Rideferie i Polen.

Ingen tvil, hest er best…..

Jeg har en datter og en søster som driver med hest og med en fortid selv som hestegal stalljente var jeg veldig nysgjerrig på å dra på rideferie. Det var mitt lille barn som kom med ideen først og jeg var ikke vanskelig å overtale. Jeg husket opplevelsen og roen det gav å være ett med disse svære gampene ute i naturen og hadde lyst til å oppleve det igjen. At det var mange år siden jeg hadde bedrevet seriøs ridning tok jeg som en utfordring. Turen ble bestilt gjennom et dansk firma, Hippo Tours, som arrangerer rideferier i hele verden. At valget falt på Polen var en kombinasjon av pris og tilgjengelighet. Det var mulig å velge turer hvor man red fra sted til sted, turer hvor man bodde på et sted og red på dagsturer samt rideleirer. Vi valgte en uke på pensjonat, hvor det var 6 dager med riding, ca 3 timer pr dag. For meg som knapt hadde sittet på hest de siste 25 årene tenkte jeg at det burde holde.

Krakow er en fantastisk by med mye gammel historie.

Vi måtte selv ordne med flybilletter og siden min søster aldri hadde vært i Krakow, fant vi ut at å ha 3 dager til sightseeing var en fin start på turen. Vi leide en leilighet i Kazimierz, som er det jødiske kvartalet. Med sine synagoger, gravplasser og kirker antok jeg at det ville være rette stedet for oss. Det er ikke vanskelig å finne billig og bra steder å overnatte i Krakow og byen er fantastisk med sin historie og kultur. Mye er plassert i det historiske sentrum av byen, med Markeds plassen og Wawel slott som noen av høydepunktene.

Jeg har sjelden sett så mange kirker i en by før, fantastiske bygninger overalt.
Siden hest var et tema på turen, MÅTTE vi bare kjøre Askepott vogn. Turen tok en halv time og var absolutt verd pengene.

Mest av alt gikk vi i tre dager. Vi travet gate opp og gate ned. Vi gikk langs elver og over elver. Det var kirker, slott, katedral, grotter, forhistoriske monumenter, shoppingsenter, butikker, smale gater og brede gater. Jeg er sikker på at vi gikk flere mil til dagen, utrolig når man bestemmer seg for å se ALT. Det var mye å lære, jeg lærte at man får bot for å gå over gaten i fotgjengerfeltene på rødt lys. Det var noe jeg hadde stusset over, hvor disiplinerte alle var til å ventet på grønn mann. Selv i de gatene eller tidspunktene hvor det ikke var en bil i mils omkrets, stod unge og gamle og ventet tålmodig. Saftige bøter var grunnen til det. Ellers brukte vi en hel dag for å utforske Krakows jødiske historie; vi besøkte Schindlers fabrikk, flere synagoger og områder som var knyttet opp til andre verdenskrig. En heller begredelig dag, selv om vi droppet Auschwitz. Mona og meg hadde vært der tidligere og det er ikke et sted man trenger å besøke mer enn en gang i livet.

Byen sett fra Krakus Mound, et forhistorisk monument. 
Mye av områdene vi kjørte gjennom på vei til fjellene var heller grått og vått.

Men endelig var dagen kommet for å gjøre det vi egentlig kom for, HEST. Vi ble hentet i minibuss og kjørt til Pieniny fjellene. Dette er et fjellområdet som ligger ca 10 mil syd for Krakow og hører til både Polen og Slovakia. Naturen består av mye granskog og blomsterenger med fjelltopper av kalkstein og dolomitt formasjoner. Høyeste toppen er på 1050 m.o.h og området er kjent som et eldorado for naturopplevelser både sommer og vinter. Vi skulle bo på et gjestehus utforbi en liten landsby som het Jaworki, berømt for sine tre naturreservat og en musikkklubb vi aldri så. Det var ca 20 minutter å gå ned til stallen og videre 10 minutter inn til sentrum. Med i prisen var sykler, gode offroad, slik at det gikk kjapt å komme seg rundt. Gjesthuset var helt nytt og litt uferdig da vi var der, men reint og med hyggelige eiere.

Gjesthuset hvor vi bodde var stort, nytt og rent.
Vi hadde kun frokost med i prisen, alle andre måltider måtte spises på restaurant nede i landsbyen eller lages på te kjøkkenet i huset vårt. God frokost, selv om polsk geitost var nokså spesiell….

Mest spent var vi på stallen og hestene og der ble vi meget imponert. Stallen var velholdt og det var tydelig at hestene ble tatt godt vare på. Hestene var Malapolski (som for uinnvidde er en stor varmblodshest oppdrettet i Syd Polen) og araberhester. Hestene var vant med å gå i fjellet og det ble forventet at vi som ryttere skulle beherske skritt, trav og galopp. De to drevne rytterne så veldig frem til ca 18 timer i salen på disse dagene, mens jeg hadde som mål å komme meg gjennom uten å falle av eller å skade meg alvorlig. Guiden vår snakket greit engelsk og det var personal som gjorde hestene klar både før og etter turene. Gruppen vår var liten, det var kun oss tre samt Linda fra Sverige.

