsk natur på sitt beste. No ser eg atter slike fjell osv osv…

Denne gjengen traff vi i starten av turen, de var lette til beins….

Det er flere steder å starte fra, men det kjekkeste er absolutt å kombinere turen med en overnatting eller to i hytte på Veen Gards camping. Fantastisk sted, både for små og store barn. Dersom du ikke vil overnatte, er det lettest å kjøre hit med egen bil og parkere ved grustaket, hvor det er tilrettelagt en stor avgiftsbelagt parkeringsplass. Der finner du en informasjonstavle og det er som regel god plass. Turen starter med å gå mot gards campingen og videre mot grishuset. Så går du videre på traktorvei og det begynner ganske raskt å gå oppover. Det fortsetter det egentlig med til du er på toppen…..

I starten går turen gjennom skog, senere over tregrensen med stein på stein på stein.
Det er noen småvann på vei oppover og flere bekker hvor det er mulig å fylle mer vann.

Vinjakula er den høyeste toppen i Bjerkreim og rager 907 meter over havet. Starter du på Veen, må du gå omtrent alle. Dette er altså ikke turen for deg som er lite vant med å gå i fjellet, har dårlige knær eller ønsker en rolig tur. Det er ca 2 1/2 -3 timer med effekt gåing før du er opp ved den imponerende varden og kan nyte den storslagne utsikten. Nedturen går raskere og alt i alt er turen ca 12,6 km. Dersom du går effektivt og fort, regnes turen til å ta 4,5 time. Vi brukte omtrent det doble, det gikk mange timer med på å spise blåbær. Løypen er godt merket med rødt og enkelte skilt hvor stien deler seg. Du kan ta flere avstikker fra løypen for å komme på andre topper, som Bjøllefjellet eller Fossliknuten.

Det er mye fjell å beundre.
Vi hadde vekslende sensommervær, det er værhardt når man kommer høyere opp.

Vår tur startet som sagt på fredagen med overnatting i ei campinghytte på Veen. Planen var å starte tidlig, men det er utrolig hvor fort tiden går om morgenen. Men endelig var vi avgårde, været var fint og sekken pakket. Det varte ikke lenge før vi startet å gå oppover, men det er en god vei å gå på. Gjennom skog gikk vi oppover på vestsiden av fjellet. Det varte ikke lenge før vi ble klar over hvor mye blåbær som vokste innover skogen og da sporte vi fort av. Dessuten hadde vi dagen foran oss og mye å snakke om.

Når man begynner å nærme seg toppen, blir det mer blankskurte berg å gå på.
Det står en imponerende varde på toppen.

Men vi var ikke kommet for kun å spise blåbær, så vi steig sakte oppover. Det var en tung tur. men absolutt verd turen. Stien var god å følge og da vi kom ut av skogen åpnet det seg en utrolig utsikt. Vi kunne se noen småvann og mange, mange topper. Det var et sted hvor det var vanskelig å komme opp, det var klatring og svært bratt. Mulig at det var kun oss som hadde problemer der, men vi vurderte faktisk å snu. Ved hjelp av hverandre kom vi oss opp og resten gikk greit. Det var ikke et veldig folksomt område og de få vi traff var usedvanlig spreke. Målet deres var «fort opp og fort ned…» Alltid en smule de-motiverende å treffe de som bare MÅ fortelle hvor kort tid de har brukt opp til toppen…. Men hver sin tur, vi hadde det absolutt ikke travelt.

Det er en fantastisk utsikt og bratte fjellsider….
Meget glad og fornøyd over å ha kommet opp…..

Vi spiste nisten på toppen og brukte lang tid for å beundre utsikten. Jeg hadde veldig lyst til å se ned i Gloppedalsura, den ligger nemlig nedenfor de stupbratte fjellsidene. Men det er ikke mulig å se ned i dalen. Istedet kan man se mot sør og vest hvor man har utsikt ut over store deler av Bjerkreim kommune. Det var frisk vind på toppen, men vi hadde oppholdsvær hele turen. Det er nok tur hvor det kan være greit å ha fint vær og sjekke hvor lenge snøen ligger i fjellet før man går. Tilbaketuren går samme vei, så det er ingen rundtur. Det beste med å gå nedover er at man virkelig kan nyte den flotte utsikten. Vi brukte som sagt lang tid og det begynte å bli mørkt før vi var tilbake i bilen. Fantastisk stemningsfullt. Når det gjelder Gloppenuten, så har mitt hode bare bestemt seg for at Vinjakula heter Gloppenuten. Så det er vanskelig å fortelle hvor vi var, jeg er usikker på om det faktisk er et sted som heter Gloppenuten…. Annet enn i mitt hode, jeg vet ihvertfall hvor det er….. Så dersom du vil gå denne turen, gå mot Vinjakula og ikke Gloppenuten. Anbefales virkelig til alle spreke og mindre spreke.

Vi brukte laaang tid på turen, så det ble en trolsk avslutning i tussmørket.
Knoll og Tott på vei oppover, meget avslørende med blå lepper og tenner….

2 kommentarer til «Vinjakula, eller var det Gloppenuten?»

  1. Du er ei dame etter mitt hode altså!! Vi bruker også goood tid oppover. Det er jo ikke fjellrally vi driver med. Man må ta seg tid til å nyte turen 🙂 Vi har tenkt å gå dit i sommer. Men fra andre siden. Litt lenger tur men sparer mange høydemeter ?

Legg igjen en kommentar til Karin Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *