Luftetur eller Kunsten å unngå husarbeid.

Noen dager bestemmer jeg meg for å være effektiv. Det har kanskje vært travelt på jobb eller med alle de andre ting jeg bruker tiden min til. Husarbeidet har hopet seg opp og noe må gjøres. Jeg har vært flink og laget liste over alt jeg må gjøre, den er kjempelang. Vaske, brette og rydde klær. Tørke støv og støvsuge. Vaske bad, do, gang og alle andre rom hvor hund og katt har lagt igjen hår. Det er selvsagt hele huset.

Dessuten burde jeg rydde loftet og kjelleren, boden og garasjen. For ikke å snakke om alle skapene som det velter ting ut av hver gang jeg åpner dem. Og jeg burde seriøst vaske kjøleskapet og kaste alt som er gått ut på dato eller det som ingen kommer til å spise uansett. Fryseboksen må tines og sorteres, det er bokser oppi der som ikke har sett dagens lys på mange år og hvor innholdet ikke er gjenkjennelig. Dette har blitt utsatt altfor lenge og jeg kjenner at idag er dagen til å få det gjort.

Men først kaffe. Når jeg er ferdig med det, er solen kommet opp og jeg ser at jeg kan sette vindusvask på listen også. Det er nesten umulig å se ut, men jeg greier å skimte at det er en usedvanlig vakker morgen. Helt stille, ingen vind. Det er såpass uvanlig her jeg bor at jeg tenker at det må jo være et tegn. Hvor ofte har vi sånne flotte dager i februar uten regn eller vind? Det kribler i hele kroppen etter å komme meg ut for å nyte solen. Arbeidslysten har helt forlatt meg selv om listen ligger foran øynene mine.

Med et sukk starter jeg med å ta ut av oppvaskmaskinen. Da ringer telefonen og jeg blir invitert med ut på tur. Med ett er listen kastet og jeg hører meg selv juble ja takk. Glemt er vaskebøtte og støvsuger, kost og klut dyttes raskt inn i skapet igjen. Frem med termos og jeg dukker ned i fryseboksen på jakt etter de sunne kanelbollene jeg bakte engang i fjor. Det tar meg nøyaktig like lang tid å bli klar som det jeg hadde tenkt å bruke på å vaske badet.

Turen ble ikke lang. Det ble ruslet rolig og pausen var muligens lengre enn det vi gikk. Men det var fantastisk ute. Lyset, den klare luften, roen i skogen…. Jeg ofret ikke en tanke på at jeg kanskje burde ha valgt husarbeidet. Dessuten får en mye energi av frisk luft og bevegelse. Listen var hjemme i bosset og kunne tas frem igjen. Og husarbeidet venter alltid på meg, det er ikke som om det forsvinner av seg selv….. En mer opplagt og energisk meg som faktisk kanskje får unna det meste av det som jeg har planlagt. Ikke en sur og gretten meg som daffer rundt i huset og ikke kommer i gang med noe fordi jeg har mest lyst til å dra på tur istedet. Så det ble en Ole Brumdag: Ja takk, begge deler.