Hestene var vakre og velstelte så det var tydelig at det var en seriøs stall.
Gjengen klar til avgang.
Lykkelig hestejente på tidenes ferie.

Rideturene var fantastiske. Vi red på stier gjennom skog og over enger. For meg var det mest nærheten til naturen som var den største opplevelsen og jeg opplevde en dyp ro. De andre syntes nok at jeg sinket dem litt, stort sett luntet Metaxa og meg 30 meter bak de andre. Men jeg hang med og overlevde både galopp og hopping over elver. Greit nok at det ikke ble gjort med stil, jeg følte jeg hang som en potetsekk men jeg datt ikke av. Når det gjaldt skader var det verre, ryggen smalt på første ridetur. Men ikke engang smerter kunne ødelegge den opplevelsen det var å ri i dette området. Vi fulgte stier som krysset grensen over til Slovakia og vi havnet i kø bak sauer og gjetere. Det var rådyr og ekorn, masse villblomster og nydelig natur. Lukten av skog, nyslått gress og svett hest fylte nesen og fuglesang fylte ørene. Jeg var faktisk enig med dem som sier hest er lykke på fire bein. 

Ikke de høyeste fjellene, men et vakkert landskap.
Vi vekslet mellom å ri på grusveier og i terreng. Jeg likte meg godt i tett skog, da var tempoet roligere. De andre likte best bånn gass.
Mye skog og enger med stier på kryss og tvers.

Med tre timer riding hver dag var det god tid til å utforske landsbyen og området rundt. Vi tok skiheisen ved Arena Narciarska opp til topps, der var både turløyper og restaurant med is og kaffe. Dette var et sted som muligens var travlere om vinteren, men heller rolig i juli. Vi fulgte en av løypene inn i Gorole Homole naturreservat, som er en 800 meter lang dyp kløft.  Det er tilrettelagt sti med trapper og broer langs Kamionka elven og naturen er frodig med stupbratte kalkstein klipper. Stien deler seg senere og det er mange muligheter. Jeg var nok mest gira på tur, mens enkelte andre (uten å nevne navn) syntes alt over 200 meter var stress.

Jaworki er også kjent for sine gamle tradisjonelle trehytter som visstnok er i ferd med å dø ut andre steder.
Jeg hadde noen timer i Homole naturreservat mens de andre var på langtur til hest.

En annen stor turistattraksjon er en tur på Dunajec elven. Jeg er litt usikker på hva det skal beskrives som; rafting eller båttur, men selv kaller polakkene det for rafting. Det blir også beskrevet som en av de største turistattraksjonene i Europa. men da synes jeg at de tar hardt i….. Uansett var turen inkludert i rideferien vår og vi ble fraktet avsted. Turen starter i Sromowce Wyzne Katy og ender i Szczawnica, en 18 km lang flytetur på treflåter. Det er lange tradisjoner over turene som har blitt arrangert i over 165 år, som blant annet at den som fører flåten må være mann og over 18 år. Vi fløt behagelig gjennom Dunajec kløften og store deler av turen hadde vi Polen på venstre side og Slovakia på høyre. Det var  2 1/2 time rent avstressing, selv om det var mye turister og litt for kommersielt.

Det var en behagelig dag på elven.
Fra flåten hadde vi god utsikt til Pieniny sitt mest berømte fjell, Tre kroner.
Det var bare spesielt utvalgte som fikk føre båtene, det var muligens pga de fine klærne ikke fantes i damestørrelse….

Ellers hadde vi noen turer til Szczawnica, som er et kjent kursted på grensen til Slovakia med 7500 innbyggere. Mest kjent for sitt gunstige klima og helserike mineralkilder, men det er også et kjent vintersportsted. Vi tok taubanen opp på et fjell for å beundre utsikten, spiste pizza og handlet polske favoritter som grillet ost av sau. Jeg unngikk såvidt å bli innlagt på et sanatorium da jeg oppsøkte lege og de som var glade i å handle fikk lastet opp med ulltøfler, utskårne trefigurer, hestebilder og annet turistskrot. Vi følte virkelig at dette var en storby i forhold til landsbygda vi bodde på i Jaworki.

Det ble mye gåing her også, snakk om aktiv ferie…..
Genialt med skiheis om sommeren også, sparte oss for endel skritt.

Etter en uke på landet hadde vi en natt på hotell ved flyplassen før vi dro hjem. Det hadde vært en opplevelsesrik ferie og vi var godt fornøyd. Alle var enige i at det var hestene og ridningen  som var høydepunktet, selv om vi hadde litt forskjellige grunner for å mene det. De to hestegalne trenger jeg vel ikke forklare nærmere, hest er hest, mens for meg var det den intense naturopplevelsen på hesteryggen som jeg sjelden har opplevd liknende til. At jeg ikke falt av var en seier, men når det gjaldt skader ble jeg akuttoperert for prolaps kort tid etter hjemkomst. Men det syntes jeg at det var verd……

Mange gode minner fra naturen i Pieniny fjellene.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *